Det blomstret i Haag - men Haag halvmaraton ble alt annet enn
en dans på ro... blomster (Krokus?)
Mange har påpekt at det neppe kan kalles "total kollaps" når man fullfører en halvmaraton på 1:38, og det kan man vel si. Det er ingen dårlig tid. Men har man trent og siktet mot 1:30 er og blir det åtte minutter for sakte. De fleste vil dog være enig i at åtte minutter for sakte er mye, dersom man har trent for å klare halvmaraton på to timer, eller forsøker å komme under 1:45 og ender på 1:53.
Det er ikke tiden som sådan som er skyld i at jeg for alltid vil tenke på de 21,1 kilometerne gjennom Haag som en kollaps. Det var opplevelsen av at kroppen absolutt ikke ville, og aller mest var det opplevelsen av at hodet - viljen og staheten som trengs for å løpe løp med tidsmål for øyet - glimret så spektakulært med sitt fravær.
I ettertid ser jeg også at jeg tok for lett på distansen. Nervøsiteten i forkant skulle tilsi noe annet, men egentlig så jeg på halvmaraton som et "barneløp" når det kom til forberedelser og restitusjon. Det er kanskje sånt som skjer når man stort sett løper dobbelt så langt. Men akkurat som maraton er mer enn dobbelt så langt som halvmaraton, er halvmaraton mye mer enn bare den første halvdelen av maraton. Og som alltid er det farten som "dreper".
Beina har vært overraskende tunge etter Haag. "Restitusjon etter halvmaraton? Pyttsann" er innstillingen jeg motvillig har måttet bite i meg. Det var ikke noe annet å gjøre enn å erstatte intervalløktene den påfølgende med lettere distanseøkter, eventuelt gjennomføre dem i moderert versjon. Det ser heldigvis ut til å ha vært godt nok for å takle distansen som blir tilbakelagt denne uken på Training Camp i Portugal.
Langtur I - Fin runde med start og mål ved hotellet. Ganske nøyaktig 20 km.
Sammen med en veldig hyggelig gjeng norske og svenske Springtime-reisende nytes sol og varme, nye løpsomgivelser og inspirerende miljø ved Algarvekysten i Portugal. Det har vært nydelige morgenturer på stranden, tøffe terskeløkter og langintervaller, teknikkurs, rolige restitusjonsøkter og fantastiske langturer.
Langtur II - Buss eller bein hjem? Rundt 30 av 100 valgte beina hjem
fra "fjelløkten". Start fra den lille byen Odeleite.
Langtur II bestod av 15 km på fjelløkten i tillegg til de 28 km
tilbake til hotellet. Nokså kupert, nokså varmt og veldig vakkert!
Godt med kaldt bad (15 grader?) for både skjorte og eier
etter 43 varme kilometer.
Jeg hadde planlagt å være med på flere ting enn løping, men det er litt kinkig å kombinere kontorjobbing og Training Camp. Et eller annet sted må man knipe inn, og for meg er det jo løpingen som teller. En yoga-økt har det dog blitt. Det ble nok den første og den siste...
Mer løping i dag, middag og fest i kveld, enda litt mer løping i morgen, og så bærer det hjemover - med mange nye hyggelige bekjentskaper, ditto mange gode minner fra både trening og annet sosialt samvær og ny ukesdistansepers!
Janicke
7 kommentarer:
Man lærer så lenge man lever! Nye løp venter, og det er læring i alle erfering, både god og 'dårlig'.
Training Camp frister veldig, ser flott ut!
Jeg må si at den "kollaps" kan kanskje ha noe å si med at det var den første konkuransen i år og den første skikkelige turen ute. Det ble slik for meg ifjord. Da løp jeg halvmaraton etter å ha løpt hele vinter for det meste inne (kanskje 1 til 2 turer i uka ut) Det ble kjempetungt for beina. Sselvom man løper ute i vinter det er ikke ren asfalt og jeg tror beina kjenner dette.
De bilder fra Portugal ser helt fantastisk ut. Hadde håpet å vinne denne turen, men ikke denne gangen. Kanskje jeg skal regne med bare meg å begynne å spare til neste år. (kan også ønske meg en Julegave?)
Likte du ikke yoga? Og jeg som hadde så veldig lyst på å prøve. Gidder ikke å melde meg på kurs hvis det er ikke noe for meg. Må merke at jeg sliter på trening må svette for å få frem endorfiner!
Anna: Heldigvis lærer vi - så får vi håpe at vi også kan/husker å dra nytte av den lærdommen. (c: Har hatt en fabelaktig uke her nede. Hjem i kveld - skal forsøke å ta med litt sommerlig vær.
Ania: Du har rett, føste konkurranse medfører nok ekstra mye spenning. Og så er det jo bare slik at det er mange ting som spiller inn. Heldigvis blir det flere muligheter. Yoga var ikke for meg, jeg er for rastløs. Det finnes sikkert mange forskjellige typer yoga-timer, så det kan jo være noen jeg ville likt også - men kommer nok ikke til å bruke tid på å finne frem til dem. Det er begrenset hvor mye tid man har, og den tiden jeg har til trening vil jeg benytte til løping. Vi er nok endorfinister, hehe. Eventuelt supplere litt med styrke (sa hun). (c;
Hei!
Ville bare kommentere ang. yogaen :-)
Det er utrolig viktig å velge "riktig" form, finnes mye rart man bare blir frustrert av. Det høres det ut som det er den dynamiske yogaen dere bør prøve. Selv liker jeg godt Ashtanga yoga, denne er fysisk krevende - og jeg lover deg at du blir både sliten og svett.Hadde ALDRI trodd jeg kom til å like yoga, men ashtanga er topp! Ikke gi opp etter en kjip time :-)
Hei Anna. Ja, det er godt mulig du har rett. Den økten jeg var på var veldig langt fra min type økt - men kanskje er jeg for rastløs av meg også. Det skjer for lite, og jeg skal også legge en del (mye?) av skylden på at jeg er håpløst stiv og sliter med å få det til. Dette hadde jo blitt bedre etter hvert. (c:
På en dynamisk time, skal det vel heller godt gjøres å henge med de første gangene. Men jeg har selv alltid foretrukket "blodsmak"-trening, så ble veldig overrasket over å skikkelig digge det fra første stund. Tror det har noe å gjøre med at du merker at kroppen har godt av det? Og tro meg, var stiv som en stokk sjøl. Man er nødt til å legge fra seg konkurranseinstinktet litt, heller tenke at man gjør det for sin egen del. Så blir følelsen litt som den flytfølelsen ved løping. Ikke runners high, men yoga bliss ;-) tips er å prøve den stamina timen som heter "yoga flyt" på onsdags kveld. Beste tilbudet lokalt.
Legg inn en kommentar