Ved å bo og trene sammen med maratonløpingens geparder håper Adharanand Finn å avsløre kenyanernes hemmelighet, og gjennom det - forhåpentligvis - utvikle seg selv til en bedre løper.
Forfatteren skjønner at oppgaven ikke kan løses i løpet av en vanlig ferietur, så han tar med seg kone og tre små barn og flytter til Kenya for et helt halvår. Adharanand Finns egen treningsreise, og hans funderinger rundt kenyanernes hurtighet og utholdenhet, utgjør naturlig nok brorparten av boken. Både barfotløping, kosthold, historie, høyde over havet, gener og miljø tas opp, og det er definitivt interessant å drodle rundt disse faktorene og kombinasjonen av dem. Det som fascinerer meg aller mest med boken er imidlertid skildringen av løpermiljøene og kulturen i Kenya, samt av løperne som har lykkes. Vi får et innblikk i hvordan de lever etter å ha vunnet et internasjonalt løp, og med det en større pengesum som endrer både deres og deres familiers liv.
Forordet i boken er av NRK-journalist Jann Post. Han ble så inspirert av boken at han selv tok turen til Iten i Kenya. Leserbrevene fra hans reise anbefaler jeg også å lese: Post-kort fra Kenya.
Det er inspirerende å lese løperlektyre. Som Adharanand Finn drømmer også jeg om å bli en bedre løper. Jakten på nye maratonperser fører meg neppe til Kenya, men jeg er villig til å gjøre ganske mye for å nå Chewbacca-målet i Berlin i september. Gjennom de siste månedene, både hjemme og på reise, har jeg lyttet til og diskutert med norske, svenske, nederlanske og danske maratonløpere på forskjellige nivåer og med vidt forskjellig erfaringsgrunnlag. Sammen med inspirasjon fra boken, kenyanernes tilnærming, har diverse impulser ført til forandringer i planen for hvordan målet skal nås. Både treningsfilosofisk og praktisk. Nytt treningsprogram og ny innstilling. Mer om det siden.
Drøm eller besettelse? Det krevde helt opplagt et visst engasjement
å låse seg ut døren kl 06:15 denne søndagsmorgen for tre timer ensom langtur
med innslag av 10 km i maratonfart.
Daglig påminnelse om det store målet langt der fremme.
Visualisering skal jo være bra. (c:
Det blir altså neppe noen "løping med Kenyanere" for min del, men jeg jobber for å oppnå følelsen av å løpe som kenyanerne - sterkt, lett og fokusert - på mitt vesentlig lavere nivå.
Jo, det har nok blitt en besettelse.
Janicke
2 kommentarer:
; ) Det finst då verre ting å vere besatt av!
..Run Janicke,run....
Ja det finns som sagt mycket värre att vara besatt av. Men dina mål är rimliga och din dröm absolut möjlig att nå.Det är inte mycket som slår känslan av att löpa med full kontroll och känslan av att man aldrig blir trött. Att känna flow under ett lopp är en känsla man alltid vill återvända till.
Själv vill jag gärna återvända till den där känslan jag hade efter UV. Den euforiska känslan av att JAG GJORDE DET!! Du är klok och du samlar intryck från det bästa . You can do it! And you gonna do it!
Legg inn en kommentar