onsdag 15. februar 2012

Lettbent på "sports resort"

De siste tre årene har det blitt løpt turer i Hyde Park og langs Themsen i februar, men årets London-langweekend ble erstattet av en hel uke på sports resort lenger syd på kloden. Jeg har lenge lurt på hvordan det er å feriere på en slik type resort, så gleden var derfor ekstra stor da et reisegavekort på 15.000 kroner ble plassert i hendene mine under iForm-løpet i fjor. 
Glad vinner gitt.

Gavekortet var fra Apollo og sports resorten var Playitas på Fuerteventura, en av Kanariøyene; En gylden mulighet til å teste løpesko i opptil flere plussgrader og på snøfritt underlag.
 
Det viktigste ble pakket først.

Vi ble fortalt at Fuerteventura betyr raske vinder, og det har reisevenninne M og jeg virkelig fått kjenne på. Gjennom uken har temperaturen ligget på tett oppunder 20 grader, men solen har stort sett gjemt seg bak skyene og de raske vindene har trukket opplevd temperatur ned. For å unngå kronisk gåsehud har solstolene stort sett få stå i fred. Bikinien har ikke engang sluppet ut av kofferten.

Gjestene på Playitas er i alle aldre, og selv om det nok er færre overskuddskilo her enn på den gjennomsnittlige ferie-resort er det absolutt ikke bare atletiske kroppsfasonger å se. Alt ligger til rette for å trene mye, men - med mindre ens medreisende maser om det - føles det ikke som noe press. Det er mulig å være her og bare nyte sol og bading ved bassenget dersom det er det man ønsker (og temperaturen tillater).

Treningstilbudene er imidlertid mange og varierte med blant annet godt utstyrt treningsstudio, flott femti-meters svømmebasseng, flere tennisbaner, basketbane, beachvolleyballbane, utleie av surfbrett og sykler (både for offroad og gate), golf- og minigolfbane (i den grad det regnes som idrett). I tillegg har man et bredt tilbud av spinningtimer, aerobic, afrikansk dans, pilates, vannaerobic og yoga - alt under åpen himmel.

For min del var det viktigste at det finnes markerte løperunder på distanser opp til 21 kilometer. Men så er det dessverre nettopp disse løperundene som gjør det svært lite sannsynlig at jeg tar med familien og reiser tilbake. Det er ingen tvil om at døtrene på snart snart sju og elleve ville storkost seg her; I tillegg til alle sportsfasiliteter har resorten alt man finner på andre resorts også. Jentene ville elsket de fine bassengene, den store vannsklia, stranden, de rikholdige frokost-, lunsj- og middagsbuffetene, barnetilbudene av forskjellig slag og de flotte barnevennlige omgivelser generelt. Men får ikke deres mor (og far) løpe fine turer blir litt av poenget med akkurat denne resorten borte. For oss.
Fargemarkering - denne var ganske tydelig.

Etter litt kartstudier og øvelse var det greit - men ikke enkelt - å følge de malte steinene som markerer de forskjellige rundene. Det som for min del trekker ned er at samtlige turer går i hva som best kan beskrives som goldt månelandskap. Det er bare slik det er på (denne delen?) av Fuerteventura. Få minutter etter at man har forlatt den flotte, frodige resorten er alt brunt og grått, med svake innslag av brungrønt. Landskapet er buktene masser av stein og sand, og stort sett er man fullstendig alene midt i det store intet.
Ville vesten? Månen?

Jeg er ikke pysete når det kommer til å løpe alene, men jeg har sett for mange ubehagelige filmer til å slappe helt av i ødemark med bare enkelte falleferdige rønner og nedlagte fabrikker når slitne pickup-trucker sandvirvlende dukker opp over åskammen, kjører forbi, snur og kommer tilbake. Hadde jeg løpt uten dunkende musikk i ørene ville jeg muligens nynnet på Deliverance, banjomusikken fra Picnic med Døden...
På vei til Faro Entillada. Fyrtårnet skimtes på høyden lengst vekk.
Det ble mange flere høydemeter enn jeg er vant til denne uken.

Høydepunkt (i dobbel forstand):
Faro Entillada. Flott fyr og fantastisk utsikt!

Jeg trives heller ikke med at store, tunge hunder med små, mørke øyne, bjeffende følger meg langs lange sviktende gjerder. En tysker jeg møtte på en runde fortalte at det var trygt, at hundene var bak gjerder og at han bare én gang hadde måttet kaste stein mot en løs hund for å skremme den unna...

Samlet sett har dette lagt en demper på løpegleden min. Playitas Sports Resort er virkelig et ypperlig sted for treningsleire og dyrking av diverse idretter, og som del av en gruppe fungerer det nok også bra for løpere. Som ensom løper var det imidlertid ingen innertier. Nå skal det sies at jeg kunne deltatt på organiserte løpeturer som går hver morgen, men jeg ville ha frihet til å løpe distansene jeg ønsket på morgener, dagtid eller ettermiddager - helt etter eget ønske.
Sykkelveiene var også populære løpeveier
og ble naturlig valg da frykten for løse hunder tok overhånd.

Over 70 kilometer løping har det allikevel blitt, og sammen med M har jeg også gått fire mil og forsert små fjell. I tillegg har jeg lært meg grunnsteg i salsa, danset, ledd, spist og drukket godt, lest mer enn jeg gjør i løpet av en måned ellers. Og så har jeg trent litt styrke. Det viktigste er dog at jeg har løpt i shorts og t-shirt på bart underlag! Med dette avbrekket skal jeg klare å komme meg igjennom resten av vinteren og snøen her hjemme.

Det er snart vår, er det ikke?

Janicke

15 kommentarer:

Silja sa...

Flott å lese betraktningene fra noen som har vært på tur i tospann; de fleste som skryter Playitas opp i skyene har jo vært der på gruppeturer. Og når jeg leser dette så skjønner jeg at gruppetur sikkert er en fordel hvis man primært skal løpe ;-) Du fikk i alle fall høstet en del kilometer og det er bra!!

Astrid sa...

Takk for fint reisebrev! Det høres uansett deilig ut med en snøfri ferie ;) - morsomt koffertbilde, he he.

Ingalill. sa...

Jeg lo også til koffertbilde, helt til smilet brått ble tørket av med Deliverance referanser.
(aldri, aldri om jeg hadde turt å løpe alene i det landskapet. Mennesker er i de aller fleste tilfeller farligere enn hunder)

Klart det er vår.

Anne-Brit sa...

Hørtes litt skummelt ut å løpe alene i så ensomme omgivelser!

lettbent sa...

Silja: Det hadde vært noe helt annet å være en del av en gruppe - selv om omgivelsene ville vært like kjedelige. Men da har man tross alt andre å snakke med underveis.

Astrid: Det var godt med et avbrekk, og å løpe i shorts står jo høyt på lista over ting jeg liker. (c:

Ingalill: Huff ja, det var ikke bare løpingen som økte pulsen kan du si... Liker ikke å være pysete, men jeg sluttet for sent med å se filmer jeg ikke burde ha sett. Sc: Våren er rett rundt hjørnet. Løper snart i shorts her hjemme også - og føler meg mye tryggere.

Anne-Brit: Antakelig var det supertrygt, men det er noe med opplevd trygghet også. Det var nok faren for irritable løshunder som skremte meg mest egentlig.

ania sa...

Det virket litt som om løpe gjennom kirkegårdenm og løse hunder skremmer til og med meg. Tøft at du klarte likevel å løpe så mye. Og det er ikke så verst i Norge nå heller. Bare litt under 0 grader :0))

Lille søster sa...

Så artig! Dette kunne jeg tenke meg å prøve en gang, selv om løpeløypene så veldig ensformige ut.

Anna sa...

Fin og nyttig omtale, vi har seriøst vurdert en ferie her, og nå vet jeg at dersom det blir aktuelt må det bli uten barn eller med så store barn at de klarer seg selv emn time eller to mens vi voksne løper, sammen.
Uansett om det ikke ble brunfarge på kroppen, har du kortet ned februar, og jo, det er snart vår!

lettbent sa...

ania: Hehe, ja - noe sånt. Ikke så galt i Norge heller nei. I helgen blir det plussgrader! Hurra.

Lille søster: Ja, jeg er nok ikke ferdig med sports resort ennå. Det finnes jo flere steder. Spring time Travel har vel i Portugal, kanskje det er grønnere og frodigere løpeområder der. Og om man er litt mindre enspora på akkurat løping enn meg så har jo også Playitas "alt".

Anna: Nesten litt synd å ikke ha med barn også, for det virket som barna som var der hadde det topp. Det fantes barneklubb/barnepass-tilbud så dere hadde nok fått løpt. Og ja, nå blir det plutselig mars - og dagene har blitt myyyye lenger alt. Najs!

frk sa...

deilig med et avbrekk i hverdagen da, og flott at du har kost deg med reisefølget ditt. og ja, spanske hunder er skumle greier! i mai drar jeg til london en tur og tenker å teste ut hydepark med joggeskoa på! om du har noen andre forslag til turer så rop ut - jeg skal bo i paddingtonområdet.

Unknown sa...

Ah, det der høres helt fantastisk ut, uavhengig av månelandskap og dårlige oppmerkede løpestier. Bare å få et lite avbrekk fra superundertøy og glatte veier... Nuvel. Våren er her snart, jeg kan lukte det.

lettbent sa...

frk linn: Ja, avbrekk trenger man. Tapetenwechselen eller noe sånt er et tysk begrep jeg liker. (c: Når jeg er i London velger jeg jo stort sett de vanlige turistløypene - Hyde park og langs themsen (det går jo gangvei på begge sider og så er det stort antall broer som man kan bruke for å komme over på andre siden og dermed gjøre turen akkurat så lang som man ønsker). Om man løper tidlig så får man severdighetene i et annet lys (bokstavelig talt) og nærmest for seg selv.

Leste om en tur opp Primrose Hill i D2 i mai i fjor. Forsøkte å finne den på nett og fant i steden denne flotte siden: http://www.royalparks.org.uk/parks/regents_park/RunningRoutes.cfm Velg distansen så vises løypa i kartet. Den skal jeg bruke når jeg er i London i April - for en liten dagen-før-dagen jogg. Elsker London! (c:

frk sa...

tuuuusen takk for tips! gleder meg til å pakke joggeskoa og sette kursen mot london jeg nå :)

ultrafrykholm sa...

Janicke,
Banjomusikken kommer vel ikke fra Hjortejegeren......
Picknick med Døden derimot:-)

Geir

lettbent sa...

Takk, det har du naturligvis helt rett i. Er i grunn ikke sikker på om jeg har sett hjortejegeren. Det er vel med Robert De Niro det. Cavatina kommer derfra, og selv om jeg har litt anstrengt forhold til den fra tiden da broren min skulle lære seg å spille gitar er det veldig langt unna uhyggen som Deliverance gir. (c: