Nøkkeløkter på vinterføre

Pulsbelte og klokke på? Check! Skoene snørt passe stramt? Check! Buff, lue, hansker og refleksvest? Check, check, check! Huset sover når jeg sniker meg ut i bekmørket. Kroppen, som innenfor lagene med klær fremdeles holder på varmen fra sengen, skutter seg i dét kulda nådeløst siger igjennom. Løpenøkkelen (ja, jeg har faktisk en egen nøkkel for løpeturer) føres forsiktig inn i nøkkelhullet og vris om. Klikk! Bekreftelsen på at døren er låst virker unødvendig høylydt. "Håper det ikke vekket noen," rekker jeg å tenke, før vissheten om at jeg - atter en gang - har begått en amatørmessig feil slår ned i meg.

Neeeeei!

Ute på trappen innser jeg at ikke et eneste ett av de mange treningsplaggene har en trygg, lukkbar lomme! I alt det smarte, tekniske tøyet finnes det ikke et eneste egnet sted å oppbevare nøkkelen.

Mangelen på trygge lommer er bare én av flere ting ved treningstøy som jeg tidvis stusser over.
Løpetights synes jeg er et vanskelig plagg for eksempel. Enkelte ting kan naturligvis skyldes egen kroppsfasong, men i alle fall noe av skylden velger jeg å legge på produsentene. En hemmende prøveromsvegring har medført en rekke kostbare bomkjøp.

Prøveromsvegringen er også skyld i at jeg på tross av nysgjerrighet ikke tidligere har prøvd Kari Traas løpetights. Da nettløpebutikken med det artige navnet Runforest.no spurte om jeg ville teste en, svarte jeg derfor kjapt ja. Et par dager senere lå en fresh Kari Traa Svalestjert-tights i postkassen. Så var det bare å vurdere den mot mine definerte tights-problemområder:

• Livhøyde er én ting som kan irritere. En kvalitets-tights jeg har kan nesten trekkes opp til under armene, mens en annen sitter lavt på hoftene og må snøres hardt for å ikke gli videre ned.

• Linningen er en annen ting jeg tidvis kan slite med. Er den smal, stram og bilringfremmende, eller bred, myk og vennligsinnet? 

• Stoffet er av betydning. Er det tynt og slarkete eller tettvevet og passe tight. Eller, verst av alt: gennomsiktig? Tights er i grunn avslørende nok som de er. Jeg ser ingen grunn til å dele nøyaktig hva slags undertøy man har...

• Sømmer! Type sømmer, eller feil plassering av sømmer, kan både gi estetiske og praktiske ulemper. Spesielt når det skal løpes langt kan feilplasserte sømmer skape ubehag og påfølgende høy PRPSS (Post Run Pain in Shower Score). Au!

• Glidelåser av dårlig kvalitet, og konstruksjoner som gjør at glidelåsen henger seg opp i stoffet er dessverre ikke en sjelden opplevelse.

Så hva med Kari Traas tights? Vel, på løpeturene tenker jeg ikke på den i det hele tatt, og det er faktisk det beste skussmålet et løpeplagg kan få. Ingen behov for å justere den underveis, ikke for stramt, ikke for løst. Den sitter komfortabelt og riktig, stoffet er som det bør være og glidelåsene av god kvalitet. I tillegg får den et ekstra pluss for å ha en ypperlig løsning for løpenøkkelen min. 

Finfin løpenøkkellomme på ryggen.

Så gjør det naturligvis ikke noe om den ser kul ut også, selv om jeg må innrømme at det er litt uvant å løpe med tights som ikke primært er svart.

Freshe farger - Kari Traa Svalestjert løpetights.

I disse dager er det dog mer enn manglende nøkkellommer som utfordrer lysten til gjennomføring av treningsøktene. Vinteren, med speilblank is, iskaldt regn, slaps, slush og tykke lag nysnø om hverandre, er så absolutt ikke optimal for maratontreningen. Men det er slik forholdene er, og jeg velger å tenke at den ekstra viljen det krever gjør meg litt tøffere og sterkere. Det kommer garantert godt med når startskuddet går for årets første maraton om tre og en halv uke!

Janicke