søndag 20. oktober 2013

Hytteplanmila revisited

To år hadde gått. Igjen stod jeg på startstreken på Hytteplanmila, et løp som har eksplodert i antall deltakere. Her finner man en fantastisk blanding av Norges (og Nordens?) aller, aller beste løpere, og det fulle spekteret av mosjonister.

Mens de siste sekundene tikket frem mot start betraktet jeg horden av kjente og ukjente rundt meg. Nervøst trippende og med fjerne blikk som tydelig røpet at for mange var løpet allerede i gang. Om perseforsøk har lukt og lyd, så var det den som kunne kjennes og høres her.

Jeg hadde vært på plass på Hønefoss allerede tre timer før startskuddet brått og ubønnhørlig satt fart på over totusen løpesko-bekledde føtter. Arrangøren anbefalte at man kom tidlig, og med så mange løpere på plass bare måtte jeg benytte muligheten til å markedsføre Springtime og gylden mulighet til å vinne treningsuke i Portugal (ok da, bittelitt reklame her også).

Det er sjelden jeg er på plass så lenge før start på et ti kilometers-løp, men da fikk jeg også ypperlig parkeringsplass, null kø til startnummer-utdelingen og maaaaaasse tid til å skravle. Skravlingen er faktisk alene en grunn til å være med på Hytteplanmila. Stemningen her er usedvanlig god.
SkiLøperne stilte mannsterke. Facebook-oppfordring om å ta på
SkiLøpet-trøya funket ganske så bra. 

Jeg tror nesten at alle løpere jeg kjenner var på Hønefoss denne dagen. Tiden gikk unna på et blunk, og jeg tok meg selv i å håpe at tiden skulle gå tilsvarende "fast forward" under løpet også. Fra jeg så sekskilometermerket, og deretter de påfølgende markeringene på veien mot Hole-hallen ved ankomsten, var det ikke lenger mulig å undertrykke nervene. Herfra måtte det jobbes aktivt med å ikke la nervøsiteten ta overhånd; Lave skuldre, husk å puste, ikke spenn beina. Heldigvis er også skravlings god medisin for å holde tankene på andre ting - selv om persing var et hett tema.
Elisabeth og Nina så ikke veldig nervøse ut.

Mye fart samlet ved ett bord! Jan-Billy, Sportsmanden Frode, Vidar og Svein Arne.
Det må skade eller ulykke til for at disse skal bikke opp på 40-tallet!

Christopher skulle endelig få løpe løp igjen etter lang tid med skade 
(og var en viktig mann for undertegnede denne dagen), og Adelheid har endelig
fått en god løpssesong etter sin langvarige skadeperiode.

Det var ikke BARE jeg som kjente litt på nervene på Hønefoss, 
her illustrert ved Stein-Roger. Helga ser imidlertid veldig avslappet ut. 

Marit hadde også trukket i finstasen. 

Jeg hadde forventet at det skulle bli veldig mye trangere i starten med så mange flere deltakere enn sist, men det tok faktisk ikke lang tid før det var mulig å legge seg i ønsket marsjfart. For min del skulle farten helst ligge på 3:59 hele veien, men den første kilometeren gikk på 3:45. Jeg innså at det kanskje var litt i overkant selv om det går nedover i starten, men hadde bestemt meg for at det skulle kjøres fra start. Ingen regnbuefargede drømmer om negativ splitt. Her var det bare å gi jernet og fortsette så lenge som mulig. Forhåpentligvis hele veien inn.

Det gikk forholdsvis greit å løpe fort, men for å holde 4-blank-fart må det virkelig jobbes. Forholdsvis tidlig, ved fire, fem kilometer innså jeg at sub40 skulle få stå som Chewbacca-mål en stund til. Men pers skulle da gå. Eller?

For å ikke tenke for mye på slitet fokuserte jeg på tingene vi hadde jobbet med på How2Run-kurset jeg deltok på tidligere denne uken: avslappede skuldre, pendle fritt med armene i nittigradersvinkel - og i fartsretningen. Hoftene frem. Det hjelper i grunn godt å fokusere på teknikken.

Folk løp forbi meg, og jeg løp forbi andre. Etterhvert blir lyden av pesing og slit tydelig rundt om. Så sliten er i alle fall ikke jeg, sa jeg oppmuntrende til meg selv. Ved seks kilometersmerket tok jeg igjen Christopher og gled litt forbi, men da jeg litt senere nesten var i ferd med å gi opp perseforsøk, kom han opp på siden av meg og sa at vi skulle kjøre. Jeg hadde lyst til å svare at jeg var for sliten, men tok meg selv i det og forsøkte i stedet å øke farten. Til min store overraskelse svarte beina og et stykke lå vi skulder ved skulder i felles kamp mot klokka.
Å fotografere løpere ved 8,5 kilometer på en 10-kilometer er på grensen til ondskapsfullt... 
Men hva gjør man vel ikke for hyggelige løpsarrangører/fotografer: Smiiil!
(Foto: Tommy Støa)

Etterhvert ség jeg litt fra. Sub40 var langt utenfor rekkevidde, men det kunne fremdeles bli pers. Da Mossjonist-Stian (med kule "I run for beer"-sokker) passerte meg rett før ni kilometer bestemte jeg meg for å ikke slippe ryggen hans for langt unna. Jeg snudde meg noen ganger mot Christopher - husker ikke om jeg sa noe, var forferdelig sliten - men håpet (muligens med telepati-forsøk?) å få ham med. Jeg innså at dersom dette holdt til pers så var han mannen å takke.

Med pipende pust (sjelden erfaring) la jeg ut på den siste sletta. Hundremetere er aldri så lange som når de telles ned mot målgang i ti-kilometersløp. Jeg så på skiltene, deretter på klokka, og deretter på veien frem - og ryggen til Stian - mens jeg forsøkte å regne ut hvor mye tid jeg kom til å trenge inn. Var det nok sekunder til rådighet?

Og så den fæle bakken! Jeg hadde nesten psyket meg ut før jeg kom dit, men da var jeg i alle fall forberedt på at jeg IKKE kom til å se målportalen rett etter svingen, og at bakken er lang. Men sekundene tikket nådeløst avgårde, så her måtte siste rest tas ut. Igjen overrasket beina med å svare da jeg forsøkte å øke farten. Det holdt et stykke oppover, men da målportalen endelig kom til syne var det ikke stort mer å hente. Jeg hørte SkiLøper-Camilla heie og rope, men klarte ikke å se etter hvor hun sto (og jeg tror ikke jeg klarte å smile denne gangen). Det var kun portalen som gjaldt. Den skulle passeres, og så ville jeg finne et sted å legge meg ned. Kanskje til og med i fosterstilling.

Da jeg endelig trykket på stopp-knappen på Garmin viste den 41:27. Skarve seks sekunder raskere enn i 2011. Ikke helt som jeg hadde håpet, men det var tross alt pers. Ny PB brakte ikke de store følelsene denne gangen, men jeg bestemte meg for å være glad. Pers er pers!

Etter noen sekunders tvekroket pusting - vel i mål var ikke lenger behovet for å legge seg ned så sterkt - var skravlingen i full gang igjen. Hvordan hadde løpet gått, hvem hadde perset (veeeldig mange) og hva nå?
Både Knut og Stig perset, men mål om henholdsvis sub40 og sub39 består. 
Jan-Billy var sånn passe fornøyd med sin tid på superraske 36:40.

Bare blide folk: Tom fra Romerike Ultraløperklubb, Marianne fra Treningscamp
og Marit nøt gratis kaffe og boller etter finfine løp. Marianne var kanskje aller
mest fornøyd med å ha slått Ingrid Kristiansen.

Bare å fylle på. Yt og Hytteplan-bolle er ypperlig føde for løpere.

Etter løpet slet jeg en god stund med truende kramper i begge leggene. Ved hvert steg kjentes det ut som om en klo tok et advarende tak øverst bak på leggen. Det var bare å stoppe opp og vente før forsøk på nytt steg. Et par ganger tidligere har jeg opplevd å nesten få krampe etter løp, men aldri over så lang tid. Men så har jeg aldri løpt så fort før heller da, ei heller med så raske og lette sko (Nike Flyknit Racer). Etter å ha sjekket dataene fra løpet ser jeg at jeg var oppe i 180 i puls på slutten. Jeg kommer sjelden opp over 170 ved intervaller, og her løp jeg med det stort sett hele veien. Så da håper jeg at en viss coach er fornøyd med innsatsen...

Fra Hønefoss bar det til rett til Oslo og garderoben på jobben for å dusje og skifte til bryllupsfest. Det var ikke udelt behagelig å skifte fra komfortable løpesko til høye, smale hæler, men det holdt til noen timer dansing.
Neida. Stilte ikke på bryllupsfest med medaljen på. Synes bare den fortjente et bilde. 
Kjempefin medalje som det føltes veldig flott å få etter ti harde kilometer!

Etter atter en natt med kompresjonsstrømpene på er jeg überklar for en real, avslappet koseløpetur i dag. Null stress, ingen flere hårete mål å jage i år. Neste stopp blir New York om to uker og da skal jeg bare kose meg.

Hytteplanmila beholder plassen som norsk favorittløp (anser meg som inhabil til å vurdere SkiLøpet), og Chewbacca-mål 10KSub40 består. Nye forsøk neste år!

Janicke

33 kommentarer:

Adelheid sa...

Neste år, Janicke. Jeg har trua!
Helt utrolig godt gjort at du greide å få til et så bra bilde på 8,5. Respekt! :-D

Morsomt løp og veldig bra arrangert, og neste år skal jeg også kjenne litt på hatet.

Stianlo sa...

Fantastisk bra jobba Janicke. Du ser jo nesten ikke sliten ut på 8,5.. Jeg ser superkonsentrert ut og helt borte hehe. Jeg hadde også et lite ønske om sub 40, men har nok løpt litt for lite i dette tempoet. Neste år, da skal vi henge oss på den rosa ballongen under komme under 39:59!!!

Silja sa...

Herlig ;-) Grattis med PB! Holder med Adelheid: neste år!!! ;-)

Janicke Ekelberg sa...

Adelheid: Neste år SKAL jeg - og jeg er forberedt på å gjøre jobben som må til. Angående bildet så var jeg vel glad for å se Tommy og vite at vi nå nærmet oss mål. (c; Spent på hva du kan utrette neste år nå - bare sørg for å hele skade og bygge videre så går dette veien! Gleder meg til å knive (vennskapelig) med deg! (c:

Janicke Ekelberg sa...

Takk og takk det samme Stian! Jeg påstår at jeg er elendig til å lyve, men akkurat på en del løpebilder ser det ut til at jeg kan det. Fra syv og inn gikk det i grunn bare på vilje. JA!! Neste år skal vi lekende lett passere den rosa ballongen på veien opp mot målportalen, hehe. Eventuelt holde den bak oss hele veien. :cD

Janicke Ekelberg sa...

Silja: Tusen takk. Ikke like mange sekunders PB som du innkasserte, men i riktig retning all the same. Det kunne fort blitt 2 sekunder dårligere enn for to år siden, og DET hadde ikke vært moro. Nyt persen videre! (c:

Anonym sa...

Jeg antar at pulsmåleren din spratt av i begynnelsen av løpet? Det gjør den på meg av og til og viser unormalt høye pulsslag. Din puls lå jo over 250 i begynnelsen :-p

Janicke Ekelberg sa...

På tross av at pulsmåleren hadde sittet på i timesvis så oppdaget jeg ved start at klokka faktisk ikke registrerte pulsen. Jeg hørte det pep til et sted i løpet av den første kilometeren, og da føk den opp på 250 før den korrigerte til reelt nivå (som riktignok også var forholdsvis høyt). Har alltid voldsomme pulsmålinger de første minuttene, selv om jeg fukter måleren. Må bare avskrive de første par km... Deretter stemmer det, tror jeg.

ania sa...

Gratulerer med ny PB når du løper så rask er det 6 sec kjempemye. Under 40 på mila nærmer seg med stormskrit. Og du klarte å dra på bryllupsfest etterpå. Bare dette er en svær bragt.
Jeg angrer så mye at jeg ikke dro på Hytteplanmila. Ifjprd var det håndballcup og fotballcup til barna i år var det det samme, men Kasper spilte i Ringerikshallen i Hønefoss så egentlig kunne jeg godt stilt opp. JEg er så redd de 10kmløp. Synes det er verre enn en maraton fordi jeg må løpe så fort hele veien og det er ubehagelig hele veien (for meg noe rundt 50min). Agh!!!
Og 180i puls er enormt, selv tror jeg klarer å få til 178 som maxpuls.
NÅr det gjelder How2run:::er du fornøydt? Jeg var for sent til det siste kurset i år, men fikk tilbudt å få helt private timer til samme pris når det passer meg. For et service! Bare lurer om det kan virkelig gi så mye som jeg håper på

Janicke Ekelberg sa...

Tusen takk Ania! Hver sekund koster definitivt mer på 10K enn på halvmara, og jeg har jo ikke trent spesifikt mot kortere distanse, så dette får jeg ta fremover. Synd du ikke var med, det er en helt egen stemning på Hytteplan, og løpet er bare en liten stund mellom all skravlingen, hehe. Jeg har bare vært på den første av tre How2Run-timer, men jeg synes det er nyttig. Det å få fokus på de rette tingene, og at noen som virkelig kan det ser på om du gør dem riktig er verdifullt. Jeg har jo lært en del etterhvert, men det gikk et og annet lys opp for meg. Brikker og sammeneheng falt på plass. Nå vet jeg hva jeg skal jobbe med fremover, og det er bra. Håvard Nordgård er dessuten en veldig flink og motiverende instruktør. Privattimer er luksus - slå til sier nå jeg. (c:

Tim sa...

Godt løpt. Det er de såkalte flate løpene som er verst. For da forventes det alltid noe ekstra :)
Nå gjelder det bare å bygge motivasjon for neste år - jeg tror ikke det er noe problem for deg !!!

Astrid sa...

Pers er pers! Og en veldig bra en sådan :) Gratulerer, bra jobba!

Toneklone sa...

Veldig bra! :) Når jeg blir stor skal jeg løpe som deg. (I wish... :oP )

Neste år er sub40 inne. :o)

Anna sa...

Pers er pers! Utrolig raskt, sub 42 eller chewbacca-målet. Helt utopisk for meg faktisk, så ta deg tid til å være stolt, både av tida, men ikke misnt for at du hadde kontrollen og ikke lot de negative tankene slippe til.

Janicke Ekelberg sa...

Tim: Takk. Det er helt sant at de flate løpene er verst. Forventningene er skyhøye, men det koster å løpe bortover også. Motivasjonen er ikke noe problem, resten får vi se på. Foreløpig ved godt mot i alle fall. Gratulerer så mye med supersterkt løp selv.

Astrid: Ja, pers ER pers. Klarer egentlig ikke helt å fatte at jeg faktisk løper en 10K på 41-tallet. Det er langt over hva jeg noen gang hadde trodd.

Tone: Alt er mulig - som skrevet til Astrid: hadde aldri trodd at dette var sannsynlig for meg (og det er nok mange andre som ville tenkt/og tenker det samme). Impossible is nothing! (c;

Anna: Du er definitivt tøff nok Anna, men holder på med andre tøffe ting. Jeg ER stolt av tiden, av fjerdeplassen i klassen på rekordstor Hytteplanmil og 47 av rundt 370 damer. Utrolig egentlig. Og det er sant, jeg sleit bra i går, men jeg tror ikke jeg hatet så veldig mye. Det går stadig fremover. :cD

Leif sa...

Imponerende form, Janicke! PB på 10km kun 3 uker etter maratonpers, gratulerer så mye! Og lykke til fremover mot NYC, det blir en sesongavslutning med stil. Kjenner forresten at lysten til å forsøke New York stadig øker, får se om 2014 blir året for min del...

Anne-Brit sa...

Gratulerer med ny pers! Slutter ikke å la meg imponere over resultatene dine og evnen din til å jobbe fram mot nye mål. Blir spennende å følge løpene dine framover

Sigrunn Askland sa...

Gratulerer med pers! Kjempebra levert, og så kort tid etter maraton! Sub 40 neste år:-)

Marit Haraldsen sa...

Grattis, du er så rask og sterk, ikke minst psykisk! Og alltid like blid og flott på bildene :)

Oh YES, der var jeg sinnsykt klar for boller! 4 stykk sklei rett ned!

Janicke Ekelberg sa...

Leif: Ja, det er jo egentlig ganske kult å ha tatt to perser på såpass kort tid, selv om den første var mye større enn den siste. (c: Med NYC tror jeg vi sier at det blir nok for i år - det vil si Ribbemaraton med Löplabbet 3. juledag er jo godkjent maraton... Jaja, men det er lavterskel. Bare koseløping ut året. Synes absolutt du skal vurdere NY. Skal skrive en ordentlig rapport fra årets løp, så får vi se om det står seg. Det er jo seks år siden jeg løp der.

Anne-Brit: Takk!! (c: Har mange rundt som motiverer - blant annet dere som kommenterer her på bloggen, så da er det fort gjort å bli sulten på mer. Fantastisk å oppleve at man faktisk kan mer enn man selv tror. (c;

Sigrunn: Tusen takk! Skal virkelig prøve meg på sub 40. Det er ikke lett, hver sekund koster, men må jo prøve. (c;

Marit: Er det noen som alltid er like blid og flott på bilder så er det vel du, men takk lell. (c; Boller smakte virkelig fortreffelig etter løping (og før også for den saks skylde, hehe). Luksus å få spise så mange man vil! 14 dager igjen...

Lise B sa...

Gratulerer med ny pers! :-) Ergrer meg over at jeg ikke fikk stilt opp selv, pga. skade. Du som har testet sko; hva slags sko anbefaler du for vinterløping? Har tenkt å kjøpe et par nye joggesko med pigg, men vil gjerne ha et par med god gripeevne + god demping - uten pigg også.

Ingalill. sa...

Yay, jeg skal også løpe som deg nr jeg blir stor, og bli like fin på bilder. Trodde et øyeblikk at det flotte kjolebildet var tatt rett etter løpet, men pustet lettet ut da jeg fikk med meg at det faktisk var både noen timer og dusj imellom.
Tjikka, tjikka eller
chewbacca
(, er det som denne hillbilly sangen, chew tobacco
, chew tobacco - spit.)

Gratulerer med persen!

Janicke Ekelberg sa...

Lise: Tusen takk! Veldig synd at du ikke fikk vært med, men skade skal man ta på alvor. Det blir flere muligheter. Det er vel liten tvil om at Hytteplanmila blir arrangert også neste år. (c;

Så langt har jeg ikke løpt med "ordentlige" piggsko. Sist vinter synes jeg i grunn aldri det var behov her på Østlandet. De foregående årene løp jeg med et gammelt skopar som jeg hadde fått pigget opp på Löplabbet for en rimelig penge. Har også løpt med brodder utenpå skoene - mange løper jo med YaxTrax, jeg har ikke testet dem. Uansett føles både monterte pigger og brodder litt tryggere enn å løpe uten ekstra sikring når det er isete og glatt, selv om man alltid må være forsiktig uansett.

Når det gjelder demping så vil jo den stort sett bli dårlig når det er kaldt. Skoene blir harde. Er spent på å teste Adidas Boost'ene i vinter. Dempingen der skal visstnok holde seg myk også i kulde. Vet imidlertid ikke hvordan grepet blir.

Er det litt snø har jeg av og til løpt med terrengsko, eller i det minste valgt sko med grovere mønster i sålen, men stort sett bruker jeg de skoene jeg har. Har vært fristet til å teste vinterpiggsko, men har ikke gjort det foreløpig.

Antar at jeg kommer til å pigge opp et par sko på Löplabbet og se an hvordan sesongen utvikler seg. Det varierer jo en del, og jeg gidder ikke bruke forholdsvis mye penger på sko jeg bare kan bruke noen få ganger i løpet av sesongen.

Bare å prøve seg frem. (c:

Ingalill: Hehe, joda, det var både noen timer, en dusj og et lag sminkings mellom der gitt. Chew tobacco...kanskje det hjelper på farten? Er det lovlig dop? Spørs om det ikke motarbeider heldige bilder da men. Sort tobakk som renner ned rundt munnen... Hjelper ikke å smile til fotografen med gule, tobakkflekkede tenner antar jeg. :cD

Vidar sa...

Det ble pers, ja. Gratulerer:)
Alltid en fest å være med på Hytteplanmila, og det er imponerende mange raske 10km-løpere på plass der.
Misunner deg New York i november. Blir ikke helt det samme på Jessheim.....:)

Janicke Ekelberg sa...

Ja, det skal nå engang tas nye bestetider på Hytteplanmila. Det er naturligvis ikke noe man kan "bestille", men mulighetene er jo eksepsjonelt gode der. Vannvittig mange gode løpere på plass. Tenkte på det da vi løp av gårde fra start: Himla mange folk foran. Det bidrar jo til å trekke opp farten i seg selv.

Gleder meg skikkelig til å løpe New York nå som jeg er litt mer maraton-erfaren. Heftig første gang, men ser ikke bort fra at det blir vel så heftig nå som jeg kan nyte det rundt i større grad. Skal definitivt ikke møte veggen ved 20K denne gangen...

Jessheim er noe ganske annet, hehe, men det har vel sin sjarm. Skal være med der et år også, bare for å ha gjort det. (c:

Anonym sa...

Imponerende tid! Løp selv, men tiden min vitnet om betraktelig dårligere form i år en i fjorårets løp. Bare å jobbe videre :-) Ha en fin dag!

Trudes trening sa...

Jeg synes det jo er en sykt bra tid, selv strever jeg jo med de siste sekundene til sub45:-)

Nesten så jeg får lyst til å dra til Hønefoss for å løpe, ser jo veldig kjekt ut:-)

Janicke Ekelberg sa...

Anonym: Takk! Det er jo en god tid - hadde aldri trodd jeg skulle se 41-tallet, men mye vil ha mer... Stå på, så blir tiden bedre neste år igjen. (c:

Trude: Forundrer meg ikke om du kommer deg godt under 45 også snart. Du trener jo så bra. Hytteplan er absolutt en god grunn til å reise til Hønefoss. Skal gjøre det jeg kan for at det blir fast årlig stopp der for egen del i alle fall.

Mia sa...

Godt jobbet med pers (pers ER pers)! Og godt jobbet med å se så fresh og blid ut etter 8,5 harde kilometrer - neste år har du garantert sub40-en inne.

Janicke Ekelberg sa...

Pers ER virkelig pers - det er helt sant. Man skal glede seg over alle små skritt som tross alt går i riktig retning. Neste år gir jeg meg ikke før jeg klarer målet. Får bare delta i flere 10K-løp da. Trygt og lett å si nå - når sesongen er langt unna, hehe (c:

marianne sa...

Du slutter aldri å imponere! The sky is the limit for deg - eller verdensherredømme, som du selv definerer det :-) Digger dine hårete mål og henger meg bare sååå på mål 2 og 3. Neste år!! Skal la meg inspirere av deg framover, Janicke. Fortsatt. Stå på! Og det gjør du jo til de grader :-)

marianne sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Janicke Ekelberg sa...

Marianne: Sender den kommentaren din i retur. (c: Vi klarer disse målene neste år, bare vi ikke bruker opp alle krefter på å løpe laaaangt da. (c; Stå på du også - Jeg gleder meg til fortsatt vennskapelig kniving!