Løpsforberedende virksomhet

Atter en gang innhentet av fordums selvsikkerhet. Som alltid var det forbausende lett å melde seg på. Nesten et halvt år senere synker det omsider inn hvor langt – og bratt - Rallarvegsløpet faktisk er. I helgen skal det løpes over åtte mil. Mer presist snakker vi om 54 kilometer på lørdag og 27 kilometer på søndag. At den første dagen også er krydret med 1.336 høydemeter bidrar til ytterligere å skille dette løpet fra alt annet jeg har gjort før.

Jeg aner virkelig ikke hva jeg går til.

Allerede fra påmeldingsdagen har innstillingen vært at jeg skal ta Rallarvegsløpet som en tur. Dette blir ikke en konkurranse men et opplevelsesløp. Lørdag morgen går starten i Flåm, to korte meter over havet. Etter å ha løpt opp, opp og opp til litt over 1.300 tunge meter over havet, blir det litt nedover til Finse med sine 1.222 m.o.h.

Løypeprofil dag 1: Opp, opp, mer opp og enda mer opp.

Men det går da litt nedover på slutten.

Dag to går løypa fra Finse til Haugastøl og den biten har netto fall. Noe sier meg at beina kommer til å være relativt tunge uansett...

Rallarvegsløypa er en populær turistrute i vakker natur og med historisk sus. Veien ble anlagt av "rallare" i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. De fleste turister velger riktignok å sykle her, og de sykler nok stort sett ned til Flåm og tar toget tilbake opp. Det kunne naturligvis jeg også gjort, men i helgen skal det altså løpes. Oppover.

Veldig lenge har Rallarvegsløpet ligget ufarlig langt inn i fremtiden. Først de siste dagene har tankene begynt å surre. Hva skal jeg ha på? Hva skal jeg ha med? Drikkebelte? Drikkesekk? Energiinntak? Ekstratøy? Det tyngste usikkerhetsmomentet er dog hvordan kropp og hode vil takle denne utfordringen.

Flere ganger har jeg spurt meg selv om jeg sånn innerst inne hadde kunnet tenke meg å trekke meg fra alt sammen. Bli hjemme og løpe trygge, avslappede turer i vante omgivelser. Svaret er - sterk usikkerhet om hvordan dette skal gå til tross - et klart nei. Å begi seg ut på nye ting, teste vilje og fysisk styrke, og gjøre ting som man er fristet av men egentlig ikke vet om man kan, gir livet en ny dimensjon.

Foreløpig pakking.  

Med godt under et døgn til avreise er pakkingen så vidt påbegynt. Etter grundig vurdering satser jeg på velutprøvde Adidas Adizero Tempo til dag én og restitusjonsvennlige Hoka One One Rapa Nui til dag to. Værvarselet har inspirert meg til å finne frem to capser OG solbriller. Ut over det tar jeg med løpeklokke med lader, tynne vanter og buff, druesukkertabletter (mest fordi de er gode), energi-gelebiter, restitusjonsbar, iPhone-holder og ørepropper og drikkesekk. I tillegg blir det naturligvis et par løpeskjørt, og annet løpetøy. 

Det er meldt strålende vær både i Flåm, på Finse og Haugastøl, og jeg skal dele denne opplevelsen med en venninne og rundt hundre andre løpere. Uansett hvordan dette går blir Rallarvegsløpet et minne for livet!

God helg - run happy!

Janicke