onsdag 13. mars 2013

Runsightseeing

Den faste runden. Elsket. Og hatet. Man har jogget og løpt de samme veiene utallige ganger, sett solen gå opp og ned gjennom alle årstider, bekjempet bakkene igjen og igjen og vet ganske nøyaktig hvor lang tid det tar å fullføre runden på gode - og mindre gode - dager. Vi har alle én, eller et lite knippe, slike runder.

Stort sett trives jeg med min løperunde over alle løperunder, og det er veldig - ekstremt, faktisk - sjelden det går en uke uten at "Eikjolrunden" havner i treningsdagboka. Det er naturligvis grunner til at akkurat den turen stadig blir valgt; Det er noe med den som appellerer. Det er imidlertid ikke til å unngå at man i perioder går lei, og at det av og til nesten byr en imot å ta fatt på akkurat de samme veiene. Når muligheten til å løpe helt andre steder dukker opp griper jeg den derfor med begge...føtter.

Sist uke startet med tre arbeidsdager i Stockholm, og det bød på to fine og sosiale turer, en med familie og en med kollegaer. Siste del av uken ble tilbrakt i London og dermed fikk jeg bedrive en av mine favoritt-løpesysler: runsightseeing.
Kart er kjekt å ha med - selv om jeg egentlig tror jeg har kontroll
på områdene jeg skal løpe i. 

Har man en lett underutviklet retningssans er det bare å ta konsekvensen av det og ha med kart, men det går fint å spørre seg frem også. Folk er gjerne veldig hjelpsomme. Det erfarte jeg også denne gang; Mens Garmin lå på fortauskanten og peilet inn satelittene spurte en mann om jeg var "lost", noe jeg høflig avviste. Jeg stod tross alt rett utenfor hotellet. Det er hyggelig når folk viser omtanke, men da han fulgte opp med "Are you sure?" begynte jeg å lure på om min utfordrede retningssans er synlig på utsiden...
Road-ID - for sikkerhets skyld.

Når jeg løper alene på ukjente steder - spesielt utenlands - har jeg alltid med telefonen slik at jeg kan sjekke posisjonen på Google maps. I "tilfelle rottefelle" har jeg også på mitt Road-ID armbånd med navn og kontaktinformasjon til pårørende. 

London er en stor by, men på to løpeturer og til sammen tretti kilometer så får man også sett litt.
Klassisk London-motiv - som det alltid føles stort å se live.

London! Jeg elsker miksen av alt det skinnende nye....

...og det mosegrodde og ærverdige gamle.

Dronning Victoria. 

Kontrasten til den hjemlige runden er stor, og variasjon gjør veldig godt, og med det er motivasjonen for en ny Eikjolrunde på topp igjen.

Janicke

5 kommentarer:

Ole Arne sa...

Flott at du er frisk, og oppe på beina igjen, og løper som aldri før. Moro med løpeturer i både Stockholm og London, tenker jeg. Kjenner meg mye igjen i alt du skriver, med faste runder osv. Og jeg har også noen turer i både Stockholm og London i løpet av året..... har også fått øyna opp for mer "runsightseeing"...du ser så mye mer...

Unknown sa...

Så heldig du er som får SÅNNE variasjoner på de "dagligdagse" rundene dine ;)

lettbent sa...

Ole Arne: Influensa er kjedelige greier, men det går jo over. Man minnes på hvor ekstremt godt det er å være frisk. (c: Fint å løpe hjemme, fint å løpe borte - variasjonen er gull verdt. Og man får virkelig sett så mye mer. Spesielt liker jeg å løpe ut litt tidlig når jeg er på typiske turiststeder. De er så annerledes da, og man får alle severdighetene (nesten) for seg selv. (c;

Guro: Ja, jeg er virkelig veldig heldig! (c:

torgeir.nes sa...

Er det et par med Boost jeg ser på det øverste bildet?
Hvis det er det, har du lov til å si noe om dem eller er det testsko?

Ellers er jeg heltenig, en løpetur en fantastisk måte å få sett en ny by på :)

lettbent sa...

Hei Torgeir: Dessverre ingen Boost. Skulle veldig gjerne ha testet dem. Har så langt hørt mange godord. Ble litt skeptisk av all hype-ingen rundt dem, men det kan faktisk virke som om det er en veldig god sko også. (c;