Har man satt seg fore å nå hårete mål allerede i februar er desember ikke tiden for hvile. Det løpes til alle døgnets tider. Hvor enn det er mulig å skvise det inn. Det løpes alene og det løpes sammen med andre. Det løpes i komfortsonen og det løpes et godt stykke utenfor komfortsonen. Hårete mål krever hårete innsats. Det er bare å fortsette å løpe!
Fortsett å løpe, fortsett å løpe. Tidlig, sent, kort, langt og i all slags vær.
Målrettet - Først på banen.
Drømmen er at to mål nås allerede om to måneder, i Tokyo:
- Verdensherredømme-målet krever bare at løpet fullføres og medaljen innkasseres. Så langt har jeg aldri brutt et maratonløp, så der bør det være nokså gode odds.
- Det andre målet er tøffere. Maratontiden skal forbedres med åtte minutter. Åtte minutter... Det høres kanskje ikke så voldsomt ut når det tross alt handler om godt over tre timer. Men for å komme i mål på tre timer og femten minutter må snittfarten ligge på 4:39 pr kilometer. I 42 kilometer. Troen på suksess er like ustø som den juleaktuelle, berømte hovmesteren. Etter servering av desserten.
Kanskje burde jeg bare innse mine antatte begrensninger, og tenke at jeg har oppnådd langt mer enn forventet slik det er. Og seriøst; hvordan kan denne høstens opplevelser toppes? Fem fantastiske maraton på ti uker, og to maratonperser på to uker, etterfulgt av pers på fem og ti kilometer bare fem dager senere. Seriøst?
Saken er at jeg er komplett avhengig. Avhengig av løping. Av løpsopplevelser. Hårete mål. Perser. Løpevennskap, -bekjentskap og -fellesskap. Løpsreiser. Avhengig av å føle meg sterk og utholdende. Det er helt enkelt umulig å stoppe nå, og i 2015 står det store slaget:
Hvor lettbent kan Lettbent bli?
Chewbacca - De hårete måls beskytter.
Målene er ikke nye. De ble bestemt allerede høsten 2013, da endorfinene etter sub 3:30-maratonpers i Berlin herjet. Prosjektet fikk navnet Chewbacca etter graden av behåring:
- Maraton sub 3:15 (stretch target 3:10)
- Halvmaraton sub 1:30
- Mila sub 40 (Dette målet skulle egentlig nås i 2014, men det ble bare gjort ett forsøk. På Hytteplanmila ble det pers, men 43 sekunder for mye.)
- Verdensherredømme - gjennomføring av alle World Marathon Majors-løpene og sertifikatet som beviser det.
Verdensherredømme-målet skal nås i Tokyo den 22. februar. Tokyo Marathon er også åsted for første forsøk på 3:15. Bommes det der må det trenes enda bedre mot neste forsøk. To treningsuker med fantastiske løpeledere i Portugal på Springtimes Training Camp i mars bidrar forhåpentligvis til at jeg stiller enda litt sterkere i Paris Marathon i april.
Mislykkes jeg i Paris, skal det nok mye til at det blir sub 3:15 i Stockholm Marathon i slutten av mai. Det endelige forsøket blir dermed i Berlin Marathon i september, og det er jo egentlig det mest naturlige sted å avslutte Chewbacca-prosjektet.
How low can you go? 3:15 neste år kan bety plass blant de 30 beste i klassen.
Målet om sub 40 på mila må tas unna enten i Sentrumsløpet eller på Hytteplanmila. Hvor og når det skal sub'es 1:30 på halvmaraton vites foreløpig ikke. I mai er det Göteborgsvarvet, men kupert og folketett som den er, blir det neppe pers der. Jeg må finne noe som passer inn mellom alle andre løp. Det blir jo noen maraton neste år også...
Et helt annet mål er å blogge litt oftere. Jeg får heller bli flinkere til å skrive kortere innlegg.
Løpeglede - glimrende illustrert av Mona.
Og så, ved avslutningen av Lettbents Chewbacca-finaleår, settes også det endelig punktum på denne bloggen. Håpet er naturligvis å avslutte med total Chewbacca-suksess. Derfor trenes det nå mer målrettet og seriøst enn noen gang tidligere. Fremdeles er løpegleden det aller viktigste, men Marius Bakkens 100 day marathon plan følges nærmest til punkt og prikke. Intervallskrekken ignoreres fullstendig. Den største intervallutfordringen nå er at den ti år gamle Sportsmaster-tredemølla har maksfart på 16 km/t...
Uansett om målene blir nådd eller ei har bloggen for lengst ført til oppnåelse av det som var det opprinnelige og aller viktigste målet: Å bli en løper. Alt som har kommet i tillegg - usannsynlige mengder av store og små opplevelser, nære vennskap og hyggelige bekjentskap i tillegg til drømmejobben - er bonuser jeg aldri i mine villeste fantasier hadde drømt om ved oppstarten da:
- Å løpe mer enn annenhver dag ble ansett som risikabelt - nærmest som å be om skade.
- Å løpe på helligdager var flaut.
- Å løpe mer enn én maraton i året ble ansett som idioti.
- Å løpe lenger enn maraton - det komplette galskap!
Jeg skulle bare visst...
Og hovmesteren. Ustø, ja. Definitivt. Men han holder seg på beina.
Janicke
5 kommentarer:
Jeg skulle egentlig juble, gratulerer og virutelt highfive alt du har oppnådd, hvor langt du har kommet og hvor fort det går. Helt til jeg så slutten. Avvikle bloggen? Hva er dette med at alle avslutter bloggene sine, når man når et visst nivå
((tenker dere ikke på oss som sitter fast i sjokoladeskåla og trenger inspirasjon))
(((jannicke)))
, mener du det, virkelig?
Å ja, det jeg egentlig skulle si:
God Jul!
Hehe, skulle jo gjerne ha forsøkt å inspirere deg videre også - om det fungerer sånn. (c: Synes vel bare det vil være en naturlig slutt, og det er jo et helt år til. Det har i grunn ikke noe med nivå å gjøre, bare at jeg føler at jeg har skrevet det meste, og går litt på tomgang. Jeg vet jo at jeg kommer til å savne bloggingen også. Jeg skriver jo fordi jeg synes det er gøy, og så er det som en riktig så god treningsdagbok - spesielt løpsinnleggene.
Ingenting er skrevet i stein, man skal aldri si aldri og alt det der - men akkurat nå mener jeg at 2015 blir mitt siste bloggende år.
Ha en riktig så god jul Ingalill, og kos deg godt med sjokoladeskåla - det skal jeg også. (c:
Hei. Håper du ikke avslutter bloggen. Syns Du skriver så flott! Hilsen en som nettopp har tatt opp løping etter ca 20 år. Mine mål et ikke så hårete, men dog mål! :-) please : lag ny blogg hvis du avslutter denne da. God jul! 🎄
Hei Jeanette og takk for veldig hyggelig tilbakemelding. Så gøy at du har tatt opp løpingen igjen? Hva var det som fikk deg til å ta 20 års pause?
Jeg vil naturligvis gjerne motivere om jeg kan. Vi får ta 2015 først, så får vi se - men det føles som en naturlig avslutning. Gled deg over løpingen, hårete mål er absolutt ikke nødvendig. Etter 2015 skal ikke jeg ha hårete mål heller. Tror jeg. (c;
Fortsatt god jul!
Hei Janicke. Hva som fikk meg til å slutte å løpe var nok tilfeldigheter: Studier, flytting, barn osv. Dårlig unnskyldning, men har drevet med aerobic og sykling i disse 20 årene. Så jeg har ikke ligget helt på latsiden ;-)
Håper du finner grunn til å motivere oss på annen måte. :) men blogging skal jo være gøy!
Godt nytt år og lykke til med hårete mål! :)
Legg inn en kommentar