Running with sacrifice

Iskaldt regn, vind og 5 grader den 7. mai - er det rart man får lyst til å holde seg innendørs med en stor "bøtte" engelsk te (Earl Grey med sukker og melk - *nam*)? Men noen ganger tar et indre kontrolltårn over og plutselig står du der i treningstøyet likevel. Slik var det i dag heldigvis. For nå føles det - som alltid - fantastisk godt å ha trent. Det ble til og med ny personlig rekord. Runden er, fra postkassa hjemme, til postkassa hjemme (det virker strengt tatt ganske idiotisk), 10,41 km lang i følge min fantastiske GPS. Det gikk i dag på 50 minutter og 21 sekunder. Tok meg helt ut og lurte et par ganger litt på om jeg måtte spy, men det gikk heldigvis uten den slags ulekkerheter. Som en joggeskoreklame sier:

If you ran
without sacrifice,
congratulations.
You just jogged.

Nei gitt, ingen jogging på meg i dag; Det var rikelig med sacrifice. Forøvrig en ganske morsom reklamekampanje for Pearl Izumi: www.runlikeananimal.com. Barnslig, men morsom. Det er godt for en rimelig gjennomsnittlig tobarnsmamma i forstaden å føle seg litt gal og tøff av og til - sånn mellom matpakkesmøring, klesvask og godnattasanger.


Dette blir en god treningsuke. Tre økter så langt og så blir det bakketrening på lørdag og langkjøring på søndag tenker jeg. Bare fire måneder og 13 dager til Berlin Marathon...

Ja9que

Kontraster

Fra storbyen Berlin, med 3,5 millioner mennesker, enorme mengder monumentale bygninger, åpne plasser og et tettvevd nettverk av gater og stier er kontrasten stor til mitt lille hjemsted som utrolig nok har bystatus; Ski i Ski kommune. I norsk målestokk er ikke Ski, med 12.ooo innbyggere i selve byen og i underkant av 30.000 i kommunen, et spesielt lite sted. Det blir imidlertid nokså sprøtt å bruke samme betegnelse om storbyer som Berlin og småbyer som Ski. Kontrasten er enorm!

Det ble tid til en løpetur til i Berlin før hjemreisen så jeg fikk sett enda mer av bygg, plasser og severdigheter jeg har lyst til å utforske når jeg kommer tilbake neste uke på en fire år forsinket 5-års bryllups-langweekend. Ettersom tiden var begrenset og jeg har mistet enhver tillit til egen retningssans og orienteringsevner fant jeg det best å løpe der hvor man har tydelige punkter å orientere ut i fra (Brandenburger Tor, Siegessäule, hovedgatene igennom og Spree). Solen var ikke å se denne morgenen, men temperaturen var behagelig likevel.

På vei forbi Berlin Zoo

Turen gikk blant annet forbi deler av Berlin Zoo, som forøvrig ser ut som en særdeles flott dyrepark - midt i sentrum. Det er i grunn veldig sjelden det er fare for å bli spyttet på av lamaer når jeg er på løpetur, men i Berlin er det fullt mulig. Heldigvis var de et stykke unna og lot seg ikke affisere av forbipasserende.

Kontraster; Riksdagsbygningen

På nordsiden av Tiergarten løp jeg østover langs Spree og passerte Riksdagsbygningen, som er utrolig flott restaurert, og det omfattende holocaust monumentet. Det skal studeres nærmere neste uke.

Tilbake i mitt lille Ski fortoner omgivelsene seg noe annerledes enn den store, historiske og travle Berlin.

På tross av at jeg i dag løp i sentrale strøk var det knapt folk å se (riktignok forholdsvis tidlig lørdag morgen), og på tross av at jeg har løpt rundt hele "Skibyen" - som knapt er større en Berlins bypark - har jeg ikke sett et eneste bygg som jeg er fristet til å bruke ordet "monumentalt" om. Natur og bondelandskap derimot, det har vi en del av. Ikke så galt det heller når det er badet i gylden morgensol og lett dis.

Om jeg skal konkludere på noe vis, så får det vel være "Ja takk, begge deler". Det er nettopp kontrastene som gjør livet - og løpeturer hjemme og borte - så spennende.

Ja9que

Ich bin ein Berliner!

Lykke! Morgentur i Berlin. Byen er i full blomst og solen skinner fra helblå himmel. Har fått med meg både Brandenburger Tor, Riksdagen, en del av Spree, Tiergarten, Sigessäule - og mye mer - på en drøy time!

Brandenburger Tor, badet i morgensol.

Berlin er en veldig flott by å løpe i! Tiergarten er et naturlig valg - stor park med mange stier og langs Spree så det ut til å være "løpevei" på begge sider gjennom byen. Fantastisk flott!

Spree og Bundeskanlzleramt - gangvei på begge sider.

Selvfølgelig var det også spennende å vite at enkelte deler av det jeg løp i dag skal jeg løpe igjen den 20. september i Berlin Marathon. Hjelp!

Mens min Garmin fikk (og holdt) kontakt med satelittene kjapt, har jeg åpenbart ikke kontakt med satelitter i det hele tatt. Jeg tror virkelig på at kvinner er dårligere til å navigere enn menn. Felles med menn har jeg imidlertid aversjonen mot å spørre noen om hjelp... Siste delen av løpeturen ante jeg at jeg var i nærheten av Den Nordiske ambassaden (hvor jeg giftet meg en varm junidag for 9 år siden) og fikk lyst til å ta en titt. Etter å ha studert det medbrakte kartet nøye ga jeg imidlertid opp, krysset veien og så litt nærmere på bygningen som lå der. Det minnet da veldig om...hmmm...joda, det var baksiden av nettopp den felles nordiske ambassaden.

Den felles Nordiske ambassaden i Berlin.

Et ordentlig hyggelig gjensyn. Men det at den lå der ga meg også et hint om at jeg ikke var helt der jeg hadde tenkt å være ut i fra kartet - og derfra ble det mye navigeringssurr. Takk og lov at jeg har lært av mine tidligere turer i storbyer og har med kart i alle fall. Jeg kom meg omsider tilbake til hotellet - like lykkelig tross mange strafferunder - etter 12,75 km. En perfekt start på dagen!

Ja9que

Den første nedturen; "Og opp igjen!"

2009 har vært et veldig godt treningsår, og jeg gledet meg til påsken hvor planen var å øke formen ytterligere. I stedet ble det motsatt. Lørdagen som innledet påsken kom jeg meg ut i otta, slik at jeg skulle rekke en tur før avreise (som gode nordmenn skulle familien til fjells). Halsen føltes ikke god og ute var luften kjølig og veldig fuktig. Skitt au. "Half woman, half nutter" tenkte jeg - mitt motivasjonsmantra for løpeturer i dårlig vær.

Løpeturen gikk veldig bra: tolv kilometer på 1:03 før klokken åtte. Utover dagen aner jeg at jeg skal straffes for min standhaftighet. Halsen tykner og stemmen begynner å ligne en kråkes. De neste dagene blir stemmen borte. Hals og bryst føles tett, og det er tungt å puste allerede ved mindre anstrengelser. Løping er ikke aktuelt resten av uken. Først lørdag en uke senere kommer jeg meg ut igjen, men det er så tungt så tungt. På tross av forverring igjen drar jeg meg rundt en ny tur dagen etter, og dagen etter. Men da var den stillesittende og godterifylte påsken over. I stedet for en hærlig, treningsintensivert, kondisjons- og styrkebringende påske har formen gått ned (og vekten opp - det kjenner jeg på buksene).

Fire hektiske arbeidsdager og en helgedag senere er jeg ikke videre imponert over meg selv. I går, lørdag, ble det riktignok en tur før frokost sammen med min far og hans kone, men bare skarve syv rolige kilometer. Så, NÅ er det på tide å ta seg sammen! Komme seg opp på hesten igjen før den løper av sted uten meg. Unngå at det jeg har bygget i år ikke raser sammen som et dårlig montert korthus. I dag blir det langtur!

I morgen reiser jeg til Berlin i forbindelse med jobb, og da skal jeg teste deler av høstens store utfordring! Jeg gir meg f**n ikke så lett! Fem før førti, fem før førti, fem før førti... YESS!

J

Au da - der kom våren gitt.

Jeg venter og tenker på og drømmer om og gleder meg til våren. Et par ganger nå har den gitt oss noen smaksprøver; Temperaturen har steget mot to-sifret pluss, fuglene har begynt å øve på sangene sine og snøen smelter mens solen skinner - og varmer! På en løpetur brettet jeg til og med opp ermene!! Hurra!

Herlige vårfornemmelser nytes til fulle, selv om jeg vet at vi vil få opptil flere snøfall og kalde perioder før den virkelig sommer-bringende våren kommer. Inntil nå har jeg forsøkt å få tiden - de frosne, bløte og kalde dagene - til å gå fortere. Når våren endelig, om enn bare så vidt, dukker opp vil jeg umiddelbart sette på bremsene. Dette skal nytes! Gåsunger, hestehov, hvitveis og sprettende blader på bjørk og andre vekster må ikke ha det for travelt. Forventningen om en deilig vår og sommer, at alt ligger foran oss, er det aller beste. Hver lille dose av våren er så fantastisk; smeltende snø som gir snøfrie flekker, lyden av mennesker som kommer ut fra vinterhiene sine igjen, barn med sykler, hoppetau og strikk, den første utepilsen, votter og luer som får ligge hjemme. Nydelig...



Fem før førti
Nå har jeg bestemt meg for my BIG challenge: Innen jeg når den omfangsrike og runde alder av førti skal fem maraton være gjennomført.

New York har jeg allerede. I 2007 slet jeg meg gjennom Manhattan og kom i mål på litt under fire timer. I høst skal jeg ta Berlin. Hmmm, hørest nesten ut som Lonard Cohen: First I took Manhattan, now I'll take Berlin.

De tre siste ser jeg for meg at blir Paris, London og Boston. Sistnevnte krever jo kvalifisering. For en kvinne på min alder (36) betyr det at jeg må løpe Berlin, Paris eller London på under 3:45. Berlin skal visstnok være en rask bane, men noe sier meg at jeg må gjøre en del av jobben selv likevel.

Det kan gå...trur eg.


J

Bli vår! (for pokker)

Nå er jeg så ufattelig lei av å balansere på isklumper, hoppe over vollgraver av smeltevann, småsteppe over islagte fortau og spinne oppover bakker. Jeg har tatt meg selv i nakken, tatt av flere kilo, løpt i all slags vær og på all slags føre med diverse lag klær innerst og ytterst. Jeg er tvunget til å løpe de samme rutene uke etter uke, fordi de er de eneste rutene som er nogenlunde trygge, og fordi skogen for tiden er forbeholdt folk med ski på beina. Sant og si begynner jeg å få et behov for nye varianter av løperunder, og jeg vil ut i skogen og av med klærne...det vil si løpe i shorts og t-shirt.

Noe må man vel betale for å bo i ett av verdens beste land, antar jeg. Vi får tross alt i pose og sekk her oppe, i alle fall om vi skal tro de som forsker på denslags. Ja, vi har det veldig bra. Slik jeg ser det er prisen klimaet. Mange er veldig glad i årstidene, og synes omtrent synd på folk som ikke har årstider som vi har dem. Joda, årstider har sin sjarm - men det er nok et idealisert bilde folk har av årstidene. En slik hyggelig årssirkel som barnebøkene liker å trykke dem:

• Vår - blå himmel, grønne knopper, 17. mai, is, gule blomster
• Sommer - blå himmel, sol, bading, båter, iskrem
• Høst - blå himmel, fargerike trær, barn som hopper i løvet
• Vinter - blå himmel, snø og produkter av snø, ski, jul

I virkeligheten fortoner årstidene seg ganske annerledes:

• Vår - skiftende vær, ganske kjølig, iskald 17. mai (ref 2008 hvor selv den varme ullstakken ikke kunne holde meg varm)
• Sommer - skiftende vær, forholdsvis kjølig, mye regn og vind
• Høst - vått, vått, vått og mørkt mørkt mørkt
• Vinter - vått og iskald og mørkt. Om snøen kommer stiger temperaturen vanligvis over nullen i løpet av 24 timer slik at gårsdagens snømenn ser ut som uformelige klumper før dagen er halvvegs.

Rett skal være rett, vinteren i år har snømessig vært fantastisk. Jeg synes (og det vises på bildene fra tidligere blogginnlegg) at det er utrolig vakkert når naturen dekkes av dette flotte hvite teppe. Men nå er det nok. Vi nærmer oss april, og da vil jeg at våren skal komme. Vi aner allerede små tegn; Det har blitt veldig mye lysere og på vei til toget om morgenen høres fuglekvitter. Jeg suger til meg alt som gir meg den minste lille vårfølelse, og har så smått begynt på å tro at den kommer igjen. Jeg lar meg lure av disse tegnene, år etter år, og blir like skuffet hver gang vinteren vender tilbake. En, to eller tre ganger. Når våren endelig kommer er jeg så redd for å bli skuffet igjen at jeg knapt klarer å glede meg over den.

2009 skiller seg ikke ut sånn sett heller.

I morgen er det meldt store mengder snø. Aaaaaaaargh!

J