søndag 12. juni 2011

Med surklende sko

Oppdagelsesferd i langrennstrakter, oppsummerer dagens langtur. I følge treningsprogammet skulle jeg ha 22 kilometer i dag, og var klar for en eller annen ny trasé. Gjerne litt mykt underlag på deler av turen.

Ettersom jeg uansett skulle ut og løpe fant jeg det like greit å invitere med SkiLøperne. Ok, det var muligens i seneste laget å sende ut invitasjonen på lørdag kveld når starten skulle gå klokka ti søndag morgen, men én løper ble med tross det korte varselet. Dermed slapp jeg å løpe alene.

Både Karin og jeg hadde lyst til å utforske nye løpsmuligheter i sørmarka. Det er så fint å gå langrenn der vinterstid, så det burde være gode muligheter for å finne løperunder også. Når turvalget var tatt innså jeg at jeg skulle valgt terrengskoene i dag, men jeg var så klar for å teste Tartherne på langtur, så det fikk bare stå til.
Idylliske og annerledes kilometre.

Å løpe i skog og terreng er noe helt annet enn å løpe på asfalt. Det går mye saktere, både fordi man må passe ekstra godt på hvor man setter føttene, men også fordi det er mykere underlag og det er veldig mye opp og ned. Jeg kommer nok aldri til å foretrekke terreng fremfor asfalt og andre typer veier, men det er et veldig bra som variasjon, og det er ingen tvil om at det er bedre for beina. I alle fall så lenge man ikke tråkker feil, sklir, vrir også videre.
Skilt i skogen. DNTs skilt var best å følge sommerstid
- naturlig nok.

Marka ser veldig annerledes ut når snøen er borte, så en del navigering ble nødvendig. Stopp og start. Vurdere skilt. Både turistforeningens og Skiforeningens. Kommer vi frem om vi følger Skiforeningens skilt her? Ser lovende ut...men nei. Der endte vi midt i en åker gitt. Jaja, er man på langtur så er det ikke så farlig.

Etter de siste dagers syndeflodaktige nedbørsmengder var det - som forventet - ganske så vått. De første bløte områdene gjorde vi det vi kunne for å holde oss tørre på beina, men etterhvert som vann uansett trengte igjennom begynte vi å fosse rett igjennom småmyrer, gjørmeområder og dammer. Ganske herlig egentlig, og det er godt mulig vi skremte bort både elg og orm med hylene våre når skoene ble fylt av kaldt vann.

Etter atten hyggelige kilometer skilte vi lag, og jeg la på noen asfaltkilometer i høyere tempo for å komme opp i treningsprogrammets 22. Tartherne fikk dermed utfolde seg litt på en underlagstype de er bedre egnet for. Nydelig avslutning på en morsom og variert langtur som til sist endte på 23,4 kilometer.
Slik blir man ikke av å løpe på asfalt.
(Noterer forøvrig at jeg klarte å få rett sokk  på rett fot i dag også.)

Hæ? tok jeg ikke akkurat av den sokken?

I mars 2009 bestemte jeg meg for å løpe fem maratonløp før jeg fyller førti. Tiden har gått, og med to DNS (did not start) på maratonveien ligger jeg litt tynt an. Jeg har imidlertid bestemt meg for å oppfriske målsetningen/intensjonen, men gå for fire i stedet for fem. Hmmm, jeg burde kanskje vente til jeg har hanket inn Berlin først, men nei - jeg må liksom gjøre det nå for å sikre usikkerheten omkring hvorvidt jeg kan klare det. Ryker Berlin igjen så begynner det å se virkelig mørkt ut. Men Berlin skal jo ikke ryke igjen, og når den er fullført er jeg halvvegs. Deretter tar jeg en maraton våren 2012, og én på høsten. Fire er mulig! Just do it!

Tror jeg...

Janicke

10 kommentarer:

Nina sa...

You go girl! Klart du klarer 4 maraton før 40! Et sporty mål, men som min mor bruker å si" du klarer det du vil klare!"

Ser også ut som du har hatt en morsom løpetur i marka i dag! Ekstra digg å komme seg i dusjen etter en slik løpetur! :-)

Frk. Løpeskjørt sa...

Så morsomt! Og ekstra morsomt å legge det som en header på bloggen. :o)

Hørtes ut som en fin og våt tur i skogen. :o)

lettbent sa...

Nina: Takk for support! Det er fullt gjennomførbart, det er "bare" å gjøre det, og det skal jeg! Og gårsdagens tur; godfølelsen satt i hele dagen. (c:

Toneklone: Litt mer forpliktende når det ikke bare er tenkt for en selv eller uttalt i ett blogginnlegg. Dette målet blir det vanskelig å "glemme"... (c:

Nina sa...

Bare hyggelig! Blir spennende å følle med! ta gjerne en tur innom bloggen min også! Trenger noen tips og råd! ;-)

Ingalill. sa...

ahh, for en stilig header.
(nå fikk du meg til å føle meg både gammel og unaccomplished.)
Får vel henge i så jeg rekker 10, før 41 -))

Men nyskoene i marka?
Er det ikke ta man tar fram de man vet egentlig burde kasseres med ikke har hjerte til, så man gir dem en ekstra tur i skittent skånsomt terreng, slik at man kan kaste med god samvittighet?
Har jeg misforstått hele den grunnleggende
løpesko filosofien??

- og Berlin går som en lek, du har jo tross alt forberedt deg i 3år -))

Endorfinlykke sa...

Spennende utfordring du har gitt deg selv! Det vil du helt sikkert også klare, hvis ingen lege legger kjepper i hjulene igjen. Våte terrengturer kan være ganske så morsomme!

Astrid sa...

Berlin ryker ikke, hallo! :) - Og hva med Midnattsolsmaraton i Tromsø om et år? God og inspirerende utfordring, jeg henger meg på, jammen glad jeg har endel år igjen ;)

Anne Mette Lie sa...

Wow, for en stilig header! Og om målene dine kan jeg bare si: *respect*:-))

lettbent sa...

Ingalill: Takk! (c: 10 før 41 står det vesentlig mer respekt av. Go for it!! (c;
Nyskoene burde nok ikke ha blitt brukt i marka, men jeg tror det gikk bra. Litt skitt har ikke skadet noen - verken sko eller folk.

Marit: Jeg tror jeg har utviklet avhengighet av målsetninger. Holder meg unna leger fremover, tror jeg. Sc:

Astrid: NEI, du har helt rett. Berlin ryker ikke. Kanskje Midnattsolsmaraton er noe - selv om jeg har litt aversjon mot å reise nordover... Du har nok av år - kanskje du kan høyne til Fem før førti? (c;

Anne Mette: Takk - dobbel takk. ((c:

Ingalill. sa...

oops, sa jeg 10 før 41?
Jeg tar det tilbake -)
- men headeren er fremdeles like lekker!