søndag 5. oktober 2014

Drømmen om Oslo Maraton

Oslo Maraton har utviklet seg enormt de siste årene. Landets største løpsarrangement blir stadig bedre, og det er fantastisk gøy at det favner så bredt. Ikke minst var det et langt steg frem at hele arrangementet ble sendt på tv. Mye er på gang, og ved å gjøre noen vel utvalgte grep kan Oslo Maraton bli en skikkelig løpsfest på linje med de virkelig store arrangementene. Men da må det jobbes målrettet og med rett fokus.

Som spesielt interessert løper, med en rekke deltakelser i store løp internasjonalt, samt noe erfaring med arrangering av løp, mener jeg at potensialet for Oslo Maraton på langt nær er tatt ut. Jeg har tidligere kommentert noe, fra årets utgave i Oslo Marathon Ti for Grete - what if... og i fjorårets Sinnainnlegg. Etter å ha deltatt på en virkelig løpsfest igjen (Berlin) har trangen til å ta Oslo Maraton i nærmere øyesyn vokst. Hva må til for å få Oslo opp på et tilsvarende nivå? I bunn ligger et ønske om at vi også i Norge skal ha et stort og kult løpsarrangement som samler alle typer løpere fra inn- og utland. Når Sverige har klart å bygge opp verdens største halvmaratonløp (Göteborgsvarvet) og verdens største terrengløp (Lidingöloppet) må det da være mulig å bygge opp Oslo Maraton til ett av "must run"-løpene for maratonløpere både nasjonalt og internasjonalt. Eller hva?

Etter min mening ligger det største forbedringspotensialet i å se nærmere på hva løperne synes er viktig og gøy. Og med løperne mener jeg primært mosjonistene. Det er tross alt vi som utgjør den store deltakermassen. Her er noen av områdene jeg mener det bør jobbes mer med for å gjøre Oslo Maraton til et arrangement som løpere bare ha med seg:

Løypa
Det er en kjennsgjerning at Oslo Maraton byr på en kjedelig løype. Det behøver ikke å være helt galt å ha to runder, det fungerer for eksempel i Stockholm, men når løypa flere steder går den samme strekningen frem og tilbake innen runden blir det verre.

Det er krevende å finne gode løyper. Ikke bare skal den ha et egnet start- og målområde, den skal helst ikke være for kupert, gatene må være brede nok, ikke ha for mange brå svinger, det er fint om omgivelsene i alle fall tidvis er hyggelige. Og så er det naturligvis ekstremt viktig at distansen er korrekt.
Løypa i Berlin er merket med tre blå striper. Når den er på plass vet 
Berlin-boerne at årets løp er rett rundt hjørnet.

Start og mål for løypa behøver egentlig ikke å være samme sted som det er nå. Se på for eksempel New York, Boston og London som har A til B løyper. Rundløyper har sine fordeler, men for en totalt sett bedre løype kan A til B være verdt å vurdere.

En stor løypeutfordring er naturligvis behovet for å stenge veier. Det argumentet har vi blitt møtt med i lille Ski også, da det var snakk om å stenge en vei i 20 minutter. Og joda, det kan være utfordrende å stenge veier, men klarer de det i timesvis i New York, London, Stockholm, og en haug av andre steder, burde det være mulig også i Oslo. For ikke å snakke om lille Ski.

For å trekke frem positive ting med dagens løype: Karl Johan mot slottet, og målgang på rådhusplassen, er kult! Passering av barcode og middelalderparken kan også være veldig bra, men kanskje ikke frem og tilbake som nå. Tenk om vi også kunne vært innom Vigelandsparken, og sett flere deler av Oslo...

Liv langs løypa
Dette punktet er relatert til forrige punkt, men det er en såpass viktig komponent at det får et eget punkt; det MÅ bli mer action langs løypa! Selv løp jeg Ti for Grete og fikk dermed ikke sett hvordan livet langs den komplette (halv)maraton-løypa, men langs ti-kilometeren var det spredt. I klassisk norsk stil (når det kommer til løp uten ski på beina) ventet de fleste av de som faktisk stod langs løypa på "sine" og ville ikke bruke opp entusiasme eller stemme på øvrige løpere. Det VAR enkelte hederlige unntak, enkelte steder stod det enkeltpersoner og gjenger som virkelig gjorde sitt for å motivere, men totalt sett blir det for tamt.

Jeg tror dette kan påvirkes, blant annet ved å få (enda) mer musikk og aktivitet langs løypa. I Berlin var knapt rytmene fra musikk ett sted forsvunnet ut av hørbar avstand før man hørte neste. Det var alt fra live band, enkeltartister, trommerekker og beboere med ghettoblasters. Etter tre Berlin Marathon begynner jeg nesten å like Rammstein ettersom det er noen ungdommer som alltid er på plass på balkongen sin med nettopp Rammstein på full styrke. Funker bra! Der det skjer noe kommer det også folk for å se på. Og etterhvert tøer kanskje folk litt opp og heier på alle, ikke bare naboen, søsteren eller kameraten.
Kult med navn på startnummeret! Dette er fra 2012, men det var navn på i år også.

Positivt: Det er supert at det er navn på startnummeret! Det gjør heiingen mye morsommere for tilskuerne. Det er artig å "vekke" slitne løpere fra slitet ved å bruke navnet: "Kom igjen Roar, dette fikser du såååå bra!" Jeg vil også legge til her, selv om det er litt på siden, at alle fantastiske fartsholdere bidrar til god stemning i løypa. De gjør en kjempejobb med å lede og motivere mål-fokuserte løpere!

Gaveposer
Å kalle posen man får sammen med startnummeret i Oslo Maraton for "goodie bag" er på grensen til komisk. Man skulle tro det gikk an å få mye bra innhold (et utvalg passende produktprøver og tilbud) til gaveposer som skal deles ut til en så stor mengde løpere. Det er kanskje ikke viktig for det sportslige, men slike ting bidrar til en generell positiv opplevelse.
Gaveposer pakket til SkiLøpet. Våre gaveposer er FANTASTISKE! (c;

I mange andre maratonløp får man i tillegg en pose med matprøver, frukt og vannflaske rett etter målgang. Ved å dele ut slike matposer slipper man trengselen og kjøret rundt kassene med vannkopper og bananer som løperne i Oslo får meske seg med. Jeg må ta et lite forbehold her; Det kan være at løperne på hel- og halvmaraton kan ha fått noe ved målgang som jeg ikke så.

Dessverre har jeg ikke funnet noe positivt å si om dagens gaveposeløsning i Oslo Maraton...

Medaljene
For mange er medaljer bare skuffefyll, men for like mange er medaljen et stolt bevis på fullføring av et høythengende mål. Å få medaljen lagt om halsen etter å ha kjempet seg gjennom et løp skal være en liten seremoni, også for oss som ikke troner øverst på pallen. Da jeg kom i mål på Ti for Grete var det til dels vanskelig å vite hvem jeg skulle få medaljen av. Det stod flere og delte ut tilsynelatende klin like medaljer, den eneste forskjellen var at distansen var påført med liten skrift.
Gledet meg til å få medalje med Grete Waitz-motiv til samlingen. Fikk en 
som var veldig vanskelig å skille fra medaljene for hel- og halvmaraton.
(Foto til venstre: Groskro på bloggen Groskro's verden)

For meg ble medaljen en dobbelt skuffelse. Ikke bare var den...vel...kjedelig, det var ikke den medaljen jeg trodde man fikk i Ti for Grete. Jeg trodde den skulle ha Grete Waitz-motiv. I ettertid aner det meg at det kun var det første året man fikk den medaljen som jeg var ute etter. Så lenge løpet heter Ti for Grete synes jeg i grunn man kunne fortsatt med en Grete-medalje.

Når det gjelder designen på den medaljen jeg faktisk fikk, så får litt av mine egne tanker rundt den arkiveres under smak og behag. Et generelt forslag er å gjøre den litt mindre reklameaktig og noe mer Oslo-profilert. I dag synes jeg den er et sammensurium av komponenter som ikke helt passer sammen. Hovedsponsoren skal få sin plass på medaljen, men det behøver kanskje ikke være med store fete, skrikende bokstaver på båndet i tillegg til logoen på selve medaljen... Ok, klarte ikke helt å dy meg.

Det som imidlertid er enda viktigere er at det skal være mulig å se hvem som har løpt hva. Det skal være tydelig, ikke bare på gangen til løperen, å se hvem som har løpt den fulle Oslo Maraton-distansen. Altså 42,2 km. De somløper den distansen burde få en riktig så stolt maratonmedalje.

Og nå som jeg er inne på det: Når Oslo Maraton nå heter Oslo Maraton, så bør generelt sett maraton være en større del av det hele. I dag hadde det mest korrekte vært å kalle det Oslo Halvmaraton.

Jeg har mange flere tanker om arrangementet, men  nøyer meg med dette nå. Det er jo ikke "bare bare" å fikse disse tingene, og det finnes argumenter og årsaker til at ting er som de er. Jeg vet dessuten at det er gode krefter som jobber med fortsatt utvikling av Oslo Maraton. Forhåpentligvis er i alle fall enkelte av de nevnte tingene med i planleggingen til neste års fantastiske løpsfest i Oslo.

For egen del blir det aller først ny løpsfest i Chicago neste helg! For en gangs skyld har jeg fått anbefalt å levere inn klesskiftpose selv om hotellet ligger rett ved start og mål. Årsaken er at det er lagt opp til etterfest med musikk, mat- og øltelt bare et par minutters gange fra målstreken. Her samles visstnok løpere fra hele verden foran scenen for å nyte sin "finisher beer" og hvile bena. Det høres strålende ut!
Målgang i Berlin sist helg - Et sted mellom intens lykke og (selvpåført) 
lidelse, men Berlin Marathon er så absolutt en fest av et løpsarrangement.

Jeg hadde trodd at høstens maratonkjør skulle gjøre det vanskeligere å motivere seg til atter en maraton, nummer fire på syv uker. Oppturen i Berlin bidrar nok godt til at det ikke er tilfellet. Innstillingen til å løpe 42,2 kilometer gjennom Chicago er riktig så positiv, og jeg gleder meg som en unge til å få medalje nummer fem av seks i World Marathon Major-samlingen. Hmm, spørs om ikke jeg må be løpeskjørt.no til å lage en egen World Marathon Major-medaljehenger... Tone?

Janicke

14 kommentarer:

Arlina Andersen sa...

Er helt enig med deg her! For et eksempel på en vellykket goodiebag kan jeg trekke fram Holmenstrand maraton - her fikk vi en 3 mndr gratis abonnement på Runner's World. Jeg benyttet meg godt av det og er nå fast abonnent (og jeg tipper at jeg ikke er den eneste). Skjønner at dette er et mindre arrangement enn Oslo, men det må gå an å få *noe* gratis småprøver mtp å eksponere produktene til et så stort publikum??

Jaja, det var dagens hjertesukk! Lykke til med Chicago!

Frk. Løpeskjørt sa...

Det skal du ikke se bort i fra at det går an. :o) Hvordan vil du at den skal se ut?
Kan sjekke om den kan lages, og om du vil, kan du sikkert da til og med få tegne den. :o)

Og nå fikk jeg en idé til hvordan den skal se ut! Kom gjerne med ideer (eller tegning) du også. :o)

Lise sa...

Helt enig med deg! En måte man kunne se hvilken distanse løperne hadde løpt i Oslo var fargen på nummeret (blå: hel, grønn:halv, rød:10). Men synes de kunne kostet på seg forskjellige medaljer.. Lykke til i chicago :-)

Anne-Brit sa...

Goodiebag er alltid populært! Men en gavepose når man kommer i mål synes jeg var en god idè. Jeg så ikke engang at det var bananer til utdeling da jeg kom i mål og var glad jeg hadde med min egen.

Irene sa...

Jeg er så enig med deg i alt du skriver! Jeg løp ogs 10 for Grete og dette er min opplevelse:

1.Utrolig kjedelig å stå helt stille etter få meter i den krappe svingen ut fra start. Det gikk 20-30 sekunder. Alltid litt kø i starten sikkert men dette var da litt i overkant?
2. Savnet mer underholdning underveis
3. I tillegg til kø ved start, var det også kø på oppløpet. Flere måtte stoppe helt opp der også pga svingete løype og mye folk.
4. Gaveposene er ikke det viktigste men NOE kunne man vel fått til?
5. Startpuljene er for store. Jeg startet i 50-59 minutter, og det er ganske stor forskjell fra å løpe mila på 50 minutter til å løpe den på 59.59...

Jeg synes kanskje de bør jobbe aller mest med selve løypa og liv langs løypa. Løypa i seg selv er kjedelig ja, og når det i tillegg blir for smalt og kø ved start og mål, blir opplevelsen ganske så kjip. Men dette gjelder kanskje mest for oss som ikke løper så fort? Samtidig er det vel flest av oss. :-)

Roar Tomter sa...

Herlig Janicke, snart ender du opp som OMs løpsgeneral. Du klarer nok å få skviset inn litt tid til det også. Likte det avsnittet med fartsholderne!! Lykke til i i Chicago, skulle ønske jeg kunne bli med.

Anonym sa...

Veldig mange gode tanker- helt enig Norge har mye å lære. De som er nærmest å klare noe i Norge tror jeg er Bergen City Maraton i slutten av april neste år. Dette kan bli den beste løpsfesten i Norge. På kort tid har arrangementet vokst voldsomt og vil nok vokse videre- Det er en meget bra løype og det er bra med folk og liv langs løypen. Løp denne i år og ble virkelig imponert. Internasjonalt snitt over løpet.

lettbent sa...

Arlina: Ja, jeg vil jo tro at mer er mulig med et såpass stort arrangement. Gavepose virker kanskje som en dum ting å trekke frem, men jeg vet at veldig mange løpere setter pris på det (inklusive meg selv). Og det er jo vi som er kundene. (c; Takk for lykkeønsning for Chicago.

Tone: Spent på hva vi får til. Vil tro det er flere og flere som ønsker seg en slik etter hvert. Har skjønt at det er en del flere som er ute etter "verdensherredømme", hehe.

Lise: Ja, fargekoden på startnummerne er greit for gjennomføringen, men medaljen burde helt klart skilt seg tydeligere ut. Akkurat som Ti for Grete-medaljen burde ha noe med Grete å gjøre.

Anne-Brit: Ja, ikke sant goodiebags er morsomt. Og for maratonløperne spesielt er den etter målgang mye verdt. Jeg har spist mye rart som har fulgt med i den slags poser. I Boston fikk vi blant annet noe blått (sunt) potetgullaktig chips. Husker ikke hva det var, men det gled ned, hehe. Fin måte å få folk til å smake nye, relevante, produkter på. Jeg har forøvrig skjønt at det var minimalt med mat til løperne både underveis og etter løpet. Det er jo faktisk ganske ille.

lettbent sa...

Irene: Jeg er veldig glad jeg sto så langt fremme som jeg gjorde. Synes det gikk tregt der, men skjønte allerede da at det måtte være myyye verre for de lenger bak. Å miste så mye allerede i starten er demotiverende. Det sier seg jo selv at man ikke kan ha en 180-graders sving så tidlig i et løp. Kø før mål (jeg opplevde et par bråbrems selv) er HELT håpløst.

Veldig gode innspill du tar opp, og JA, det er mosjonistene det er flest av - og da ikke supermosjonistene - så man bør så absolutt sørge for at det er hyggelig å løpe også for de som kommer lenger (og lengst) bak.

Roar: Ja, det går sikkert an å skvise inn litt tid til Oslo Maraton også, hehe. Tror muligens jeg er nok Tårnfrid allerede, som svarer på mailhenvendelser og publiserer på jobbens facebookside mens jeg løper... Hadde jeg vært OM-general så hadde jeg i alle fall hyrt inn deg som fartsholder. Tre-timers ballongen på maraton tar vel du glatt nå :cD

Synes forresten godt du kunne vært med til Chicago. Som fartsholder på 3:15? Nå får jeg nøye meg med 3:30, eller 3:45. Vi får se hva bein og hode vil.

lettbent sa...

Anonym: Veldig kult om det er/blir et stort og proft arrangement i Bergen også.

Roar Tomter sa...

Det hadde vært en glede å løpe med 3.15 ballongen i Chicago, da skulle jeg jaget deg inn til solid PB, foret deg med Nugatti tuber underveis og hentet vann på alle drikkestasjonene. 100% ekslusiv service hadde du fått da. Jeg får dra med Springtime en gang, og gjennomføre dette prosjektet tror jeg. Det har du fortjent.

lettbent sa...

DA snakker vi fartsholder da! For en service. Til og med kombinert med Nugatti- og vann-langer!! Du får nesten melde deg på lotteriet til Berlin Marathon 2015. Det blir nok der Chewbaccas hovedmål skal til pers. Da rekker jeg også å trene litt mer for å gjøre meg fortjent til personlig 3:15-fartsholder. Vil nødig skuffe med å møte veggen ved 25 km. Sc:

PS: Lotteriet åpner den 18. oktober på løpets nettside. Og så har jo Springtime noen plasser naturligvis. (c:

Tim sa...

Bra tanker Janicke. Og noterer meg de. Også får vi se hva det blir til i 2015. Mye kan uansett gjøres bedre - selvom ikke alt er mulig da :) Og lykke til i Chicago!!!!

lettbent sa...

Ja, Tim, dette kan bli sååå bra, så det er bare å sikte høyt og se hva som er mulig. Noe i 2015, mer i 2016 (c: Og takk for lykkeønskning for Chicago. Beina er rimelig gufne i dag, så jeg håper de henter seg kjapt.