Joggelogging og valgets kval

Lister. Oversikt. Orden. Kontroll. Ordene klinger som musikk i mine ører, og det er antakelig grunnen til at jeg er en loggfrik. Lenge før det fantes gode loggemuligheter på nett, da man måtte sette opp egne Excel-ark med hjemmesnekrede oppsett og komplekse formler, har det å registere tid, distanse og beregne fart vært en motiverende faktor.

Stor var derfor gleden da den manuell føring ble erstattet av Garmins magiske programvare, ved anskaffelsen av Forerunner 305. Gleden vokste seg enda større da jeg ble kjent med den enda mye bedre web-løsningen Garmin Connect.

Ingen manuell føring. Alle data superenkelt overført direkte fra klokken. Skikkelige kart. Alle detaljer. Sorteringsmuligheter. Summeringer. Rapporter. Himmelen! Min egen lille himmel.

Men så viser det seg at det finnes flere himler. Felleshimler hvor man utveksler løpedata med andre i inn- og utland, man kan delta i utfordringer, diskutere treningsøktene og mye mer. Løpervarianter av facebook kan man kanskje si.

Etter invitasjoner og anbefalinger begynte jeg å bruke to av disse løpeloggløsningene, jogg.se og Endomondo, ved inngangen av året:. Tanken var å bruke dem en liten periode for å bli kjent med dem og avgjøre om de var bedre enn Garmins egen løsning. Svaret er et rungende "TJA", for Garmin Connect, jogg.se og Endomondo har hver sine attraktive attributter...

Det som gjør Endomondo verdt å fortsette med er at det er et veldig internasjonalt samfunn og mange artige utfordringer med premier. Premiene er ikke så viktige, men konkurranser om å løpe flest kilometer har unektelig en viss effekt må jeg innrømme. I tillegg synes jeg det er litt...vel...artig å være løpebuddy med Kent og Nina fra Danmark, Josemi fra Spania og Nasos fra Hellas. I motsetning til facebook, hvor jeg bare aksepterer vennskapsforespørsler dersom det har vært en - analog eller digital - kontakt, har jeg (etter noen dagers vurdering) valgt å si ja til alle forespørsler på Endomondo. Det er tross alt bare treningen jeg legger ut... Så langt har det bare vært positivt.

Akkurat som Endomonod har jogg.se en tilsvarende loggføring (også direkte overført fra Garmin-klokken), fine kart og detaljer.

Også her finnes distanse-ranking og meldingsmuligheter. Jogg.se er svensk, så det er mest svensker der, men det er ganske mange norske brukere. Det jeg imidlertid liker aller best med jogg.se er den geniale skopark-oversikten.

Tidligere har løpeskoene fått slite asfalten inntil til sålen har vært helt mønsterløs, eller skoene har falt fra hverandre. På jogg.se kan man ha full oversikt over hvor mange kilometer som er løpt med hvert par. Dermed vet man nøyaktig på kilometeren når favorittskoene - og de andre løpeskoene - ubønnhørlig har nådd kasseringstidspunktet.

Det er jo vel og bra at mulighetene er så mange, men utfordringen nå er at det tar en halvtime å registerere hver enkelt løpetur på alle tre løsninger. Det blir for mye! Men hva skal kuttes? Hvem skal ut? Det er egentlig den største "challengen" nå.

Skotestingen for Löplabbet er en annen utfordring - en morsom sådan. Denne ukens mest spesielle opplevelse var Hoka Bondi B.

Disse skoene er antakelig så langt fra barfot-sko som man kan komme; Såla er et par centimeter tykk på det tynneste! Foreløpig har jeg løpt én tur med dem, og det var på mykt snødekke. Selv på dét underlaget hadde de voldsomme, myke gummisålene en uvant trampolineeffekt; Foten nærmest spratt opp fra bakken for hvert skritt. Det skal bli særdeles interessant å teste disse på bar asfalt!

Til dagens langtur velger jeg imidlertid noe "tryggere".

Janicke

RoadKill

Det er mulig at det er litt overivrig å kjenne lysten på løpetur ved passering av tredemølla i boden bare fem timer etter forrige løpetur; attpåtil en tur på 15,5 kilometer, krydret med et klassisk vinterføre-fall.

Det hadde lagt seg et par centimeter snø oppå glatta da tolv av oss SkiLøpere la ut på tur halv ni i går tidlig. Det ble testtur nummer to, og godtehaug-valget hadde falt på Saucony's Progrid Hurricane 14 som har mindre "hæl til tå fall" enn jeg er vant med.

Liker godt utseendet på disse Sauconyene.

Den forræderiske snøen var til å begynne med bare vakker og la et magisk anstrøk over turen. Fargerike treningsjakker i snødekkede omgivelser, blant stille dalende snøfnugg. Skikkelig løpenerd-porno. Inntil kilometer tretten. Med ett fløy begge beina sidelengs i samme retning. I en ørliten evighethet hang hele kroppen i luften - det opplevdes i alle fall slik - før den tungt og uunngåelig smalt i isen med hofte og underarm først. Jeg fryktet skade, men neida: Det var "opp igjen" og videre i løpet av få sekunder. Bare lette hevelser og knapt synlige fargesjatteringer vitner om episoden. Snakk om flaks (i uflaksen)!

Nå som det igjen blir mange og lange løpeturer fremover (på all slags føre) kan det være greit å tenke litt på at det faktisk kan skje ordentlig kjipe ting på tur. Før jul gjorde jeg omsider noe jeg har tenkt på lenge: bestilte RoadID. Til meg selv, til faren min og til mannen min som også løper henholdsvis mye og en del. I går dukket de opp på døra.

 

Ekstra remmer i forskjellige farger kostet $1 per stykk.
Kul innpakning også.

I tillegg til å være et veldig nyttig produkt er RoadID både enkelt og kult; Det er armbånd med navn og kontaktinformasjon til pårørende, og eventuelt helseinformasjon. Ja, og så kan man legge på et mantra eller slagord om man vil. De har forskjellige varianter men jeg kjøpte gummivarianten. En bred type til gutta ($29.99), en litt nettere variant til meg selv ($15.99) og med noen ekstra remmer. Noen dollar i frakt ble det også, men helt overkommelig.

Synes i grunn armbåndet er ganske kult...

Litt artig at de dukket opp akkurat i går. Med litt mer uflaks, og alene, kunne et slikt fall ha fått helt andre følger. Så får vi håpe det ikke blir RoadKillID, som ektefellen kaller det.

De andre skoene som så langt er prøvd er Mizuno Wave Rider 15. Valgte dem fordi jeg løp med Wave Riders i flere år. Mener å huske at det var nettopp denne skoen (noen år eldre) som førte meg rundt New York Marathon i 2007.

Mintgrønn (tannlegegrønn?) er ikke min favoritt, men sammen med

de orange og gråsorte detaljene er de skikkelig kule. Tøft med sorte lisser!

På dagens tur, i strålende vintersol, falt valget på Saucony Triumph 9.

Samme reduserte "heel to toe offset" (8 mm) som den andre
Saucony varianten. Har i grunn litt sansen for det.

Det var ikke noe problem å kjenne forskjellen på Saucony-parene i forhold Mizunoene, men for å identifisere forskjellen mellom de to Saucony-parene må det nok en del flere kilometer til. Da passer det helt ypperlig at dørstokkmila er usedvanlig lett å forsere for tiden.

Janicke

Mitt skip er lastet med...løpesko!

Julaften, nyttårsaften og bursdag på en og samme dag. Slik beskrives nok best gleden av å hente mer enn ett par løpesko på Löplabbet. Det er egentlig ganske snodig; jeg er ikke videre interessert i sko generelt og anskaffer sjelden nye før de gamle knapt henger sammen. Med løpesko er historien en ganske annen; Jeg elsker å se på dem, jeg elsker å klå på dem, jeg elsker å prøve dem på foten, jeg elsker å teste dem på løpetur. Og jeg elsker å sniffe dem.

Tre poser - seks par! Så sikkert kjempesmart ut å fotografere

bæreposer på perrongen. Lot som jeg skrev tekstmelding da...

Tenk hvilken gledesrus SEKS par løpesko på en og samme dag kan føre til - og da ikke primært på grunn av eventuelle kjemiske prosesser sniffingen eventuelt kan medføre. Hmm, jeg får nesten sjekke om det står noen advarsler om overdreven løpeskosniffing noe sted.

Som løpeskotester for Löplabbet ligger det nå et godt antall kilometer, og en del arbeid, foran meg. Denne haugen med sko representerer 300 kilometer. Neste uke kommer rundt fem nye par - og dermed 250 kilometer til. Alle skoene skal være behørig testet, og løpsopplevelsene beskrevet, til begynnelsen av mars. Januar og februar blir definitivt ikke hvilemåneder.

Ting har alltid (minst) to sider, og det er naturligvis en "bakside" her også: om et par ikke skulle føles bra å løpe med, så må de testes skikkelig allikvel. Om de ikke passer meg, så får jeg forsøke å identifisere nøyaktig hvorfor, og ut i fra dét finne ut hvem de kanskje kan passe for.

 Det er definitivt flere sko her enn det var gaver til meg under treet...

En annen ulempe er at det antakelig må settes av en halvtime ekstra til å velge sko når jeg skal ut på tur. Jeg mener; å velge ett par fra denne godtehaugen:
- Mizuno Wave rider 15
- Mizuno Wave Ultima 3
- On Cloudrunner
- Hoka Bondi B
- Saucony Hurricane 14
- Saucony Triumph 9

Det er vel i grunn ingenting å vente med. Kanskje det enkleste er å lukke øynene og bare trekke en sko...

Janicke

Back on track

10,6 kilometer - 33,4 kilometer - 22,5 kilometer - 39,3 kilometer - 40,9 kilometer

For få år siden ville disse ukesdistansene gjort meg glad. Å få til tre milturer i løpet av en uke...noe mer var nærmest å overdrive. På tampen av 2011 betød de samme, til dels selvpålagte, ukesdistansene en psykisk påkjenning. Å begrense løpingen, både i distanse, form, hyppighet og intensitet har ført til bittert savn og - et par ganger - nesten fortvilelse.

Jeg skulle ta det rolig i desember, lade batteriene og få bedre tid til alt som skulle gjøres i årets travleste måned. At det i tillegg klaffet med et småirritert kne gjorde at gjennomføringen av desember-løpepausen ble enda viktigere - og savnet og angsten et par hakk verre.

Pausen er fullført! Det føles som om det har gått år siden jeg løp ordentlig langt. Det vred seg i meg da jeg hørte om Löplabbets ribbemaraton som var så fristende, men som jeg ikke kunne være med på. Både fordi jeg jobbet den dagen, men også fordi jeg ikke ville risikere skade med en så lang distanse etter flere ukers pause. Men ved inngangen til 2012 er himmelen igjen i ferd med å bli lyseblå og klar (i alle fall inne i mitt hode), for sist uke kom opptrappingen av distanse opp i et nivå som både innebar flere turer og et godt antall kilometer. Etter i ukesvis å ha

• sendt lengselsfulle blikk etter enhver jogger eller løper gatelangs, 
• fryktet at London-målet allerede er utenfor rekkevidde,
• drømmende betraktet all slags vær og føre utenfor og tenkt hvor fantastisk deilig det ville vært å løpe i, og
• sluppet å vaske mengder av treningstøy,

ble forrige uke en eneste stor opptur. Kroppen kjennes sterk og ivrig og motivasjonen er på topp. På den tredje SkiLøperøkten den uken, på nyttårsaften, ble jeg plutselig så overveldet over å være "tilbake" at øynene en stakket stund begynte å "dugge". Det blir lenge til jeg tar en pause igjen! 

Og nå som alt igjen har blitt lyst og fint, er også årets første løpshappening rett rundt hjørnet. I morgen utvider SkiLøperne med søstergruppen SkiJoggerne. Saken er at det ikke er "bare, bare" å henge seg på SkiLøperne lenger; Gruppa har blitt for god! SkiJoggerne etableres derfor for dem som vil komme igang med jogging eller løping, men ikke har grunnformen som kreves for å henge med på SkiLøpernes økter.

Det blir veldig spennende å se hvem som kommer, og hvordan gruppa utvikler seg. Jeg håper den kan hjelpe flere til å finne løpegleden - eller joggegleden da.

Janicke

Å hugge i stein

Veldig snart har samtlige av inneværende års 365 dager passert. Neste etappe - totusenogtolv - er rett rundt hjørnet. På beste "same procedure"-vis skal gamle mål oppsummeres og vurderes, og nye mål for alvor hugges i stein - eller i alle fall beskrives på tilsvarende bindende vis her på bloggen.

Oppsummering og vurdering av 2011
For ett år siden satte jeg opp mål for 2011:

1. Fortsette med treningsprogram.
2. Løpe mindre på asfalt og "leke" mer.
3. Delta i flere løp (Sentrumsløpet raskere enn 44:57, Göteborgsvarvet på ca 1:40, delta i SRM, Nordmarkstraveren, Oslos bratteste, Fredrikstadmarka rundt og Follotrimmen, gjennomføre Hytteplanmila på 42 minutter, og sist og desidert størst: Berlin maraton under 3:30).

Punkt én og to er greie: Treningsprogram er fulgt og det har også blitt mer variasjon i treningen, både når det gjelder underlag og løpsøkter. Så lenge jeg synes at det er gøy å løpe må man vel også kunne si at det er "lek".

Punkt tre er definitivt godkjent; Mens det ble fire gjennomførte løp og en knusende DNS i 2010, har det i 2011 blitt elleve løp pluss et skirenn. De konkrete deltakelses- og tidsmålene har i stor grad også blitt oppnådd, selv om det ikke ble noen SRM, Nordmarkstraver, Oslos Bratteste eller Follotrimmen. Det, og at målet om sub 3:30 i Berlin ikke helt ble nådd, er i grunn flisespikkeri.

Endelig vurdering av måloppnåelse 2011 er dermed: Godkjent!

Steinhugging - målene for 2012
2011 ble et fantastisk løpsår. Opplevelsene har vært så mange og overveldende at jeg ved flere anledninger har måttet klype meg i armen. Vil 2012 kunne måle seg med det? Tiden vil vise, men det er så mange ting som allerede er planlagt at det nye året har alle muligheter til ikke bare å måle seg - men til og med toppe -  2011. Årets motto: Alt er mulig!

De tre hovedmålene for 2012 er:

1. Nummer én er åpenbart å nå fem maraton før jeg ubønnhørlig vipper over i førtiårene. London og Stockholm er booket. Den siste av de gjenstående tre maratonløpene ser foreløpig ut til å bli Palma de Mallorca. Ulempen med Palma er at den krasjer med Hytteplanmila, som er sannsynlig åsted for oppnåelse av hovedmål nummer tre. Jeg vurderer derfor Frankfurt Marathon som går en uke senere.
2. Hovedmålet er tøft nok, men mål nummer to er det virkelig hårete målet: maraton på rundt 3:20 og med det kanskje en plass på listen over de 300 beste norske kvinnelige maratontidene gjennom tidene. Det vil kreve mye og riktig trening!
3. Det tredje målet er antakelig like hårete som det andre: mila på under førti minutter. Her står det om en champagneflaske, og mer skal ikke til for å trigge konkurranseinstinktet for fullt. Jeg må nå sub førti før SkiLøper-kollega Knut Olav gjør det. The race is on!

Dette er de tre store målene for 2012, men det eksistere naturligvis tilleggsmål:

• Helårs-distansemål 1: 3.000 kilometer.
• Helårs-distansemål 2: 3.650 kilometer, altså i snitt en mil om dagen.
• Delta på Follotrimmen 2012.
• Være med på flere løp enn i 2011.
• Teste et motbakkeløp.
• Opprettholde løpelykken!

Dette skulle være nok å bryne seg på. På med løpeskoene!

Janicke

Nisser over skog og hei

Lørdag er SkiLøperdag, og julaften er intet unntak; Elleve løpere startet dagen med hyggelig julejogg.

 

Kanskje klarte vi å spre litt julestemning også...

 

Ha en riktig god julefeiring!

Janicke