søndag 18. september 2011

Verdifull støtte fra sidelinjen

Å bli heiet på kan gi en utslitt løper akkurat det som skal til for at han eller hun klarer å karre seg enda noen meter. I maratonløypa i New York fikk man stadig høre at man så bra ut. Langt ut i løpet, da selv de mest selvbevisste hadde gitt slipp på enhver tanke om eget utseende løy publikum: ”Looking good!”, ”You´re great!” og etter hvert ”You´re almost there!” Ved førti-kilometers merket virker det ikke nødvendigvis som man er ”nesten der”. I den utslitte løpers hode kan de to siste kilometerne ses som en maraton i seg selv. Da er det godt å bli løyet for. 

Alle heiarop er verdifulle, men den mest effektfulle heiingen er den som retter seg mot enkeltpersoner. Det er lite som jekker opp motivasjonen og viljestyrken mer enn at noen roper ut til akkurat deg blant horden av løpere. Å høre sitt eget navn, eller noen som heier på norsk, er helt nydelig.Jeg fikk gåsehud da Tone i kommentar til forrige innlegg skrev at hun hadde opplevd en norsk heiagjeng som sang ”Alt for Norge” i Berlin i fjor. Hvilken boost!

I New York var det mange som klistret en sportstapebit med navnet skrevet med sprittusj på brystet. Publikum var med på notene, og for løperen betyr det ingenting at uttalen av navnet er helt på jordet og enkelte ganger nær umulig å identifisere seg med; Den positive energien er uansett gull verd! For den støttende tilskuer er gjerne belønningen et øyeblikks takknemlig blikk-kontakt og ofte et smil. Det er i alle fall min erfaring, både som løper i New York, og som tilskuer i Berlin de siste to årene.

Derfor vil jeg ha navn og flagg på skjorta neste søndag.
 
Hvit med sorte bokstaver, eller sort med hvite bokstaver?
(stryke-på-bokstaver og -flagg fås kjøpt hos Panduro) 

Først var jeg usikker på om jeg skulle ta den sorte favoritt-trøya fra Nike, eller om jeg skulle gå for den hvite SkiLøperne-trøya. Valget falt ganske snart på den sorte ettersom den, med lang glidelås i front, gir mulighet for noe temperaturjustering. Frem til i går var det meldt 19 til 23 plussgrader og knallsol i Berlin den 25. september. I dag har værvarslerne ombestemt seg og melder om 20 grader og regn. Jeg vet at enkelte vil foretrekke det siste (eller hva Astrid?), men jeg håper på at vi får litt solgløtt. Det er mer fest over det liksom. Men til syvende og sist må vi – som alltid – ta det været vi får.
Point of no return - får stryke på de første fire også...

   JANI  CKE: Dyp glidelås til glede og besvær for en med langt navn. 

Den store ulempen med å stryke navnet på trøya - spesielt på favoritt-trøya - er at det ikke blir like naturlig å velge den utenom løp. Jeg har ikke stort behov for heiarop, hverken generelle eller personlige, på treningsturer i Ski-traktene. Vel, vel. De som ser meg jevnlig synes antakelig jeg er litt merkelig fra før. Navn og flagg på brystet (og etterhvert kanskje også Vibram FiveFingers på føttene) gjør ikke stort fra eller til. Eventuelt blir dette Maratontrøya med stor M. Jeg kan unne meg en identisk til treningsformål.

På dette tidspunktet neste søndag er løpet i gang. Jeg er klar, men først skal de siste treningsøktene tas:

  • 11 kilometer distanse/tempo i dag
  • Kortintervaller - 8 x 200 meter, totalt 7 km, på tirsdag
  • 12 kilometer morgenjogg torsdag
  • 3 - 5 kilometer lett jogg i Tiergarten lørdag morgen


Dagens økt tas sammen med SkiLøper-Knut Olav og, en av Skis store løperprofiler, Jan Billy Aas, som sikter litt høyere enn meg: femti maraton før tredveårsdagen neste år. Han har 44 av dem bak seg.

Janicke

7 kommentarer:

Astrid sa...

Så fin t-skjorta di ble! På Panduro Karl Johan hadde de ikke strykebokstaver, det hadde de visst sluttet med - men jeg fikk tak i flagg, stoffmaling og "klisjeer" som det så fint heter, så her blir det hobbyverksted i dag... ;) Som seg hør og bør en ekte nordmann har jeg noen ganger tenkt at jeg kommer til å føle meg teit med navn på brystet - her kommer jeg liksom, hei på meg! - men har bestemt meg for å gi beng i de tankene der - jeg vil bli heiet på! :-)

Pfff, jeg har ikke noe stort ønske om regn, bare temperaturen holder seg under 20 grader skal jeg unne deg litt sol ;)

Janicke sa...

Det blir sikkert fint med klisjeer også. Kan tenke meg at du er flink til slikt (c: Kjenner også litt på dette med å "stikke seg frem" med navn på skjorta - men velger å ignorere alle slike tanker. Jeg synes det bare er kult når andre gjør det. Dessuten er det lov å føle seg litt som en stjerne når man er deltaker på slike arrangementer. 40.0000 stjerner er ganske flott egentlig.

Anne Mette Lie sa...

Kreativt og kjempesmart! Lykke til i Berlin! :-)

Toneklone sa...

Kjempesmart! Jeg laget også egne "utenlands-tskjorter" til Mossjonistene med navn og flagg på, på Spreadshirt. Veldig kjekt. :o)

Masse lykke til i Berlin! Og med innspurten.

Anne-Brit sa...

Lykke til med oppladningen(les:nedtrapping) og med løpet!

Janicke sa...

Takk for all god støtte igjen - det er veldig godt, også før start. (c:

Toneklone: kult med Spreadshirt. Har de tekniske trøyer også?

Toneklone sa...

Jepp, det er nettopp det de har. :o) Vår trøye kan ses her: http://mossjonistene.spreadshirt.no/mossjonistene-stian-m-flagg-A17161170/customize/color/2

Det blir jo litt totalsum siden det blir med moms, toll og tollgebyr, men.