mandag 10. september 2012

Årungen Rundt - og tid for tvil

Alt er som det pleier før maraton; Med hvileperioden kommer tvilen. Skjønt, det er kanskje ikke hvilen som skal få all skylden. Nei, det er nok heller tre, sure sekunder. Hvilen ga rom for tvilen. De tre sekundene på Årungen Rundt fikset resten.

Årungen Rundt er visstnok et tradisjonsrikt løp arrangert av Ås IL. Det startet opp på 1920-tallet en gang, men av en eller annen grunn pause fra 1960-tallet helt frem til 2010. Jeg deltok for første gang i fjor og falt for arrangementets sjarm (Gøy på landet). Årungen Rundt har derfor vært på årets løpsliste helt fra start. Tre dårlige netter på rad fikk meg allikevel til å vurdere DNS, men det sitter heldigvis veldig langt inne. Det er jo bare å ta løpet som en trimtur.

Yeah, right.

Det var mange kjente på plass ved andedamen i UMB-parken, og det ble tid til hyggelige samtaler og lett oppvarming. Jan Billy, den store, unge maratonløperen i Ski (50 før 30!), mente vi skulle ta revansje for de sure fjerdeplassene vi tok i fjor. Pallplass! Han hadde stor tro på dobbeltseier til SkiLøperne på damesiden. Jeg var tvilende - kroppen føltes ikke opplagt - men stiller man til start får man i alle fall forsøke. Da startskuddet smalt, og vi tok fatt på den lille kneika opp til Ås kirke før de lange bakkene ned til Årungen, var det nettopp pallplass som var målet. Pokker heller; en seier hadde smakt godt (og gitt 3.000 kroner i en slunken kasse). Jeg måtte bare sørge for å lage en luke til de andre damene ned alle bakkene. Deretter måtte jeg forsøke å holde den eventuelt opparbeidede luka på "flata" på den andre siden av Årungen. Avslutningsvis måtte jeg holde de andre damene bak meg også opp den slake bakken tilbake til UMB. Enkelt og greit. Nuvel...

Det er stressende å ligge i tet. Jeg hadde mannlige løpere rundt meg, men ante ikke hvor langt unna nærmeste kvinnelige konkurrent var og jeg turte ikke snu meg. Paranoia hører med. Jeg var sikker på at hun, hvem hun enn var, lurte rett bak meg.

Fra seks kilometer kom straffen for den luke-givende starten. En halv kilometer senere ség SkiLøper-kollega Margrethe forbi. Antakelig er ikke konkurranse-psyken min like sterk som det initierende konkurranse-instinktet for det var en lettelse å ikke lenger ligge i tet. Jeg hadde dessuten ikke noe mer å gi og kunne ikke ta opp kampen mot virkelig lettbente Margrethe. Et øyeblikk vurderte jeg å gi meg. Heldigvis var det bare et øyeblikk. Pallplass var fremdeles innen rekkevidde. Annenplass ga gavekort på Löplabbet. To tusen kroner. Helt greit det også. Det var bare å sørge for at ikke flere damer løp forbi.

Margrethe løp forbi, men stakk ikke langt fra. Med blikket stivt - men lidende - festet på ryggen hennes kjempet jeg meg frem. Opp. Fremdeles dame nummer to. Ved passering av mila kastet jeg et stjålent blikk bakover, og konstaterte lettet at det ikke var noen rett bak meg. Årungen Rundt er på 10,5 kilometer, og det er rart hvor lang og tung en halv kilometer etter en mil kan oppleves. Men så er målseilet der. Forsøker å dra på litt for publikums skyld, men det er tomt. Stopper klokken på 46:14. Står krokbøyd og puster tungt før jeg tar imot medalje og en kopp saft. Nøyaktig 30 sekunder etterpå er alt bare velstand. Andre plass! Pallplass! Jan Billy er i mål. Litt skuffet over å ha blitt snytt for annenplassen på oppløpet, men nokså fornøyd med å ha kommet på pallen. Vi klarte det begge to! Og han fikk rett: det ble dobbeltseier til SkiLøperne på damesiden.

Provisorisk pall. Og mitt noe betuttede utrykk skyldes ikke at Margrethe
slo meg, men at en person ved navn Kim ble ropt opp som nummer to, 
og jeg som nummer tre. Var egentlig mer undrende enn betuttet. Det var jo
ingen kvinner mellom Margrethe og meg i mål.

 Kim viste seg å være en mann som ved en inkurie hadde havnet i
kvinneresultatene. Andreplassen var min. (c;

Pall er knall enten det er en plaststol eller en mer tradisjonell pall. Men så var det disse tre sekundene da. Faktum er at fjerdeplassen i fjor ble kapret med en tid som var tre sekunder raskere enn tiden som ga meg  pallplassen i går. Tre sekunder er virkelig ikke stort - egentlig forbausende jevnt - men jeg trodde virkelig at jeg var i bedre form nå enn i fjor. Målet var 44 minutter og jeg hadde innerst inne trodd at det var realistisk. Joda, jeg kan skylde på tøffe uker før og etter SkiLøpet, jobbforhandlinger, dårlige netter og alt det der. Men om formen gir en Årungen Rundt-tid som er hakket dårligere enn i fjor, hvordan kan jeg da forvente å løpe maraton over fire minutter raskere enn i fjor?

Med Årungen Rundt - og pallplass - ble den skjøre selvsikkerheten erstattet av en forbausende robust tvil. Skal jeg ikke nå målet om lettbenthet på den femte maratonen heller? Har jeg nådd taket av løpspotensialet mitt? Hit, men ikke raskere?

Om ikke annet, så er jeg i alle fall i den samme, velkjente mentale modus som vanlig før maratonløp: full av tvil. Ingenting tas for gitt - og jeg slipper lure på om jeg burde begynne litt hardere enn planlagt for å "safe" en god pers. Her skal planen følges; det legges opp til å subbe 3:30 med knappeste margin.

Janicke

9 kommentarer:

Guro Eriksen sa...

Først av alt; gratulerer så mye med 2.plass! :)
For det andre; jeg er ikke noen erfaren løper, men jeg vil komme med den påstand om at det sikkert har noe med det at du ikke "føltes opplagt ut" før start (?) Tror du ikke det? Det tror jeg.
Så hvis det er faktum, at du egentlig var i "dårligere form" enn sist gang, så har du jo egentlig gjort det bedre i dette løpet.

Og en ting til, ang. maraton-løpet. Er det ikke sånn at hvis du er forberedt på å gjøre noe dårlig ("bedre å tenke negativt, så blir det heller positivt"), så vil du heller gjøre det veldig mye bedre enn du hadde trodd? (Hvis du skjønte den rotete forklaringen min)...

Uansett så må du ha lykke til på maratonnet, og nok en gang gratulerer med pallplassering! Det er jo alltid gøy å komme på pallen. Nei, jeg mener på stolene :p

Silja sa...

Ikke tenke, bare gjøre! Dette fikser du; masse lykke til frem mot OM! Og grattis med pallplass ;-)

Siri sa...

Gratulerer!

Det er jo akkurat nå du skal være på ditt dårligste/mest slitne/treigeste før Oslo maraton, ikke sant. Det er jo etter planen! Så får du hvilt bra, og er klart for 3:29:59 om to uker. Jeg har trua!

Løpemammaen... sa...

Aller først: gratulerer med bra løp og pallplass.Hurra!

Og så: du må ikke være så streng mot deg selv. Jeg løper mye rundt Årungen. Det er en hard og lunefull runde. Å henge på herrefeltet første halvdel der, kan gi store utslag i forhold til sluttida. Bare spør min kjære. Han hang på ryggen til Jorunn Rekkedal de første bakkene for to år siden, og endte opp med en sluttid han ikke var fornøyd med. Han mener at han kjenner løypa godt nok til å vite at han ødela for seg selv på den måten. Ikke dvel ved de tre sekundene. Det er slett ikke umulig at du er i bedre form nå enn du var i fjor!

Lykke til i Oslo!

(Hadde forøvrig lyst til å hilse på deg før du startet, men ville ikke forstyrre deg i oppvarminga, men jeg var der og tenkte på deg og alle bakkene)

ania sa...

Gratulerer så masse. Rart at noen ( les deg) kan henge seg opp i 3 sec. Prøv å sjekke hvor kort tid det egentlig er. Maraton er ikke 10,5 km . Jeg har virkelig trua på deg i Oslo. Synd at jeg får ikke løpe, men det ville bare være slit. Skal heie på deg isteden

Anne-Brit sa...

Gratulerer med pallplass! Det kommer til å gå helt fint på neste løp, du er i form!

Janicke Ekelberg sa...

Guro: Opplagt/ikke opplagt før løpet kan absolutt spille inn, men ofte slipper det taket når man kommer igang. Men for lite søvn over tid er neppe en god forberedelse uansett. Maratonteorien din fungerte i alle fall for Stockholm, så slik sett bør jeg kanskje ikke frykte pessimismen, hehe.

Silja: God påminnelse; ikke tenk! (c:

Siri: Mange gode poenger her. Alt kruttet skal være brent for så å fylle på med nytt og friskt brennstoff. Takk.

Løpemammaen: Ja, den runden er spesiell. Startet nok litt hardt, om enn laaaangt unna Jorunn Rekkedals nivå. Hun er sykt imponerende, og slo vel alle mennene også hun. Tøft! Og stakkars mannen din...

Og jeg synes du skulle hilst. Er ikke så veldig opptatt av ritualer og ro før start uansett. (c;

Ania: Det er nok ikke de tre sekundene som sådan, men heller det at jeg hadde ønske om å løpe ett til to minutter raskere enn i fjor - og så ble det tre sekunder saktere. Men jeg skal slutte å klage, jeg får tross alt løpt neste lørdag. Det må være veldig kjedelig for deg å måtte stå over. )c: Men heiing tar jeg veldig gjerne imot. (c:

Anne-Brit: Tusen takk. Blir jo faktisk litt beroliget av alle kloke ord.

Astrid sa...

Enig med Silja, ikke tenk, bare gjør!

Og gratulerer med pallplass og pengepremie - kult :)

Trudes trening sa...

I likhet med det de fleste andre skriver, så har jeg trua. Kastet et blikk på uketotalene dine, og med så mange kilometre i beina, har du iallfall gjort leksa og vel så det. Stol på forberedelsene, stol på deg selv og egen strategi - for jeg regner med at du har den klar:-)