mandag 25. juli 2011

Kort oppsummert

To uker kan gå veldig fort. Spesielt om de to ukene tilbringes under varm middelhavssol med "ferie" som aktivitet. Med fjorten soldager i bagasjen var jeg moden for å reise hjem i går morges, men da flyet omsider slapp ut på undersiden av det dyvåte skylaget på Gardermoen i går ettermiddag, og temperaturmåleren i bilen viste 14 grader, begynte tankene å surre rundt når neste reise til varme strøk kan gå. På den annen side virket det riktig med trist gråvær i Norge nå. Hendelsene i Oslo og på Utøya har lagt en mørk skygge over de siste feriedagene. Å se "alle" utenlandske aviser og nyhetskanaler ha terror i Oslo som toppsak har vært surrealistisk, og både samtaler og tanker har stort sett dreid seg om de grufulle hendelsene, de som har blitt berørt og hvordan i all verden noen kan planlegge og gjennomføre slike grusomheter.

Ferie i sydligere strøk betyr gjerne sol, hav, god mat og godt drikke, samvær med familie og venner samt avslapning. Det har blitt mye av dette:
 God litteratur ved bassengkanten: C. J. Samsons "Winter in Madrid" kan
helt fint leses i Puerto de Pollenca sommerstid.

Men skal man løpe maraton i september betyr ikke ferie fri fra løping. Det har blitt mange fine morgenløpeturer langs Pollenca-bukten.
Veien mellom Port de Pollenca og Alcudia går langs bukten og er flittig brukt
av både løpere og syklister - selv om akkurat dette bildet ser rimelig folketomt ut..

Hvorvidt den norske sommeren på mirakuløst vis forberedte meg, eller om jeg har levd i varmere strøk i tidligere liv vites ikke; det gikk i alle fall veldig greit å løpe i varme. Det har blitt både vanlige distanseløp, langturer, tempoløp, intervaller (Yasso), fartslek og bakketrening. Mange av øktene har dessuten gått veldig raskt. Det har åpenbart noe å si at høydeforskjell langs vannkanter sjelden byr på de store tallene, men jeg hadde likevel ikke trodd at det skulle være en så stor utfordring å holde igjen farten på øktene som skulle gå rolig. Tempoet lå fort på under fem min/kim og pulsen holdt seg likevel lav. Fantastisk god følelse!
Sol, hav og mange gode treningsøkter: sååååå glad.

Totalt ble det elleve økter og nesten 140 kilometer i løpet av de to ukene på Mallorca, og selv om det høres ganske mye ut har jeg overhodet ikke opplevd det som begrensende i forhold til "feriering". Det utgjør tross alt mindre enn én time per dag. Vi var fem voksne og fire barn i alderen seks til ti, så litt planlegging med hensyn til hvem som skulle bli hjemme med barna var det grei skuring. Kvelden før kvalitetsøkter passet jeg også på å komme meg i seng til ok tid, stort sett før midnatt. Som den løpenerden jeg har blitt er nok slik at trening beriker feriene:
- Formen opprettholdes/forbedres
- Nye opplevelser og synsintrykk er inspirerende
- Faren for vektøkning minskes
- Endorfinene gjør en gladere

Det er dessuten lite som slår å avslutte en treningsøkt ved/i et utendørs basseng...

To uker borte revitaliserer også gleden over å løpe hjemme igjen. I dag skal gamle veier og stier tråkkes opp på nytt, og det blir fint det også. Kalenderen min forteller meg at det plutselig er mindre enn ni uker til Berlin maraton. Med den oppdagelsen meldte den aller første sommerfuglen seg i magen.

Janicke

9 kommentarer:

Ingalill. sa...

Imponerende feriemengde og jeg skjønner fremdeles ikke hvordan du makter varmen, må nok være tidligere liv som du nevner, det livet jeg var eskimo -)

(sikker på at det ikke er 3 blank du øver på?)

Endorfinlykke sa...

Så bra at du tålte varmen såpass fint! Imponert over alt du har løpt. Kanskje det føltes så lett og raskt nettopp fordi du hadde ferie og kunne slappe av mellom turene = maksimal restitusjon? Bra spenst har du også :)

lettbent sa...

Ingalill: Som eskimo har du i alle fall ikke havnet så langt fra ditt naturlige habitat temperaturmessig i alle fall. (c:

Marit: Bra restitusjon med mye hvile. Kompanserte naturligvis med en del godsaker i både flytende og fast form... Sc: Nå begynner alvoret!
(Spensten er nok ikke så god som det ser ut til. Hopper fra steinen i bakgrunnen, hehe)

Astrid sa...

Så bra at du tåler varmen så bra, heldiggris (jeg skal ikke klage altså, jeg fikk også løpt mye på ferie)!
- Ja tenk, nå nærmer det seg med stormskritt, jeg kjenner at jeg begynner å tenke mer på det (veksler mellom "gulp" og "hurra!)!

lettbent sa...

Astrid: Snart åtte uker bare... (*gulp* og hurra!) Sc:

Anonym sa...

Heisann!
Jeg fant siden din da jeg lette etter skogssier i Alcudia.
Vi er en treningsglad familie som har tenkt oss til Alcudia neste år, så nå leter vi etter steder som er godt å løpe for føttene (ikke asfalt). Så bilder av rød grus (?) som så bra ut! er det lett å finne fram til den veien/stien? Er det kart eller bøker du kan anbefale oss? vet du om det finnes en friidrettsbane i Alcudia?
Er veldig glad for svar, og ønsker deg lykke til videre med tening og løp :-)

Hilsen Wenche

lettbent sa...

Hei Wenche, Så deilig med Alcudia. Jeg har forelsket meg i Mallorca, så det blir nok en tur neste år også. (c:

Det røde er dessverre ikke grus, men rødmalt asfalt. Totalt sett så ble det nesten bare asfaltløping under de to ukene jeg var der i sommer. Det eneste unntaket var nok turen fra Cala san Vicenc til Pollenca - over fjellet. Fin tur, men heller ikke der er det så lange biten som er grus og sti.

Jeg lurer på om det går en grusvei innover på strekningen som går langs bukten mellom Alcudia og Port de Pollenca, men har ikke testet den. Det er jo et naturreservat (Parc Natural de s'Albufera) der, så det kunne tenkes at det var bedre underlag der. Forsøkt å sjekke litt her: http://www.walkjogrun.net/index.cfm?c=Alcúdia&lg=3.1222012639&lat=39.8391776233&zmlevel=4 men ble ikke så mye klokere av løpemulighetene i det området.

Ah, kjenner jeg savner løpeturene - og ferien forøvrig - der nå... *sukk*

Kos dere med planleggingen! (c:

Anonym sa...

Tusen takk for svar! Jeg tror vi skal forsøke naturreservatet. Ellers er det sikkert lurt å leie bil for å komme seg til mykere steder :-)

Ha det fint!

Wenche

lettbent sa...

Bare hyggelig. (c: Bil er lurt, det er mye å se på øya, og med bil er alt innen rekkevidde.