Fire Follotrimfruer i en Fiat 500

Stemningen stod i taket da vi regelrett fylte bilen som skulle frakte oss til det fjerde Follotrimløpet 2012 i Drøbak. Nå er det ikke så høyt opp til taket i en Fiat 500, men med fire fnisete og lett nervøse damer i denne sjarmbomben av en bil måtte det jo bare bli moro.

SkiLøper-Heidi og SkiLøper-Helga i muntert passiar.

Selv i en periode hvor kroppen ikke helt er i slag, i alle fall ikke for intensiv løping, er det uaktuelt å stå over Follotrimløpene. Det er bare for hyggelig til å ikke stille, og ettersom det er forholdsvis små løp byr de på en gylden mulighet til gode plasseringer. Neida, ikke viktig - men morsomt.

Så var det løpet da... Det er mulig at startnummer 13 faktisk ikke er helt heldig. Som tidligere nevnt (i Dobbel målgang) starter de fleste SkiLøperne i første pulje. Det betyr at dersom man gir på fra start så ligger man helt fremst i feltet. Faren for å løpe feil er overhengende, spesielt når man ikke kjenner løypa og har mer enn nok med å følge med på røtter, stokk, gjørmepytter og stein.

En stund holdt jeg ryggen til SkiLøperkollega Jarl, men han gled i fra. Relativt nær bak hørte jeg en annen løper, og i en sving der jeg var nær ved å ta feil - og dermed fikk en unødvendig drøy sving - løp SkiLøperkollega Margrethe forbi. Et sted underveis spratt den imponerende Svein Arne Sølvberg forbi i godt driv, men ellers var det bare Margrethe og meg. Varmen bet hardere enn jeg hadde forventet, men jeg bet meg enda hardere fast i ryggen til Margrethe (billedlig talt altså). Det føltes trygt å ha noen foran til å ta veivalgene, men jeg tok ingen sjanser og kontrollerte jevnlig at det var røde og hvite Follotrimbånd i trærne og orange spray-striper på bakken.

Kontrollen glapp imidlertid et eller annet sted etter omlag fire kilometer i dette 6,3 kilometer lange løpet. Da Margrethe svingte ut på en asfaltvei foran meg sveipet jeg området med blikket. Ingen bånd? Det var bare å følge på. Langs asfaltveien forsøkte jeg å døyve en gryende frykt for at jeg hadde gjort det igjen. Men burde det ikke ha dukket opp et rød og hvitt bånd nå? Synes jeg ikke at også Margrethe undersøkte omgivelsene mer inngående enn tidligere? Da hun sakket farten og så stoppet helt opp sjekket jeg den lange, rette strekningen bakover. Ingen der. Det burde vel egentlig ha vært noen der...

Oops, I did it again.

Det skal jo innrømmes at det var veldig hyggelig å løpe sammen og skravle i stedet for å kjempe mot klokken denne varme mai-ettermiddagen. For etter å ha spurt om veien tilbake til Follo museum innså vi at løpet var kjørt. Å lete opp løypa igjen var uaktuelt.

6,3 km ble til 6,85 km og tid inklusive "spørre om veien"-stopp - vel, denne plasseringen skal jeg ikke engang sjekke.

På den positive siden ble det en bra tempo-økt, det ble som alltid mye hyggelig prat både før og etter løpet, og sist - og av særdeles stor betydning - det ble markedsføring av SkiLøpet!

Eksempel på den klassiske "flyer under vindusviskeren"

markedsføringen. Arrangørene av "Blomstermila" hadde

åpenbart samme geniale idé.

Og det er jo nettopp dette SkiLøpet som er årsaken til den reduserte ordflommen på lettbent.no. Det er godt vi ikke visste hvor mye arbeid det ville kreve da vi bestemte oss for å arrangere vårt eget løp. Men så utrolig lærerikt og gøy! Vi har fått fantastiske sponsorer, kule uttrekkspremier som alle deltakere har muligheten vinne. Mil-løperne får dessuten stilig t-skjorte (teknisk naturligvis), løpesokker fra Löplabbet og mer til. Dette er i grunn verdt deltakeravgiften på 200 kroner alene. Nylig fikk vi også på plass en vanvittig toppremiene i SkiLøpet 10K: beste mann og beste kvinne får en løpsreise til Kina med Sabra Tours!

Markedsføringen er i gang for fullt, antall "likes" på facebook vokser jevnt og trutt og vi håper å bli klassifisert som et Kondis Kvalitetsløp etter hvert. Det skal bli jogging, løping, moro, underholdning for store og små - og ekstremt god merking av løypa! Ambisjonene er topp, så alt vi trenger nå er vel i grunn løpere (mer info og påmelding på www.skilopet.no). (c;

Med hodet dypt senket i organiseringen av eget løp blir det veldig lite tid til å bekymre seg for Stockholm Marathon. Det kommer tidsnok. En drøy uke igjen...

Janicke