lørdag 5. februar 2011

Mitt første skirenn

Nei, dette er ikke overskriften fra et gammelt barnefotoalbum med gulaktige bilder, men ferske opplevelser fra i dag. Skigåing var mildt sagt ikke en favorittaktivitet da jeg var barn, det var noe jeg motvillig bega meg ut på fordi jeg fikk beskjed om det. Først etter fylte tredve har det blitt mer interessant, og det store gjennombruddet kom egentlig i fjor: Omsider synes jeg det er ganske gøy!

Da en bekjent utfordret meg til å gå Holmenkollen skimaraton bet jeg på. Egentlig var det den "ordentlige" distansen jeg skulle gå, men den ble raskt fulltegnet. Litt lettet, og med æren nogenlunde i behold, meldte jeg meg på 23-kilometeren i stedet. 

Nervøsiteten som vanligvis rammmer meg med intens styrke før løp var komplett fraværende før dagens renn Jeg skulle ta det som en trimtur og hadde ingen anelse om hva slags tid jeg burde sikte mot. Inntil 2,5 timer må da vel være godkjent. Mer? Det er mye oppover i starten. Hvor mye ekstra tid går med der? Så skal valget av smøring klaffe med føret. Og smøring var egentlig den første - og kanskje største- utfordringen.
Nye bekjentskap.

Jeg har alltid latt andre ta seg av smøring av ski. Vanligvis liker jeg den type utfordring, men akkurat her har jeg villig latt andre ta ansvar for min skiopplevelse. Det var ingen hjelp å få denne gangen, så i går sjekket jeg nettsidene til Swix - selve synonymet for skismøring - og tok en tur i sportsbutikken.

Det er mulig at det å sjekke smøretips på Swix' sider er litt "bukken og havresekken" men de må da vite best? 

Glidesmøring hoppet jeg glatt (no pun intended) over. Feste er viktigst. Swix' råd for Holmenkollen skimaratons tidlige startende var:
- Rubbepapir korningsgrad 100 for å rubbe opp sålen
- Ett lag VG35 grunnvoks
- Ett Tynt lag VR30 blå
- Ett ti to lag VR40 blå
- To lag VR50 fiolett
- Ett til to lag VR45 på toppen

I tillegg anbefalte de å ta med VR60 og VR70 for eventuell påføring underveis. 

Ja, da har de i alle fall sikret seg godt salg, det er jo nesten hele skalaen. I tillegg anbefaler de gjennomgående VR smøring som koster over to ganger så mye som vanlig V-voks. 

Opptelling: 6-8 lag voks. Er det rart jeg har valgt løping som hobby? Så mye styr som man potensielt kan bomme fullstendig med. Vel, vel, en skiløper må gjøre det en skiløper må. Første punkt var å rengjøre skiene for gammel smøring. 

Det stod på "base cleaneren" at den var irriterende, men jeg trodde det var for huden, og ikke fordi den fungerte så dårlig. Det var omtrent da jeg oppdaget skrapen jeg hadde lagt frem. Ah. Skrape bort gammel smøring. Det lød kjent. Etter det fugerte sålerenseren ypperlig. 

Med ren såle skulle festesonen rubbes opp. Hvor stor er egentlig festesonen? Et kjapt søk på nett ga svaret: "prøv deg frem". Vel, too late. På siden smørjebua fant jeg en bedre løsning - i alle fall i forhold til tiden jeg hadde til rådighet og gikk for den.

Voks på. Ett lag grunnvoks og så blå 30. Husket at jeg har fått råd om å bruke hardere voks i bunn fra annet hold, så det virker bra. Deretter fikk de stå litt ute før jeg gjøv løs på ett til to lag 40 (blå extra) og to lag 50 (fiolett). De ett til to lagene med 45 på toppen lot jeg som jeg ikke hadde sett. Det voksnummeret fantes ikke i min fargerike samling. Jeg fikk bare si meg fornøyd. Hadde tross alt smurt på flere lag enn jeg sammenlagt hadde smurt totalt. 

Så hva skulle jeg ta med? 60 hadde jeg i spray, men boksen ble så stor i den lille taska jeg skulle ha med, og 70 hadde jeg ikke i det hele tatt. Pakket derfor nervøst ned rød extra (55) og håpet at min omfattende smøreinnsats ville betale seg - men var fullstendig klar over at det ikke er innsatsen som teller, men det enkle (og akk så vanskelige) spørsmålet om hvorvidt man har valgt rett voks. 

På toget mot byen, MED mine smurte ski som jeg holdt på å glemme hjemme (sammen med stavene), begynte jeg å lure på om jeg egentlig kunne regnes som tidlig startende. Kanskje det gjaldt det de som går den fulle distansen og starter et par timer tidligere... 

Jeg måtte opp til Holmenkollen for å hente nummeret først, og på t-banen, trigget av alle de andre skiløperne der, kjente jeg omsider litt nerver. Var det noen papirer jeg skulle hatt med? Er det egentlig overgang på t-banen med enkelbillett fra toget? Jeg håpet at det var doer der... men hva skulle jeg gjøre med skiene? Måtte jeg ta dem med inn i den trange boksen? Hvor mange stasjoner er det egentlig opp til Holmenkollen? Alt ordnet seg naturligvis. 

Jeg hadde håpet å få tatt den nye hoppbakken i nærmere øyensyn, men tåka lå tykk og tradisjonsrik i åsen og avslørte ikke engang konturene av byggverket. 

Utelukkende takket være flaks rakk jeg akkurat den siste bussen som fraktet skiløpere til Sørkedalen. Ups. Note to self: les renninformasjonen på forhånd. 
Vel fremme ved startseilet en halvtime senere lettet tåka og avslørte en strålende blå himmel. Herlig! Man kunne starte når man ville mellom 10 og 11, men ingen grunn til å drøye; jeg passerte startstreken litt over ti. 


De første fire kilometerne var stort sett bare oppover og tettpakket med folk. Det var egentlig greit, for da ble jeg tvunget til å ta det helt med ro. Etter omlag ti kilometer hadde feltet dratt seg såpass ut at man kunne holde sporet uten å hele tiden komme i rygg på noen. 


Jeg tok både sportsdrikk og en halv banan på den første drikkestasjonen, og på den andre ble det cola og en deilig kakebit fra United Bakeries. I gleden over denne kakebiten, kombinert med trangen til å sjekke klokken samtidig som jeg fortsatte å gå gjorde jeg en klassisk brøler. Der, hvor det var flere folk enn noe annet sted underveis i løypa, satte jeg staven mellom skiene. Det er nesten så jeg håper at noen tok bilde, for det må ha sett urkomisk ut. Jeg jobbet desperat for å komme meg opp igjen, så i sideblikket en ung gutt komme mot meg og hører han si "staven hennes" samtidig som jeg kjenner at staven er under skien og dermed gjør det veldig vanskelig å komme opp. Men pokker heller om jeg vil ha hjelp i denne miserable positur. Med et røsk synkronisert med et liggende hopp fikk jeg løs staven og kom meg opp og forsikret de bekymrede om at det hadde gått bra. Jeg kikker skuffet på kaken som nå lå i skisporet (vurderte et kvart sekund å ta den opp) før jeg kom meg vekk. 

Med unntak av et kne-touch i snøen under fiskebeingang holdt jeg meg på beina resten av rennet. Smøringen fungerte, og min satsning på feste i stedet for glid ga meg akkurat det. Jeg gikk bra på flatmark, forbi folk i motbakkene og ble grundig slått i nedoverbakkene. Akkurat som da jeg løp halvtraver'n. Aner et mønster her... 

Det var veldig fint å gå (garmin-kart), men det var også fantastisk deilig når skiltene som markerte at det var 3 - 2 - 1 kilometer igjen dukket opp. For ikke å snakke om da jeg kom inn på stadioen. Nydelig! Og nå fikk jeg se hoppbakken, og hoppere attåt.
Holmenkollen - helt uten tåke.

Nå gleder jeg meg til en øl i kveld, og har avtalt å ta en sms-skål med han som utfordret meg til å gå skirenn. Han fullførte forøvrig 53-kilometeren på 4:06. Det er imponerende! Spesielt ettersom han bor i Skåne hvor man skjelden finner skispor, og i tillegg gikk Marcialonga forrige helg. 

Min sluttid ble 2:09:31, og det er raskere enn jeg hadde forventet. Det viktigste er dog at jeg har fullført mitt aller første skirenn, og jeg ser ikke bort fra at det blir flere etter hvert. 

Janicke
Skiløpende SkiLøper

15 kommentarer:

Mona sa...

Utrolig bra! Gratulerer!

Astrid sa...

Gratulerer, Janicke, kjempebra! :-)
- synes jeg ser deg, skuffet over kakebiten som glapp...
- og så fikk jeg helt bakoversveis da jeg så smørelisten, hallo, nå skjønner jeg hvorfor jeg går så sakte på ski, jeg trodde det holdt med ett lag i én farge... Så uvitende kan man altså være.

Regner med at ølen smakte godt, den var vel fortjent! (Men dette burde vel egentlig feires med champagne? :) )

Janicke sa...

Mona: Takk! (c:

Astrid: Ja den kakebiten gjorde inntrykk. Det var turens store nedtur, hehe. Angående smøring så gikk jo jeg kun for festesmøring - burde antakelig lagt på glider også...eller noe. Det er virkelig en hel vitenskap det der.

Det ble en veldig god øl!! (c:

Ingalill. sa...

Gratulerer, det var virkelig en prestasjon.
- men trenger man ikke bare blå swix?

Lille søster sa...

Gratulerer med veldig godt gjennomført renn!
Blir litt sliten av smørelista jeg også.
Neste år blir det vel full distanse?

Silja sa...

Vel blåst!! Og siden du er villig til å gjøre dette igjen så må det jo ha vært en fin opplevelse; tiltross for den kakebiten.... ;-)

Smøring er en kunst, en kunst jeg ikke kan, en kunst jeg etter helgens oppelvelse har som mål å lære meg!!! :-)

Thea sa...

Gratulerer med vel gjennomført renn!

Og ikke minst med god innsats på smørefronten :) Jeg har aldri brukt på langt nær så mye "greier" på skia mine! Men så har jeg aldri vært særlig god på ski heller.. Nå kan jeg bare skylde smøringen skjønner jeg ;)

Siri sa...

Grattis, veldig bra gjennomført. Bøyer meg dypt i snøen av respekt:-)

Janicke sa...

Ingalill: Mulig blå swix hadde holdt godt. (c:

Lille søster: Takk. Det blir kanskje gjentakelse igjen neste år, men jeg synes egentlig denne distansen var bra. Det er liksom løpingen som gjelder for meg.

Silja: Helt klart en fin opplevelse - men så var det da også en strålende dag for renn. Dersom man går inn for det kan jeg egentlig tenke meg at smøring er litt artig. Spesielt om man treffer...

Thea: Takk. Tviler på at det er nødvendig med så mange lag, spesielt for en 23 kilometer. Det viktigste er nok å velge rett. Neste gang skal jeg forøvrig satse på både glid og feste. Det blir spennende, hehe.

Siri: Takk, takk. Neste år er vel du å finne i sporet også. Med pulk? (c:

Anne-Brit sa...

Gratulerer med vel gjennomført! Impnert over smøringen! Jeg har en samboer som tar seg av den biten og jeg er derfor helt hjelpesløs om jeg må gjøre det på egenhånd!

Janicke sa...

Anne-Brit: Takk. Jeg var/er jo helt hjelpesløs jeg også. I nøden lærer naken kvinne å spinne, er det ikke det det heter? (c:

Marit sa...

hehe..herlig rapport:)

Jeg har faktisk lært meg til å stole på meg selv når det gjeler smørning...de fleste "proffe" smører alt for glatt til at jeg trives. Og jeg har ikke all verdens farger..:)

Det verste å smøre på er når det er våt nysnø..uff og uff..det kan både gi kladder og bakglatte ski på en gang:)

Eystein sa...

Gratulerer - veldig bra gjennomført :)
Begrepet Skiløperne har fått dobbelt betydning nå!

Selv så følte jeg meg ganske pigg etter de første 20 km. Gikk sannsynligvis litt for sakte i bakkene (men det er som regel bedre å åpne litt forsiktig for å ha litt krutt igjen på slutten). Etter ca 30 km var jeg derimot ganske fornøyd, og kunne fint ha pakket sammen der og da.
...men så tenkte jeg det at de pleier å servere kaker på Kobberhaugshytta, og jeg hadde under 10km dit, så jeg bet i sammen tennene og slet meg fram. Kakefatet var selvsagt tomt, bare litt smuler igjen på bakken (!) ... så jeg fikk nøye meg med varmt vann og en uspiselig brødbit som gikk rett til revemat!

Ved Frognerseteren hørte jeg et ambulansehelikopter, fikk ekstra energi da jeg oppdaget at de ikke var ute etter å hente meg (man vet jo aldri etter 45 km). Fra Frognerseteren og inn var det bare morsomt - bare noen flere og brattere bakker enn man husker. Hadde til og med en spurt duell med en annen inne på stadioen - som om det var til noen nytte - men morsomt var det :)

Fikk så en sms fra Skiforeningen der det stod at traseen var 55km - ikke 53km. Godt de fortalte det etterpå og ikke før rennet!

Helt rett å prioritere feste fremfor glid i den traseen, men litt glider kommer til å hjelpe deg en del neste gang. Det er enklere å legge på en mange tror!

Må si jeg er imponert over innsatsen din. Jeg så at du kom på 24 plass i puljen din - veldig bra for en debutant uten glider!!!!

Janicke sa...

Marit: Det høres klokt ut. Tror ikke jeg skal gjøre det så voldsomt neste gang. Det er nok uansett viktigere når man går ordentlig langt i konkurranse - og det får vi se om jeg gjør. Kladdete, bakglatte ski er helt klart verst - da ville selv jeg tatt meg tiden til å smøre om. Har innsett at det kan være lurt å ha med smøring på tur. Alt i alt vil jeg påstå at jeg har lært en del om ski og smøring denne vinteren. (c:

Eystein: Takk igjen, og enda mer gratulerer selv. Etter 23 km hadde jeg enda mer respekt for de som bega seg ut på 53 (55) km! Det er langt!! Du kunne tatt kakestykket mitt som lå i sporet vet du. (c; Litt dårlig at de ikke hadde nok til alle synes jeg - det var jo dere som fortjente det mest. 24 plass i min pulje var midt på treet tror jeg, akkurat der jeg tenkte å havne - så jeg er godt fornøyd med det. Men neste år må jeg oppover på lista, med hjelp av glider. (c: Blir det både Marcialonga og Holmenkollen for deg neste år også?

Synne Geirsdatter sa...

Hei! Jeg har lest litt på bloggen din i forbindelse på research til masteroppgaven min i industridesign som handler om hvordan man kan forbedre opplevelsen av egen treningsprestasjon. Jeg jobber med å lage "smart langrennstøy" for Helly Hansen. Siden det ser ut til at dine treningsvaner passer godt inn i malgruppen, kunne jeg gjerne tenke meg å få din mening på noen spørsmål ang. prestasjon.
Hvis du er interessert kan du gi et pip til: synnefrydenberg@gmail.com, så tar jeg kontakt. Jeg fant ikke e-postadressen din på siden.

Med vennlig hilsen
Synne G. Frydenberg