mandag 22. oktober 2012

Med lette ben og tunge armer

Forsinket start fra Oslo og kraftig motvind gjorde flyturen til Portugal lenger enn beregnet. Den største forskjellen mellom forventet og faktisk flytid oppstod imidlertid som følge av at jeg tok det for gitt at Norge og Portugal ligger i samme tidssone. En times forskjell er ikke mye, men når flyturen totalt blir drøyt halvannen time lenger, 4:45 mot 3:15, føles det ganske lenge allikevel. Bok og magasiner ble slukt, og så var det bare å sitte der da. Vente. Uvant for en rastløs sjel, men sikkert litt sunt, for planen for uka på Springtimes Training Camp er å trene mye.

Jeg ankom Monte Gordo, en liten by på Algarvekysten skarve tre kilometer fra grensen til Spania (hvor tidssonen ER den samme som i Norge), på kvelden i totalt mørke. Det var derfor umulig å avgjøre om det var hav eller ødemark utenfor skyvedørene på hotellrommet (min utfordrede retningssans er stort sett alltid ute å kjøre etter forflytning fra en hotellresepsjon til et hotellrom). Rommet og tilhørende bad er romslig. Litt slitt, men rent og ordentlig. Det holder for meg. Spesielt når rommet har balkong med utsikt over både strand og det store Atlanterhavet – slik dagslyset søndag morgen kunne avsløre.
Definitivt akseptabel utsikt fra hotellrommet.

Men før dagslysbryteren ble slått på, sluttet jeg meg til en overraskende stor bøling treningskledde svensker i resepsjonen. Menn og kvinner fra tjue år og oppover, brorparten mellom 50 og 65 (Friskis & Svettis-temaet denne uken er nok med på å trekke nettopp den aldersgruppen) var klare for action klokken 07:30. De fleste reiser med en venn eller venninne, eller med sin partner. Når man reiser alene ser det i alle fall ut som om alle er sammen med noen. Men det er en inviterende og inkluderende gjeng. Et nikk her. Et smil der. Noen ord eller vennlige spørsmål. Det skal ikke stort til før man føler seg inkludert i gruppen.

På denne tidlige morgenøkten, som går alle dager, kan man velge mellom morgenjogg, stavgang og ”jympa”. Nye ting skal prøves denne uka, men løpeøktene skal jeg ha med meg.

Snakk om kontrast til den siste regnvåte, høstlige løpeturen hjemme bare et døgn tidligere. Det hadde såvidt begynt å lysne da vi løp ut på den uendelig lange stranden, og veldig snart steg solen opp på sitt spektakulære vis, mens bølgene slo inn ved siden av oss på stranden slik at vi av og til måtte hoppe unna. Wow!
Mot soloppgangen, og så tilbake - løpere, stavgåere og gåere.

Det er tungt å løpe på sand, men havet, stranden, den vakre soloppgangen - og det å kunne løpe i shorts igjen - gjorde det til en helt nydelig økt. Etter drøyt seks kilometer var vi tilbake ved startpunktet og ”plankan”, et gulv ute på stranden for utøvelse av alle typer saltreninger og dans.
"Jympan" avslutter, mens løpere og stavgåere venter på neste økt: "Core".

Jeg har sagt at jeg skal bli flinkere til å trene styrke, så når løpeturen var over bar det rett på plankan og tretti minutter core-trening. Ajajaj, dét har denne løperkroppen så godt av. Faren er overhengende for at jeg kommer hjem med flere identifiserbare muskler enn de som var med ned.

Søndagen ble en eneste stor treningsdag. Opplegget er slik at det er mange introduksjonsøkter den første dagen, og dermed en gylden anledning til å få innblikk i hva alle de forskjellige øktene i ukens tettpakkede program er.
Ikke noe problem å fylle dagen med trening...

Jeg hang med på "Smörgåsbords-passet", en time som presenterer saltreningsmulighetene: rørlighet, styrke, afro, fuego, yoga og tøying. Deretter fulgte en times intro på ”skivstång” (vektløfting med stang og skiver), en halvtime latinske rytmer og hoftevrikk i "Fuego" og til sist løping igjen; en mil på gode stier rett i nærheten av hotellet. Det er omlag 200 deltakere her denne uken, instruktørene er fantastisk dyktige og deltakerne ivrige, så det er mange med og veldig sosialt på alle økter.

Konklusjoner jeg har trukket for egen trenings del så langt:
  • Jeg har skrekkelig lite styrke i armene – misforholdet mellom ben og armer er direkte skremmende! Jeg MÅ gjøre noe med dette.
  • Jeg må, må, må, MÅ jobbe med core.
  • Atter en gang har jeg konstatert at saltimer som innebærer koordinasjon mellom armer og bein er gøy, men at det har begrenset treningseffekt ettersom jeg stadig må stoppe opp, studere instruktøren eller de andre i salen og så forsøke å kopiere – akkurat når instruktøren begynner på noe nytt eller legger til et ekstra element. Hjelpes...jeg er virkelig håpløs.
  • Løping er og blir min idrett! Det finnes åpenbart andre morsomme treningsformer også, men det er kun løpingen og dens variasjon i vær og føreforhold, dagsform og intensitet som gjør meg fullstendig lykkelig.
Soloppgangen var dessverre alt vi har sett av solen så langt, men temperaturen er behagelig. Sol eller ei - det er virkelig luksus å få utvide shorts og t-skjortesesongen med en uke!

Janicke

8 kommentarer:

Astrid sa...

Å herregud, for et drømmested! Kan ikke tenke meg noe bedre sted å tilbringe en uke :)

- Hehe, bra det ikke bare er meg som er håpløst lite koordinert ;)

Siri sa...

Dette her må vi få høre mer om!

ania sa...

Skikkelig missunnelig på løping i shorts. Har er det bare 2 grader i dag og jeg løper i short bare på mølle på soveromet

Anne-Brit sa...

Å, dette ser jo bare helt fantastisk herlig ut! Nyt det, tren og kos deg!

Janicke Ekelberg sa...

Ja, her nytes det virkelig. Trenes, sosialiseres og jobbes. (c: Anbefales! (men i morgen og fredag er det meldt regn, regn, regn...)

Guro Eriksen sa...

For et herlig liv du kommer til å få denne uken! Eller, kanskje ikke akkurat herlig er den rette beskrivelsen. Men veldig gøy ihvertfall, med myye å velge mellom! Heaven for treningsglade entusiaster, med andre ord :)

Lille søster sa...

En slik ferie drømmer jeg også om!

Janicke Ekelberg sa...

Jo, et veldig herlig liv har det vært! Selv med jobbingen attåt. Avslutter med lunsj på utecafé - litt vemodig egentlig selv om det blir godt å komme hjem også. (c: