Lettbent i London

Det er en tøff omstilling å komme hjem etter å ha vært på skikkelig husmortur i fantastiske London. Torsdag til søndag har M og jeg travet gatelangs i denne supermetropolen av historie og opplevelser. Det blir så tydelig for en at man kommer fra et knøttlite land, når man oppholder seg i de virkelige byene. Jeg har knapt vært hjemme et halvt døgn, og savner allerede by-pulsen og mulighetene, lange turer både i løpe- og gangfart, avslappet frokost på Starbucks, butikkene og museene. Deilige morgenløpeturer i Hyde park og langs Themsen, i de mest fantastiske omgivelser.

Morgen på Themsen - på vei mot Tower.

Jeg kunne løpt i timesvis i London, men det er tross alt andre ting å gjøre også - så det ble med én-times-morgenturer i passe tempo for å ta inn alt sammen. Underveis sluker jeg alle tradisjonelle severdigheter før de er overfylt av turister, og får derfor se det hele på en annen måte, helt for meg selv (i alle fall så nær som). I tillegg gjør unektelig morgenlyset, og eventuelt morgensolen, alt enda flottere og vakrere.

Nesten folketomt utenfor Buckingham Palace.

Albert memorial.

I tillegg til alle severdigheter man kan komme over under løpeturer rundt om kring er alle fantastiske bygninger - nye og gamle - med bygningsdetaljer som i seg selv nesten er skulpturer. Jeg elsker det!!


Som seg hør og bør på en skikkelig husmorferie har M og jeg fnist oss igjennom dagene. Med base på et veldig bra hotell, Charing Cross, har vi hatt det meste innen grei rekkevidde til fots. Tilsammen har vi nok gått hver vår maraton, for å ta undergrunnsbanen har ikke vært noe alternativ til å gå. Der nede ser man jo ingenting!

Vi hadde ikke lagt planer for turen, annet enn at vi skulle ha det gøy og hoppet derfor på de mulighetene som fristet underveis. Vi kom tilfeldigvis over et teaterstykke med min desiderte favorittskuespiller James McAvoy og fikk billetter til forestillingen den samme kvelden. Vi var tilogmed så heldige at M og jeg kunne nyte stykket "Three days of rain" generelt og Herr McAvoy spesielt, fra første rad.

Vi hadde hverken hørt om stykket eller forfatteren av stykket før vi oppdaget plakaten ved inngangen til Apollo theatre. Det er mulig vi ga litt feil inntrykk når vi etter å ha fått bekreftet at det var ledige billetter til kveldens forestilling (atpåtil ekstra glade for at det var på første rad) spurte mannen i luken hva stykket handlet om, og om han hadde noe informasjon. Det må innrømmes at forventningene var skyhøye, og at tanken på å være så nær "James" satt oss litt ut resten av dagen. Det ble forøvrig ikke noe bedre etter stykket, for alle forventninger ble innfridd; Et spennende, overraskende og dynamisk stykke, ypperlig satt opp og fantastisk gjennomført av de tre rolleinnehaverne. Må rett og slett finne ut litt mer om denne Richard Greenberg. Og når det gjelder James McAvoy har vi, som to pubertale ungjenter, vært forelsket siden...


"Kjærlighetssorgen" har vi forsøkt å drukne i x flasker rødvin. Om vi klarte å drukne den kan diskuteres, men M og jeg har i alle fall hatt det ufattelig morsomt disse dagene i London. Derfor er det rett og slett litt tungt å være tilbake i gamlelandet i dag. På tross av at det er helt nydelig ute, med vanvittige mengder snø som gnistrer i solskinnet, er hodet mitt fortsatt i London; gatelangs, på café, i butikker og på teater...

J