søndag 8. april 2012

Fra to til tre om to

Om to uker er forhåpentligvis det store prosjektet et stort skritt (egentlig mange små) nærmere suksess. Med tre i bagasjen gjenstår bare to for å nå fem maraton før førti. To høres overkommelig ut. Mye mindre enn tre.

To uker, 14 dager, åtte treningsøkter. Ingen langturer. Masse restitusjon. Denne uken skal tre hviledager overholdes og skoene skal bare forflyttes noen-og-førti kilometer. Jeg biter tennene sammen og gjør som programmet befaler. Det lille som er igjen av tro på måloppnåelse blir bare holdt stabilt av nettopp dette; at disse siste ukene er i tråd med et opplegg satt opp av noen som virkelig kan det.

På dagens økt, den aller siste langtur (sist uke var det siste lange langtur), fikk jeg også bøyd og tøyd litt på viljestyrken. Både hode og kropp var tunge fra morgenen av. Hadde jeg ikke avtalt å løpe sammen med SkiLøper Knut er det mulig at turen hadde blitt utsatt en dag. Don't think. Run. Bare å komme seg ut. Det er ikke uvanlig at formen bedrer seg underveis...

Nei, ikke i dag. Hyggelig selskap og fine forhold til tross, jeg var superfornøyd med å ha kommet meg gjennom 25. I alle fall så lenge jeg unnlot å tenke på at dét bare er drøyt halvveis til 42. For tanken dukket jo opp; tenk å våkne opp selve maratondagen og føle seg slik. Slitent hode, bein fylt med alskens tunge ting og kropp som ikke vil.

Men slik kan man ikke tenke! Tankens kraft må ikke undervurderes; Ved å tenke og tro at man vil lykkes økes sannsynligheten for nettopp det, akkurat som man lettere mislykkes dersom man tenker "dette fikser jeg ikke".

Jeg har en teori om at nettopp dette bidro til mine fire ekstra minutter i Berlin. Helt fra startskuddet smalt, og de 40.000 kroppene ble satt i bevegelse, lurte jeg på når jeg ville møte veggen. På hvilken kilometer skulle det bli for tungt og vondt? Fasiten: kilometer 35. Selvoppfyllende profeti?

Visualisering er viktig. 
Fikk tegningen av eldstemor før Berlin. Kan fint gjenbrukes.

Når den fysiske treningen nå trappes ned skal fokus på det mentale treningen trappes tilsvarende opp. Jeg må tro! Jeg må tenke at hele løpet blir bra. Slitsomt og tungt i perioder, definitivt, men kanskje er det ingen vegg. Kanskje er veggen mer som et forheng, eller velsmurte saloon-svingdører.

Fra nå av skal seiersbildet defineres med synsintrykk, følelser, lukter og lyder: Målseilet! Kakofonien av elektroniske pip fra løpernes chiper i dét vi passerer de siste tidregistreingsmattene. Den stabbende overgangen fra løping til gange. Armene i været. Smilende funksjonærer og medalje rundt halsen. Glade jublende mennesker, slitne løpere, gele-ben og en voksende, boblende glede ispedd varm og behagelig ro. Lykken over - og vissheten om - at maraton nummer tre er i boks, sub 3:30.

Janicke

12 kommentarer:

Tim sa...

Du klarer det helt sikkert. Du har jo en tankerekke som noen sikkert vil drepe for :)
Og jeg pøver å tenke det samme. Selvom jeg har sånn ca 48 maraton bak meg - så er det ikke mange av de hvor jeg faktisk har villet å lykkes. Tanker betyr mye - spesielt på maraton. Nytter ikke å løpe 42 km med et hode som er negativt :)

Tror jeg skal lese dette innlegget ditt noen ganger til før søndagen i Rotterdam:)

lettbent sa...

Det er ganske interessant at selv løpere med en haug av maraton bak seg fortsatt har en viss ærefrykt for distansen. Man blir selvfølgelig mer erfaren og kjenner seg selv godt - samtidig vet man aldri (og kan aldri vite) helt. Vi må ha hodet på rett plass enten det er nummer tre eller 49, og uavhengig av målsetninger om tid. Lykke til i Rotterdam!!! Bare seks dager igjen for deg. (c:

Ella sa...

Interessant, kjenner meg igjen selv om jeg trener bare til 10km. Det mentale har mye å si...
Er nysgjerrig på hvor ditt treningsprogram er fra? ;-) lykke til med neste maraton. Du er imponerende!!

Silja sa...

Jeg tror jo at det mentale har ekstremt mye å si, så for meg å lese dette er jo for ren poesi og kunst for øyet å regne! ;-)

Å jeg tror også at det Tim er inne på er MEGET sentralt her, nemlig "å ville lykkes"!

Bruk de siste ukene på å forberede deg mentalt og bruk tiden godt; dette går helt klart veien sin, ikke spor av tvil i min sjel!! Lykke til med siste innspurt ;-)

Anna sa...

Tro kan flytte fjell, uten sammenlikning forøvrig!
Mentalisering er fint, være forberedt på hvilke følelser som kan komme og hvordan du skal takle disse. Visualisere deg selv lett og ledig gjennom Londons gater og finne positive mantra.
Du har det som trengs, og du ønsker det nok. Nå må du bare tillate deg selv å tørre og prøve.
Free your mind, and the rest will follow!

lettbent sa...

Hei Ella, og takk! (c: Det er nok den viktigste lærdommen for meg så langt; "hodet må med". Treningsprogrammet jeg følger er utviklet av Anders Szalkai og ligger på www.marathon.se. Det finnes både i gratis "grunnversjon" og i betalversjon til et par/tre hundrelapper (svenske). Når man betaler for det får man videoer som viser øvelser og generelt mer info. De har programmer for alle distanser og for forskjellige mål. Har fulgt disse de siste årene. Vel verdt en kikk i alle fall. Lykke til med din 10K. Jeg kan grue meg like mye til det som til maraton. Det er jo like tøft, bare over kortere - og mer overkommelig - tid. Selvfølgelig avhengig av ambisjon.

Silja: Tims poeng, som du trekker frem, ville jeg aldri tenkt på før, men det er helt sant - man må virkelig ville lykkes! Det er mye mer enn bare å si (evt skrive) ordene. Det må komme dypt innenifra. Dette er i grunn den aller nyttigste lærdommen å overføre fra løpingen til de andre delene av livet.

Anonym sa...

Nå var det vanskelig å lese siden din med alt det sorte !!

ania sa...

Jeg kan lett sabotere for megselv ved å tenke negative tanker. Man bør alltid se glasset halvfull. Dessutten med din trening og erfaring klarer du det fint jeg har virkelig tro på deg !!!

Frk. Løpeskjørt sa...

3.30 sitter denne gangen, og gjør det ikke det, så kommer du deg uansett gjennom maraton nr 3! Bare det er imponerende!

Ole Arne sa...

Inspirerende og lese, selv om jeg bare skal jogge min 4. halv maraton. Du skriver så "fengende". Kjenner meg igjen i mange ting her, og en ting er sikkert, du må ville lykkes. Med all din mengde med trening, planlegging og erfaring går dette helt sikkert veien. Etter to uker med restitusjon og ned trapping av mengde trening, tror jeg du kommer til og "flomme" over av energi og lyst til og lykkes.
Sub 3:30 er ikke noe problem, dette går veien :-)))

Trudes trening sa...

Det siste avsnittet tar jeg bølgen for. Så sant, så sant. Få ting som kan måle seg med det du beskriver. Og visualisering er vesentlig, hjelper meg mye. Jeg tenker hele tiden at jeg skal løpe åtte fem-kilometre, da høres 42 km ikke uoverkommelig ut. Masse lykke til i nedtrappingsfasen. Iflg Bakken har jeg fire økter igjen, men i mitt hode er det fem og da blir det fem:-)

lettbent sa...

Anonym: alt det sorte? Det sorte i bildet i bakgrunnen da eller? ser greit ut hos meg, men jeg har stor skjerm...

Ania: Glasset ER halvfullt! Det hjelper å være bevisst på hvordan man tenker. Synes jeg er i god utvikling i så måte nå - livredd men optimistisk, hehe. Takk!

Tone: Jeg vil under 3:30 - men vet at det ikke er undergang om jeg ikke fikser det. 3 av 5 er viktigere, tross alt. Har både Stockholm og Oslo i "bakhånd" dersom det ikke går veien i London. Men jeg skal klare det i London altså! (c;

Ole Arne: Takk for tilliten og "skriveros" - settes stor pris på! Selvtilliten går opp og ned, men totalt sett oppadgående. Glad for at jeg har halvannen uke å bygge opp overskudd, men jeg gleder meg! 3:30 er definitivt målet - og da er det vel bare å gjøre det da... (just do it). Din 4. halvmaraton er da ikke "bare" - tenk hvor mange som aldri har løpt en eneste en. Lykke til! (c:

Trude: Jeg har alltid tenkt på visualisering som en litt corny, flau greie, men må innrømme at det har noe for seg. Jeg kjenner at redusert trening nå er riktig. Har ikke tenkt over at jeg er øm i beina når jeg går ned trapper generelt, men her om dagen ble jeg overrasket over hvor lett det gikk. Tror det har sammenheng med treningsmengde gitt, hehe. Nå er det bare å ta de siste øktene, ikke overdrive og visualisere opplevelsen. Jeg gleder meg sånn til å løpe langs Themsen!!