søndag 19. februar 2012

Motvilje og gamle meritter

Det er enormt mye jeg ikke vet om løping. På den annen side har jeg sanket informasjon og erfaringer gjennom samtaler, bøker, blader, nett, trening og løp de siste årene, og innehar i dag mye mer kunnskap enn før. Derfor vet jeg at man har gode og mindre gode løpeperioder, og at selv en latterlig høy dørstokkmil ikke er uovervinnelig.

Januar var komplett dørstokkmil-fri. Jeg ville helst løpe hver dag. Februar er (foreløpig) en helt annen historie...

Langtur lørdag morgen. Virkelig lang langtur på 30 kilometer. Helst mer.

Allerede før jeg kikket ut vinduet for å sjekke været strittet alle kroppens celler imot. Etter gardinløftingen...vel, det behøver ikke å utdypes nærmere. Motvillig ble treningstøyet plukket frem. Forsøk på mantra-motivasjon - Don't think, run - falt til stengrunn. Frokost med mann og barn, en raus kopp te og den røde, myke morgenkåpen virket absurd mye hyggeligere enn kilometer etter kilometer til fots i vind og sludd. I flere minutter stod jeg apatisk med sokkene som ble delt ut på Hytteplanmila i hendene (forøvrig overraskende gode).
Skeptisk vurdering av dørstokkmilas dimensjoner.

For å gjøre en lengre historie litt kortere; det ble løpetur. Lørdagslangturen er tross alt en SkiLøperne-løpetur. Det var allerede andre tightskledde på plass i sentrum da klokken bikket 08:30. Iskalde nåler pisket oss i ansiket langs slush-dekkede veier. Vi kjempet oss frem. Bak svisjende vindusviskere ante vi rare blikk: "Gærninger..." eller kanskje "Idioter!"

Løpelykken holdt seg unna både før og under dagens økt, men vel hjemme føltes de skarve 15 kilometerne - knapt halvparten av planlagt distanse - som en gylden seier. Den gode, varme løpelykken meldte seg omsider da en lørdagstykk avisbunke ble plukket ut av postkassa, og vissheten om at en tur som nesten ikke ble løpt faktisk var gjennomført.

Nå må det graves i gode minner for å gjenopprette lysten. Det er noe med februar som tærer. Selv uten ordentlig vinter blir vinteren for lang og motivasjonslageret er brukt opp. Jeg har tidligere lovt å vise bilder fra Kina når jeg fikk dem, så for å holde ord (og kanskje motivere meg selv); Retur til november og Xi'an Citywall Marathon:
Tomas fra Running Sweden og meg i våre 4XL t-shirts:
Lykkelig uvitende (eller...i alle fall delvis) om slitet som lå foran oss.

Endelig i mål, ny pers og løpe-gjennom-målseil-glede.

Eh...kan noen fortelle meg hva det står på dette skiltet som
jeg må holde frem, og hvilken vei jeg skal holde det?
(Det står visstnok "nummer åtte" - men hvem vet egentlig...)

Premieutdeling til full musikk med diplom og sjekk, 
ekstremt flokete hår og treningsdress i størrelse XL
utenpå løpeskjørt. Najs!

Å bli feiret for åttendeplassen og sunget for av Mr. Dong
var i grunn ganske fint det også.


Opplevelser som dette er definitivt verdt forsering av selv den tøffeste dørstokkmil!

Janicke

23 kommentarer:

Lille søster sa...

Artige bilder!
Noen ganger er det virkelig vanskelig å mobilisere den store løpe- eller treningsgleden. Du får den helt sikkert tilbake veldig snart!
15 km er jo egentlig kjempelangt!

lettbent sa...

Den kommer nok tilbake - det hjalp litt å kikke på disse bildene og lese litt løpeblogger. (c:

Mia sa...

Noen ganger er det hard å komme i gang! Spesielt morgentreninger, der været ikke er så alt for fint. Morsomt løpeskjørt:) Og gøy å ha slike turer å se tilbake på når motivasjonen skranter - tenker meg at halvmaraton i Kina var fantastisk spennende!

ania sa...

Nå når jeg iikke kabn løpe (pga hofta) er motivasjon på topp. Jeg skal aldri furte før trening mer. Men alt med måte. !5 km istedenfor 30, likevel ganske mye å en tur ute!!!
Finne bilder forresten. sikkert gode minner også

ania sa...

Janicke
Jeg har akkuratt lest meg til på bloggen din at du en gang slet med slimpose bettenelse i hoftye. akkuratt det samme jeg sliter med nå. Hvor lenge måtte du ta løpefri? er det noe annet enn å ikke løpe jeg kan gjøre for å bli skadefri? Rekker jeg å trene meg opp til 2.juni? Masse spørsmål, men jeg trenger virkelig råd
ania420@gmail.com

lettbent sa...

Mia: Ja, morgener er tøffere enn ellers - men det pleier å gå når jeg har bestemt meg på forhånd. Men, men. Halvmaraton i Kina var en stooor opplevelse! (c:

Ania: Så kjedelig med problem-hofte!! Jeg tenkte som deg angående å aldri skulle furte før trening da kneet mitt var plagsomt før jul, men vi mennesker glemmer fort. Må minne meg på det nå... Betennelsen i slimpose i hofte var egendiagnostikk (som jeg fremdeles tror var korrekt) og på den tiden tok jeg det som et komplett nederlag uten å konsultere proffene. Jeg løp ikke på et halvt år - men hadde jeg gjort noe aktivt i steden for å sette meg ned og sture ville det sikkert vært håndtert på en måned eller to. I dag ville jeg sporenstreks kontaktet fysioterapeuten min på NIMI. Vet ikke hvordan behandlingen er, men det ville ikke forundre meg om du hadde fått noen nåler på triggerpunkter, massasje, tøyeøvelser og instruksjon om hvor mye/langt du kan løpe. Noen bruker jo slik Kinesotape også. Mitt råd: oppsøk hjelp med en gang. Da tror jeg du er kan løpe igjen veldig snart! Lykke til!!

Unknown sa...

Dørstokkmila er helt sikkert lengst i februar. Det er noe med denne måneden, altså.

Men: I går løp jeg uten hodelykt selv om klokka nærmet seg 18 da jeg var ferdig. Og på fredag gikk jeg på ski bare med supertrøye og vest. Så dette er midlertidig. Håper jeg.

Det virker jo som at du er god på å gjøre dørstokkmila så kort som mulig, så hvis du har noen tips, tar jeg gjerne et innlegg om hvordan man kommer seg ut tidlig om morgenen, for eksempel.

Astrid sa...

For en opplevelse! Morsomme bilder!

Jeg synes det er helt pyton å løpe om vinteren, rett og slett. Savner våren utrolig mye akkurat når det gjelder løpingen... Men vi gjør hva vi kan - du kutter ned til 15 km og jeg kutter ned til 5. Bedre enn ingenting :)

Peder Guldbjørnsen sa...

Tøfft å løpe i sånt vær..Jeg bruker tredemølla når det er som mest ufyselig.I vinter har det blitt mye inneløping bl.annet på grunn av skade(Piriformis)Mølla er snillere med kroppen,en uteløping på vinter med is og snø

lettbent sa...

Siri: Ja, det er noe med denne måneden. Selv med reiseavbrekk, og selv om den er årets korteste virker den som årets lengste! Men du har rett, det er noe på gang - supertrøye og vest, det er et sikkert vårtegn!

Trodde jeg hadde fått grep om dørstokkmila nå, men den overrasker stadig. Dørstokkinnlegg er en god idé, takk for tipset. (c:

Astrid: Så du er enig i at vinteren er verre enn sommersol? (c: Jeg har vært innstilt på å komme igjennom vinteren løpende, og det gjør jeg jo, men med litt mindre glede enn jeg hadde håpet.

Peder: Ofte kan jeg synes det er kult å løpe i "drittvær", men den lørdagsturen var bare tung og trist. Eneste som gjorde den levelig var at jeg ikke løp alene. Mølle er nok et bedre valg, men langtur på mølle blir litt kjedelig. Kjører stort sett kvalitet der - men så langt i år har jeg faktisk bare løpt ute. Kanskje det er nøkkelen, å ta i bruk mølla av og til igjen... God idé! Fikk faktisk lyst til å løpe nå. (c:

Piriformis virker som veldig ødeleggende for løpingen (kjapp sjekk på Wikipedia). Er det noe man kan bli kvitt?

Peder sa...

Mye tøying og alternativ trening(spinning.bl annet)Det som tok knekte dritten til slutt var 2-3uker på betennelsesdempende..Går veldig bra nå,men jeg bruker mølla til forholdene er perfekt ute...Vil gjerne ha noen uteøkter før 25,mars i alle fall.Da er det 21 km i Fredrikstad,og der skal det løpes uansett!!

Peder sa...

Og obs.Janicke...Den hyppigste årsaken til piriformis er overbelastning over tid(for mye løping med andre ord.Har registrert at du løper mye,,:)

lettbent sa...

Sikkert lurt å være forsiktig - dette føret er en utfordring, men ser at det er en fordel med uteøkter før årets første løp. Det er ikke mange løp (antakelig finnes også det) som går på mølle. (c:

Hadde/har også tenkt til å løpe Fredrikstad, men ser ut til at det må vike for bursdagsfeiring... Noen ganger må familien komme først.

Har begynt å frykte skader nå, det er så mye man kan pådra seg. Men, bortsett fra å være litt bevisst på hvordan man trener kan man aldri sikre seg. Ett overtramp er alt som skal til... Forsøker å være litt klok (men det er ikke så lett, hehe).

Endorfinlykke sa...

Ania og jeg har oppskriften, du må løpe på deg en skade, da fyker motivasjonen til topps og ingen lykke er større enn løpelykken! (Jeg er så utrolig misunnelig på dere som faktisk kan løpe nå, uten vondt noe sted, selv i pøsregn eller 20 minus!)

Jeg lo høyt av XL-dress utenpå løpeskjørt, smilet ditt som er litt stivt og ukomfortabelt :) Fantastisk!

Endorfinlykke sa...

Hahaha, Mr Dong??!

lettbent sa...

Marit: Man glemmer så fort. Slet med runners knne i november/desember, og bedyret for meg selv nettopp det - at det kneet ville detronisere dørstokkmila en gang for alle. Trodde også det var tilfelle i januar, men så kom februar... Tror det løsnet i går. Endelig en tur som føltes skikkelig bra. Håper du kommer deg i skikkelig tilbake i løpeskoene snart. Det er vanvittig frustrerende å ikke kunne løpe!

Litt stivt smil; veldig usikker, rimelig overveldet og lett ukomfortabel ja, hehe.

Og sangeren heter Mr. Dong. Har nok en annen betydning på kinesisk, men ganske herlig for nordmenn. :cD Visstnok ganske kjent i Kina.

Anonym sa...

Februar er bæsj, enkelt og greit. Men snart er det mars og VÅR, juhuuu!

Etter mange turer i slush, i snø, på is kommer løpergleden fort sammen med mer og mer bar asfalt. Da blir det spennende og se hvilket grunnlag en har klart å opparbeidet seg under vinteren.

/Fortare Anna

lettbent sa...

Anna: Ja, så godt kan det sies: februar er bæsj. (c: Men nå har det faktisk smeltet en del, og de siste to dagene har det vært nesten 100 % restituert løpeglede igjen. Og våren...DET er årshjulets fredag, en deilig tid med enda mer i vente. (c:

Trude sa...

Hodet mitt sier at 1. mars, da er det vår - iallfall er den rett rundt hjørnet, og om en uke skriver vi mars:-) På Vestlandet har vi hatt bare veier for det meste denne vinteren, og i dag var det 7 plussgrader og duskregn da dagens treningsøkt ble unnagjort på ettermiddagen.

Du er en stor inspirasjonskilde i forhold til planlegging og gjennomføring av økter - en ordenlig "stayer". Godt gjort å løpe halvannen mil i drittvær.

lettbent sa...

Jeg er helt enig med hodet ditt; 1. mars er vår. Får alltid en knekk med et ekstra snøfall, men det smelter fort igjen heldigvis. At det er mulig å kjøre kvalitetsøkter ute er sååå herlig!

Det er så hyggelig å kunne inspirere noen, og det blir jo en god sirkel ettersom det inspirerer meg (c:

Angående halvannen mil i drittvær; jeg tror løpere må like å ha det litt jævlig innimellom. Det er bare noe med den mentale treningen på slike økter som man ikke får ellers... Godt å føle at man er litt rå innimellom.

Har jeg sett at du har startet blogg også? (c:

Trude sa...

Ja, det stemmer, flere som spurte, og jeg tenkte hvorfor ikke.... Men ser det er litt i overkant ambisiøst å legge ut noe hver dag, blir vel fort litt like innlegg..

Ellers - 8 pluss og sol i Sandnes i dag og intevalltreninga er ikke langt unna. God helg:-)

lettbent sa...

Blogg er gøy! Gratulerer. (c: Innlegg hver dag er ikke mulig - eller, det vil si, det kommer an på hva slags innlegg man satser på og hvor mye tid man har selvfølgelig. For tiden rekker jeg ikke stort mer enn ett innlegg i uka.

Nydelig med vår! Håper intervalltreninga gikk bra. (c:

Trudes trening sa...

Kjørte 8x4 på intervall, med 1,5 min pause. Varmet godt opp, 3 km og 2 km nedtrapping. Lå rundt 4.20-4.35 på intervallene, ett minutt av dem kanskje litt fortere. Men jeg er kanskje for feig.?? Synes jeg løper fort nok i intervallene, men ser på din fart på 10k at du har under 4.00 i snitt. En vakker dag...!!!:-)