mandag 2. januar 2012

Back on track

10,6 kilometer - 33,4 kilometer - 22,5 kilometer - 39,3 kilometer - 40,9 kilometer

For få år siden ville disse ukesdistansene gjort meg glad. Å få til tre milturer i løpet av en uke...noe mer var nærmest å overdrive. På tampen av 2011 betød de samme, til dels selvpålagte, ukesdistansene en psykisk påkjenning. Å begrense løpingen, både i distanse, form, hyppighet og intensitet har ført til bittert savn og - et par ganger - nesten fortvilelse.

Jeg skulle ta det rolig i desember, lade batteriene og få bedre tid til alt som skulle gjøres i årets travleste måned. At det i tillegg klaffet med et småirritert kne gjorde at gjennomføringen av desember-løpepausen ble enda viktigere - og savnet og angsten et par hakk verre.

Pausen er fullført! Det føles som om det har gått år siden jeg løp ordentlig langt. Det vred seg i meg da jeg hørte om Löplabbets ribbemaraton som var så fristende, men som jeg ikke kunne være med på. Både fordi jeg jobbet den dagen, men også fordi jeg ikke ville risikere skade med en så lang distanse etter flere ukers pause. Men ved inngangen til 2012 er himmelen igjen i ferd med å bli lyseblå og klar (i alle fall inne i mitt hode), for sist uke kom opptrappingen av distanse opp i et nivå som både innebar flere turer og et godt antall kilometer. Etter i ukesvis å ha

  • sendt lengselsfulle blikk etter enhver jogger eller løper gatelangs, 
  • fryktet at London-målet allerede er utenfor rekkevidde,
  • drømmende betraktet all slags vær og føre utenfor og tenkt hvor fantastisk deilig det ville vært å løpe i, og
  • sluppet å vaske mengder av treningstøy,
ble forrige uke en eneste stor opptur. Kroppen kjennes sterk og ivrig og motivasjonen er på topp. På den tredje SkiLøperøkten den uken, på nyttårsaften, ble jeg plutselig så overveldet over å være "tilbake" at øynene en stakket stund begynte å "dugge". Det blir lenge til jeg tar en pause igjen! 

Og nå som alt igjen har blitt lyst og fint, er også årets første løpshappening rett rundt hjørnet. I morgen utvider SkiLøperne med søstergruppen SkiJoggerne. Saken er at det ikke er "bare, bare" å henge seg på SkiLøperne lenger; Gruppa har blitt for god! SkiJoggerne etableres derfor for dem som vil komme igang med jogging eller løping, men ikke har grunnformen som kreves for å henge med på SkiLøpernes økter.


Det blir veldig spennende å se hvem som kommer, og hvordan gruppa utvikler seg. Jeg håper den kan hjelpe flere til å finne løpegleden - eller joggegleden da.

Janicke

6 kommentarer:

Silja sa...

Bra du er i full gang igjen ;-) Stilig at dere starter en jogge-gruppe også; kjempebra ;-) Lykke til i 2012;-)

Anna sa...

Pauser er viktige, også mentalt. men du så herlig det er å komme i gang igjen, sulten på mere løpeglede!
Kult med ny gruppe, sikkert lurt navnevalg, da løp med en gang høres skummelt ut for mange.
Selv har jeg store ambisjoner om å kjøre ut til Ski en og anne lørdags morgen; men hvordan er det med tempo på øktene deres nå? Etter min hvilemåned kjenner jeg nemlig at farta må bygges opp igjen, litt etter litt...

ania sa...

Lykke til med Skijoggere. Fantastisk fin ide man trenger jo å rekrutere flere og flere. Jeg marker også at mine venner, folk fra jobben og bekjente fra barnehagen bli "redde" å løpe med meg. De tror at de klarer ikke å følge med og selvom jeg prøver å overbevise med at jeg skal ta det veeeeldig forsiktig folk vil ikke bli med. Jeg ønsker alle Et Godt Nytt Løpeår og lykke til i alle løp du skal delta

lettbent sa...

Silja: Det er sikkert god trening å ta pause, men det er mye bedre å få trent. (c: Spent på joggegruppa - håpet er at flere tør bli med.

Anna: Ja, du har jo fått kjenne på *full* stopp du. Antakelig veldig god mental trening - får ta med det videre. Superhyggelig om du tar turen ut til Ski. Tempo på SkiLøperne på distanseøktene ligger på rundt 5:30, men det varierer jo litt. Har dog ikke sett snittfarten under 5:20 - men da ville nok også litt av poenget med løpegruppe bli borte. Tviler på at du har mistet så mye av formen din at du vil slite med å henge med på SkiLøperøktene...?

Ania: Takk. Satser på at noen av SkiJoggerne etterhvert "avanserer" til SkiLøperne, men det er også lov å bare være med på SkiJoggerne og være fornøyd med det. Det er vel med løping som alt annet; kan du litt mer enn folk flest så er du "guru". Det kan fort være skremmende det. Godt nytt løpeår til deg også - og lykke til også i 2012! (c:

Erik sa...

Har også vært nødt til å ta en laaang pause i høst pga. skader. Har selvfølgelig holdt trykket oppe med spinning, ellipse, vekter osv....osv...og etter en stund trodde jeg faktisk at jeg hadde det helt all right;). I hvert fall helt til løpingen begynte å fungere igjen. Det å kjenne den første langturen i kroppen og den sliteneuforiske følelsen som gjerne sitter i et par timer var helt fantastisk. Jeg tror det er å gå for langt å si at de som ikke løper bare har et halvt liv....men de har i hvert fall ikke over 75 % ;)).

lettbent sa...

Jeg får en barnslig trang til å si "Det er urettferdig!" når det gjelder løpeskader. Her slår man et slag for egen helse, og så blir man plaget av slikt. Er forøvrig imponert over at du fikset å trene alternativt. For min del ville ikke det vært noe bedre, for det ville innebære samme slitasjen, men generelt bør man jo ha noen alternativer. Det er bare det at løpingen er det aller beste. Jeg tror faktisk du har rett i at de som ikke løper ikke har 100 % liv, hehe.

Vi får krysse fingrene (og forebygge som best vi kan) for at 2012 blir et skadefritt år!