Allerede i fjor kjente jeg en viss optimisme da ledelsen i Oslo Maraton inviterte meg til et møte for å utdype innspillene fra blogginnlegget. Det ble en hyggelig og engasjert gjennomgang av alt fra startnummermessen via løyper og oppstilling til medaljer og gaveposer. De har nok hatt mange slike gjennomganger, for Oslo Maraton anno 2015 var virkelig et nytt arrangement.
Tommel opp for Oslo Maraton 2015!
Tommelen er her representert ved fartsholder Einar som ikke ante at det var det
han viste tommelen opp for da bildet ble tatt, men ettersom det er mitt bilde
tar jeg meg uansett friheten til å benytte dette som illustrasjonsbilde. (c:
Med på bildet er også de dyktige fartsholderne på 1:40 og 2:00, Vidar og Stig.
Som deltaker gikk henting av startnummer og gavepose (ikke stor, men alt er bedre enn ingenting) raskt og smertefritt. Det gjorde også organiseringen rundt fartsholderiet. Vi fikk fin og behagelig "uniform" fra Adidas, og god informasjon og service fra både løypesjef Tim og fartsholderkontakten Kristian.
Jeg har hjulpet andre løpere med å holde ønsket fart tidligere, men aldri i et løp. Å skulle ha en form for ansvar for andres gjennomføring i et stort løp som Oslo Maraton gjorde meg smånervøs, så jeg forberedte meg godt.
Jeg hadde planlagt å skrive alle mellomtidene på armen selv.
Pace-tat fra Løpeskjørt.no var en vesentlig bedre løsning. Takk Tone!
Seriøse fartsholdere nøyer seg ikke med én klokke.
Takk til Stian for gode fartsholderråd!
På min egen Garmin 620 hadde jeg skjermbilde med gjeldende tempo "akkurat nå". På Garmin 910, som jeg fikk låne av Löplabbet på Ski (takk Hanne!), hadde jeg tiden - altså hvor lang tid vi hadde brukt fra start. Også på denne klokken la jeg opp felt med gjeldende tempo i tillegg til gjennomsnittstempo for hele distansen.
Jeg benyttet fart "akkurat nå" for å holde rett flyt. Den hopper imidlertid en del avhengig av omgivelsene - bygninger, trær og metallcontainere forstyrrer signalene. Som kontroll sjekket jeg derfor forbrukt tid mot aktuell kilometertid fra pace-tatoveringen ved passering av hver kilometer. Opplegget fungerte strålende, og ettersom det krevde hyppig klokke- og tatoveringsavlesing, samt en dose konsentrasjon, synes jeg løpet var over nesten før det hadde begynt.
Debutantfartsholder - eller pilot - i full konsentrasjon fra start.
Foto: Eve Bergli - Takk for lånet (c;
Stemningen underveis var god og det var mer musikk og liv langs løypa enn tidligere. En ting som dessverre ikke har blitt stort bedre er heiingen fra publikum. Det var stedvis masse folk, men vi kunne like godt vært et gravfølge som passerte. Ettersom jeg hadde rikelig med krefter da vi kom til de folketetteste områdene mot slutten, forsøkte jeg å oppfordre dem til å heie gjennom veiving og roping. Dessverre uten hell. Oh well. Det var verdt forsøket.
Også medaljen hadde fått et løft. Kjempefint med flott Oslo-motiv!
Ved målgang ble den fine medaljen lagt høytidelig rundt halsen min av en vennlig Oslo Maraton-frivillig, og jaggu fikk vi ikke en pose med næring, havrebolle, kanelsnurrer, banan og salt pølsesnacks også. Snakk om forbedring fra i fjor!
Med alle endringer, den nye satsningen og et team av oppriktig engasjerte mennesker som virkelig ønsket å lage fest for løperne, var det ekstra gøy at dagen ble velsignet med fantastisk høstvær. Vel fortjent! Gratulerer så mye til Odd Arne, Tim og resten av gjengen - Oslo har endelig fått et skikkelig hovedstadsmaraton!
FORNØYD TURIST: Veldig hyggelig å ha kollega fra Sverige-kontoret på standen.
Det var første gang Magnus løp i Oslo og han synes Oslo Maraton var et "jättebra lopp"!
Så fort standen på messen var pakket ned, forflyttet tankene seg til den neste hovedsstadsmaratonen i kalenderen. Det er kun én uke igjen til Berlin Marathon.
Den siste langturen med fartsøkninger gikk ikke bra og førte til
akutt selvtillitskollaps - og utslitte ben i været.
Det hjelper heller ikke at det ikke fantes rom for en eneste løpetur hele denne uken før gårsdagens halvmaraton. Tre tapte økter. Hvilken betydning kan det få? Egentlig ikke noe å tenke på; Ingenting å gjøre noe med nå. Målet for uken - frem til søndag - er å følge treningsprogrammet igjen, å hvile og sove så mye som mulig, å bygge opp troen på suksess og å senke skuldrene. Drømmer har blitt til virkelighet før.
Janicke
1 kommentar:
(hei igjen -)
Gledelig å høre at du har hatt en finger med i forbedringen av Oslo Maraton. Målområdet var jo rene festen i år, sammenliknet med tidligere. Nesten så jeg angret at vi hadde middagsreservasjoner. Godt at du også loset 1,54 gjengen inn til mål. Og selvfølgelig.
Lykke til i Berlin!!
Legg inn en kommentar