lørdag 21. september 2013

Sinnainnlegg - Oslo Maraton 2013

Presisering: Det er ikke arrangementet Oslo Maraton jeg er sint på. Tvert i mot synes jeg arrangøren gjør mange gode grep for å utvikle Oslo Maraton til en stadig flottere løpsfest. Det blir virkelig bedre og bedre for hvert år, og jeg vet det finnes veldig spennende ambisjoner og planer for årene fremover. Tenk om Oslo Maraton en dag kan sammenlignes med Göteborgsvarvet...

I dag bidro også været til optmimalt grunnlag for løpsfest. Sammen med Mona fartet jeg inn for å delta fra sidelinjen. Ved ankomst til byen, og på vei mot start-/målområdet, konstaterte vi fornøyd at det ble spilt musikk flere steder langs løypa. Musikk og byløp hører sammen. Etter min mening er det en viktig komponent om løpet skal trekke virkelig store deltakerantall.

Snart i mål! Flott sted å stå og heie, blant annet på Christoffer Ladstein
som løp inn til super tid. Han fikk også ekstra heiing fra oss på grunn av
den lekre skjorta.

Om lag 300 meter fra mål, der vi kan se løperne slite seg opp den siste bakken før det bærer nedover det aller siste stykket mot mål, stiller vi oss opp for å heie. De aller, aller beste maratonløperne har allerede kommet i mål, men vi fikk gleden av blant annet å se spurtkanon Roar Tomter frese inn til ny pers under den magiske tre-timers grensen. Deretter raste det på mengder av imponerende løpere. Jeg er i grunn like imponert over de som løper på fem timer, som dem som løper på tre. På forskjellig måte selvfølgelig, men det er tøft begge deler!

Vi roper, klapper og heier i ett kjør. Vi venter ikke bare på de vi kjenner. Jeg skal ikke nekte for at det nok blir litt ekstra ivrig heiing hver gang kjentfolk passerer, men vi sparer ikke på stemmen for dem. Langt i fra. Og det er her sinnabloggingen begynner:

Hvorfor heier ikke flere?

Vi står 300 meter fra mål, og stort sett står tilskuerne der bare og glor. Man skulle tro det var et gravfølge de betraktet, ikke en fantastisk mengde mennesker som bryter barrierer, kjemper store og små kamper for seg selv og andre, og oppnår sine drømmemål. Hva er det med nordmenn som bare kan heie når folk har ski på beina? Jeg har jo sett at det norske folk kan juble ved skiløypene.

Men ikke ved gateløp. De fleste står fullstendig tause og bare betrakter løperne. Først når den de kjenner passerer bryter de plutselig ut i oppmuntrende tilrop og heiing. Så blir det stille igjen.

Den kjipe stillheten trigget Mona og meg bare til å heie enda mer. Folk rundt synes antakelig vi var ganske sprø - og forholdsvis plagsomme - men hva gjør vel det. Det er skikkelig gøy å se løpere smile takknemlig, vise tomler opp, bukke, sende luftkyss, øke farten eller til og med gjenoppta løpingen om de har måttet gå et stykke. Herlig! Det hadde vært enda herligere om jubelen i det minste kunne minne om en fjern slektning av folkebrølene som møter løperne i andre hovedstadsløp.

Hvordan kan vi få fart på publikum? Jeg vet ikke. Kanskje hjelper det å gjøre arrangementet enda større, men jeg er jaggu ikke sikker.

Det som gjorde meg aller mest sint var imidlertid alle fotgjengere som for enhver pris, og ikke særlig våkne, krysser løypa. Grupper av mennensker, sykler og barnevogner - RETT FORAN LØPERNE. Hva er det de tenker på? Og hvorfor passer ikke vaktene bedre på? Jeg har ikke sett lignende noe annet sted.

Sinna eller ei, jeg hadde det veldig gøy på tilskuersiden av Oslo Maraton i dag. Bare i veldig liten grad reflekterte jeg over at Berlin Marathon bare er en uke unna. Treningsuken har bestått av to intervalløkter og en rolig langtur. Den andre av de to intervalløktene, 25 x 1 minutt, ble tatt på tredemølla 06:15 torsdag morgen. Ikke en ideell tid for intervaller, men jeg innså at sannsynligheten for at beina kom til å ha lyst på intervaller kl 21, etter en hel dag på stand, var mikroskopisk.

Intervaller før frokost er relativt slitsomt. 

Også i går ble det mer enn tolv timer på stand uten sittepauser. Jeg satser på at det var årsaken til at dagens über-rolige langtur ikke føltes så lett og grei som den burde. Nå gjenstår kun to lettere økter, én intervalløkt og en joggetur. Resten av tiden, frem mot det som vel blir mitt niende maraton (eller lenger), skal beina hviles!

Nedtellingen har startet! *hjelp*

Janicke

36 kommentarer:

Linda sa...

Jeg er så enig! Var ikke i Oslo i dag men har selv opplevd hvor stooooor betydning det har å si når folk heier på deg selvom de er ukjente... Det gir styrken man trenger når alt annet er kjipt! Ola Nordmann har en tendens til å ikke alltid tenke så veldig mye lenger enn til sin egen nesetipp - meg selv inkludert. Derfor trenger vi noen sånne oppmuntringer som du skriver om i dag :) masseMasseMasseMASSE lykke til med maraton! Dette klarer du!!

Adelheid sa...

Har gjort meg de samme observasjonene, år etter år. Det er ikke typisk norsk å være god løpstilskuer. Men de to siste årene, hvor jeg har heiet hele dagen har jeg observert følgende. Hvis jeg kjører på, er det gjerne flere som tør å henge seg på. For noen dreier det seg om typisk norsk sjenanse, og de følger på dersom noen starter.

Men skal man ha skikkelig stemning og heiing må man dra et annet sted. Og sånn tror jeg det forblir. Takk for heiing i dag, forresten. :-)

ania sa...

JEg må bare si at kanskje ikke alle vet hvor mye de haiarop egentlig hjelper...Når jeg hører noen roper påmeg så gir jeg alltid litt ekstra. Dere skulle ha sett Tim Bennett i svingen ved halvmaraton han ropte og hoppet alle ga skikkelig gass der.
JEg tror at Nordmenn er for sjenert og blir litt flaue til å heie de tror kanskje at de skal dumme seg ut. Mann kan ikke forandre hele nasjonen men vi som løper og vet hvor vikr´tig det er må stille opp hvor vi kan. Derfor kom jeg til Oslo 3 timer før halvmaraton, vi klappet og heiet, og når mannen min ropte til naboen som løp sin første maraton "du ser bra ut..." to damer ved siden av komenterte "hvordan ser han bra ut han ser jo dødssliten..."
Så takk til alle som heiet og til alle som møtt opp

Anna sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Anna sa...

Er så enig! Selv har jeg ropt og heiet meg hes idag, på kjente og ukjente. Det er for lite alkohol innblandet i løpsarrangement ( kontra feks tilskuere på 5 mila i Holmenkollen) Uten tørr Ola Nordmann å åpne munnen :-/

Anonym sa...

Helt enig, löp Göteborgsvarvet i maj, og for en stemning pg masse heiarop. Idag, i det vi er på vei mot karl johan- fullt av folk men ikke en lyd...litt rart
Men positivt iår var musikken som var mye bedre i år enn tidligere men det kan gjerne bli enda mere!! Ellers god stemning og en fin dag!!! Og takk til dere som heiet!!!

Anonym sa...

Helt enig. Var i Kalmar for en mnd. siden. En helt annen stemning. Alle heiet på alle.
Www.trigisle.blogg.no

Janicke Ekelberg sa...

Linda: Det er nettopp det - vi vet jo selv hvor verdifullt det kan være. Det var helt "corny" å gå ned Oslogatene. Det var jo faktisk en del tilskuere, men den eneste man hørte var den dempede lyden av løpernes sko mot asfalten... Om man står der kan man vel heie litt også. Bare av og til var det én person, eller en liten gruppe som brøt gjennom stillheten og heiet. Merkelig!
Takk for lykkeønskning for Berlin. Skuldrene er forholdsvis lave - men det er pers som er målet uansett. (c;

Adelheid: Ja. Publikumsforskjellen fra tidligere år var bare at det var *flere* mennesker - som ikke heiet. Jeg heiet i et par timer og bare av og til var det andre i nærheten som ble med. De andre så bare rart på meg. Lite visste tydeligvis de at det var de som var rare, hehe. Jeg her nok litt naiv, for jeg tror (les: håper) at vi kan få til publikumsfest i Oslo også - men det tar nok noen år... Bra jobbet i går - håper sårene gror fort, og nå er du vel ferdig med falling for en stund? (c;

Janicke Ekelberg sa...

Ania: Nettopp. Et heiarop til rett tid kan få negative tanker til å fordufte - eller i alle fall ta en pause. De kan få en ut av en negativ utvikling å få beina i fart igjen. Det er nok en brikke i å "endre nasjonen" at vi som selv løper, og vet hva heiing betyr, stiller opp som publikum dersom vi ikke deltar i det aktuelle løpet selv. Det er i alle fall en start at vi går foran med et godt eksempel. Så kanskje, med tiden, fatter de andre det også. De kan det jo egentlig. (c:

Anna: Vi er i alle fall noen som har stått rundt om i løypa og heiet. Veldig synd om det må alkohol inn i bildet for å tørre å heie - kan de ikke bare benytte endorfiner som oss, hehe.

Anonym: Göteborgsvarvet er virkelig noe å strekke seg etter. Det er klart at det er en grunn til at nå over 60.000 har meldt seg på i 2014. De har klart å lage en skikkelig fest og fått engasjement også blant innbyggerne som ikke løper. Jeg husker da godt at det var stor fest og mye jublende publikum selv før de ble så store som nå. Gratulerer med løpet! (c:

Janicke Ekelberg sa...

Gisle: Nettopp. Forøvrig en super jobb dere fartsholdere gjorde i går. Jeg så enkelte fartsholdere stoppe på toppen av bakken ned mot mål og virkelig jobbe - motivere og gestikulere - for å få med de som hang rett bak og hadde mistet piffen, til å få opp dampen for å komme inn i tide. Et par skikkelige gåsehud-moments der. Herlig!

Adelheid sa...

Hehe, normalt har jeg ett skikkelig fall i året. I 2012 hadde jeg ingen, i år minst 4 som teller i kategorien. Så da håper jeg å ha gjort det unna for neste år også. Godt jeg er robust bygd. :-)

Masse, masse lykke til i Berlin. Ikke gi opp målet ditt uansett hvordan det går. Jeg har trua. En dag skal jeg ta drømmegrensa også, så det så. :-)

Ingalill. sa...

Du skal ha takk for alle heinga. Jeg veivet og vinket til deg, men tror ikke du kjente meg igjen. Ikke så rart kanskje, på tidspunktet jeg passerte deg hadde jeg banan i hele fjeset og fæle grimaser -)

Dette er først året jeg har hatt support-team (pga sen tier og skadet mann), og det gjorde stor forskjell og vite at det stod noen og ventet.
Måtte time tøying og breakdowns sånn at jeg så nogenlunde fresh ut ved passeringene -).

Anonym sa...

Uansett heiing eller ikkje, så var det det beste Oslo maraton på lenge.Det var musikk og røre i løypa.Tusen takk til dei som heia! Er ening i at fleire kunne ha gjort det. For det var mykje folk i gatena.

Anonym sa...

Uansett heiing eller ikkje, så var det det beste Oslo maraton på lenge.Det var musikk og røre i løypa.Tusen takk til dei som heia! Er ening i at fleire kunne ha gjort det. For det var mykje folk i gatena.

Anonym sa...

Enig dette med fotgjengere som krysser gata. Jeg løp maraton i Oslo for to dager siden og det var slitsomt med fotgjengerne som krysser gata og nesten sneier deg etter at du har passert. Skjønner de ingenting?

Agnes sa...

Jeg er hjertens enig. Bortsett fra at jeg er nesten enda mer negativ... Det var egentlig ikke mye å skryte av av musikk og organisert halloi heller. Det var et flott sambaorkester et sted, de så jeg en gang. Ballerinaene ved operaen stod og hang og kjedet seg de gangene jeg løp forbi, på Tøyen var det en scene der det kanskje skulle være indisk dans, men jeg så ikke noen danse der på mine tre runder forbi.

Men de som da gjør som deg, de legger man merke til, så takk!! Jeg har selv stått der som en tulling og heiet, selv om ungene syns det er flaut!


En god start fra arrangørenes side ville vært å trene løypevaktene til å heie, og å dele ut greier til å lage lyd med. Mange av løypevaktene ser jo ut som om de heller ville sett våt maling tørke!

Kanskje oppfordret friidrettsklubber til å komme til sentrum og heie? Alt er lettere når man er en gruppe!

Og det blir jo bare teit når arrangørene står i mål og sier "og det har vært et fantastisk liv i løypa" og "folkefest" og "publikum som har båret løperne frem med heiing". Det er jo rett og slett løgn!

For meg var det siste gang jeg løper helmaraton i Oslo, tror jeg.

Butterfly sa...

Som løper på 10 km var det veldig hyggelig å bli heiet på rett før mål! Det var heller ingen tvil om at enkelte av dere som stod der helt klart kompenserte for manglende heievilje hos resten!Tusen takk for det. 200m før mål hørte jeg: Heia Tone, ser bra ut i løpeskjørt! bena gikk veldig raskt i mål og man smiler masse!

Og det med passering over løpefeltet burde vært løst på en helt annen måte! For allmenn ferdsel burde det vært tydelig passeringsmuligheter lenger unna start og målområdet. Det å måtte krysse løpebanen for å få starte var heller ikke helt enkelt...

Men alt i alt et flott arangemet :D
Så får vi ser hva jeg synes neste år...

Tone Yvonne :0)

Marit Haraldsen sa...

Jeg er veldig enig, reagerte på det samme! Utrolig provosert over de som på død og liv skulle krysse løypene uten å se seg for. Ble noen kraftsalver fra meg da... Moro å være publikum, men jeg måtte bestemme meg for å legge bort sjenanse og heie og brøle som man bør, selv om alle rundt meg sto dønn stille og så rart på meg. Men som det blir nevnt over, det ga en viss smitteeffekt når noen klappet og heiet. Rart det der, hva som gjør at vi er så feige her i landet? Det er heldigvis en viss bedring for hvert år da, selv om vi har langt igjen!

lineinspirasjon.blogg.no sa...

Nå har jeg deltatt i løp stort sett bare i utlandet de siste åra, bla fordi at løpene der oftest føles som en stor fest. Med ukjente som roper og heier og bidrar til at alt føles så mye lettere. Jeg har tenkt mye på og skrevet litt om det du nevner her. Lørdag var jeg først tilskuer deretter løper. Heiet på kjente. Deretter de med danske drakter, så jenter og damer. Så ble temaet de som så slitne ut osv. Hadde det utrolig gøy med dette, og fikk mange takk tilbake. Og litt oppmerksomhet fra andre publikummere, for vi er jo "rare", vi nordmenn, som roper ut i luften til folk vi ikke kjenner! Det er heldigvis få av oss.

Så har du de som heier kun på kjente. Og tilslutt kanskje flertallet, de som aldri har deltatt i løp selv (f.eks min mor på lørdag), i begynnelsen tror jeg nesten hun trodde at jeg kjente alle de jeg heiet på. Det er vel stort sett vi løpere selv som er flinke til å heie på andre løpere, vi vet litt om hva det betyr å få litt oppmuntring underveis. Ironisk hilsen fra Line. Og lykke til neste helg!

Janicke Ekelberg sa...

Adelheid: Den første gangen jeg så deg var da du tryna rett ved siden av meg på Fredrikstad Halvmaraton for et par år siden. Du tryna der, gjorde du ikke? Så du kom deg opp igjen og fikk løpt videre. Ante ikke at det var deg før jeg leste bloggen din da, hehe.

Trua skal man ha. Den er vekslende for min del, men jeg forsøker. At du fikser det er jeg ikke det minste i tvil om! Mye lettere å tro på andre. (c:

Ingalill: Litt bitter over at jeg ikke visste det var deg, for da skulle du virkelig ha fått sett heiing. Jeg heiet heftig på alle - men enda mer til kjente. (c; Du gjorde i alle fall en fantastisk debut til å ha løpt med kramper og allting. Som sagt: imponert!

Anonym: Enig i at det var bedre på mange måter. Løsarrangementsteknisk vet jeg lite om ettersom jeg ikke løp selv, men inntrykket var i alle fall at det var mye bedre enn før.

Janicke Ekelberg sa...

Anonym II: Huff - at publikum ikke heiet irriterte meg litt. At fotgjengere for enhver pris skulle krysse veien gjorde meg skikkelig sint. Så et par ordentlig stygge tilfeller, og det var bare de få stedene jeg så. Fullstendig tankeløse!

Agnes: Leit å høre at du fikk en såpass negativ opplevelse. Det er et stykke igjen å gå her skjønner jeg, men jeg tror (som skrevet) at det går i riktig retning. Man må kanskje legge mer vekt på å "trene opp" funksjonærene og støttespillerne også. Både til å heie selv, bidra til å få andre til å heie, sørge for at underholdningsfolket underholder og så videre... Godt det finnes noen som tør å bryte ut og ta fullstendig av (og gjøre barna flaue). Kjente jeg måtte et godt utenfor komfortsonen selv, men når man bare kommer i gang med real, hemningsløs heiing går det i grunn av seg selv, hehe.

Butterfly/Tone Yvonne: Hehe, forundrer meg ikke om løpeskjørt-heieren var meg. Jeg stod jo omtrent der og kommenterte litt ekstra til stort sett alle jeg så med løpeskjørt - ekstra moro det. Gøy å se at det blir stadig flere av oss skjørteløpere. :cD

Janicke Ekelberg sa...

Marit: Laaaangt igjen, men vi får dra lasset vi som tross alt klarer å legge sjenansen til side (og det var virkelig noe man bare måtte bestemme seg for). Vi får også ta med oss noen tips fra folkemassene langs First Avenue i noveber... Yiiihaaa!

Janicke Ekelberg sa...

Line: Kjenner igjen heiingen ja. Danskene fikk sitt, de slitne fikk sitt, de som løp fort fikk sitt. Veldig givende alt sammen. (c:

Adelheid sa...

Åh, jadda! Det var meg (siste gang jeg har løpt i Fredrikstad). Tryna ca. 1 km inn i løpet og fikk det i begge hamstrings. Kall meg bare Løpende Snublefot, en fare for både meg selv om omgivelsene. :-DDDD

Anonym sa...

Noen som vet hva som skjedde med "vinneren" i dameklassen? Ser at de nå har en helt annen vinner enn hun som var oppe og tok imot premien?

Janicke Ekelberg sa...

Adelheid: Huff, skumle greier. Tror ikke jeg har snublet i løp før. Gjort mye annet rart, men ikke snublet... Krysser fingrene for at du er ferdig med det nå. (c;

Anonym: Ikke egentlig. Maraton, halvmaraton eller 10K? Kan det ha noe med brutto- og nettotider å gjøre? I eliteklassene skal bruttotid gjelde (for at den som kommer først i mål skal vinne løpet), mens det for øvrige klasser gjerne er nettotider som blir brukt. Må sjekke...

ultratrening sa...

Godt rablet som vanlig ! Jeg er veldig enig med deg. Men må si at stemningen under oslomaraton øker år for år. Jeg husker med skrekk da vi startet tidlig søndag morgen, bare fulle folk som var på vei hjem som tittet på oss, vræla ut noe fylle-rør. Så håper det bare fortsetter oppover......om alle leser dette innlegget kanskje det hjelper. Jeg er i alle fall sikker på at det blir enda bedre neste år. Det skal jo ikke så mye til ;-)

Lykke til !

christoffer ladstein sa...

Så FETT da, å bli avbildet og satt på forsiden av Lettbent & Kondis:-)). Klart jeg smiler fra øre til øre da, hehe. Og jeg finner det selvsagt å støtte SkiLøpet, det er Folloregionens Viktigste og mest velorganiserte løp (ja Blomstermila og Årungen Rundt kommer hakk i hæl da!), og DA bør det markeres under Nasjonaldagen for løp, som Oslo Maraton er. Selv har jeg aldri løpt maraton på denne måten før, med navn på brystet, og med såpass store skrifttyper at folk langs løypa stadig heiet meg frem med navn. Litt perpleks i starten, men deres entusiasme ble gjengjeldt med vink og tommel opp av meg. Deg Janicke så jeg kun nede på flata før Operaen, men antok du hadde forflyttet deg til mer strategisk sted på slutten av løpet. Da var jeg "underlig nok" mest opptatt av å komme meg til mål, uten å stoppe helt opp...
Bortsett fra rett før mål, hvor løypemannskapene tydeligvis slet med å holde folkemassene borte fra traseen, følte meg litt der som i de bratteste klatreetappene i Touren, hvor folk nærmest klorer seg fast til en mens en karrer seg videre i spissrotgang, synes jeg folk flest oppførte seg bra og at løypa var bra merket og befolket med vakter. Og Jeg så ballerinaene både 2 og 3 ganger, flirte godt hver gang, og sambadanserinnen var litt av et syn (omtrent som Janicke på intervallmårratreningen, tøft bilde!!!), likeså imponert over det etniske innslaget på Tøyen, m.m.. Dem som klager kan delta på maraton alà Unionsmaraton i Rømskog, DER hersker det en helt annen ro og idyll, ekte feriemaraton m.a.o. Oslo Maraton er en fest, og selv om folk er flinke til å påpeke feil, så vil jeg rose de mange hundre, kanskje 1000 personene som har gitt masse av seg selv for å få dette til. Og det er med arrangement som med trening, forbedring kommer om en jobber med saken!
Nok en gang takk til deg Janicke og dine glade likesinnede som skrek og hylte dere hese, jeg vet ikke om jeg løp noe fortere av det, men det er ROPENE og gleden ved dem jeg husker nå 2 dager senere, ikke at de siste 12 km var tuuuunge. Jeg var i trening igjen i dag, og det er jeg sikker på at du Janicke også kommer til å være i stand til etter Berlin. Du er også gjennomtrent, herdet, og mer enn klar for SUB 3:30. Kjør hardt, hold på smilet og tiden vil smile til deg:-)).

John Nicolaysen sa...

Takk for hyggelig prat på messa. Ellers er det godt du tar opp publikums apatiske oppførsel. Men også mange løpere som enten skal eller har gjennomført sitt eget løp kunne med fordel ha heiet på andre der de oppholder seg langs løypa.
Når det gjelder kryssing av løypa så må arrangøren ta grep! Ved Rådhusplassen er det fullstendig anarki, vaktene har ingen styring. Det ideelle hadde vært å få en enkel provisorisk gangbru. Så stort som arrangementet nå har blitt må det prioriteres! Om ingen skada seg nå er det rein flaks.
Lykke til i Berlin. Måtte du få medvind hele runden!Hilsen John

Halvor Sveen sa...

Fint innlegg. Og dette er jo kort og godt årsaken til at mange med meg har kuttet ut OM; det er faktisk en litt trist opplevelse. Ordet ''folkefest'' er vel det mest forslitte og misbrukte ordet generelt sett og i denne sammenheng er det virkelig feilplassert. For noen folkefest er ikke OM dessverre. Trenger jo ikke dra til NYCM for å oppleve noe annet; det holder å dra til Sverige som det blir nevnt. Så rart egentlig; trolig et tema for antropologer og sosialpsykologer. :-)

Kåre Lona sa...

Ja de som stod og ikke heiet på ble jeg irritert over. Et par ganger fyrte løpere opp publikum selv. Da ble litt latter så heia.
Så har du de som ble intervjuet i mål. "Det var så mye liv i løpa det var gøy og løpe". JA det er alltid gøy og løpe men liv i løypa var det ikke være så ærlig og si vi nordmenn er for trauste. Var en gjeng fra PwC og to damer oppe i kvadraturen som herjet som besatt. Det var sli det hadde vært fint hele turen. Gledet meg til og passere de gang etter gang. Siste runde måtte jeg stoppe og takke

Janicke Ekelberg sa...

Ultratrening: Takk. (c: Å legge arrangementet til en lørdag er helt avgjørende. Joda, det skaper større utfordringer i trafikken, men bor man i en by får man tåle såpass. Enig med deg at det har blitt bedre, og at det helt sikkert blir enda bedre år for år, men det ville være klokt å se på muligheten for tiltak for å få fart på utviklingen. Utdeling av sånne plasttube-ballonger man kan slå mot hverandre i gaveposene - eller i gatene generelt. Det er jo en greie for sponsorene å ha logo på også. I Göteborg er jo også Göteborgsposten en viktig samarbeidspartner som skaper blest om arrangementet i forkant - og ikke minst skriver dekker det behørig i ettertid. Det er med på å gjøre "varvet" til en del av Göteborgs identitet.

Janicke Ekelberg sa...

Christoffer: Hehe, bra du ikke ble sur for det uavklarte fotomodelloppdraget da. Pleier jo ikke legge ut bilder av andre uten å ha spurt først, men regnet med at dette var "trygt". Synes det var stas med skjorta - takk! Det virker som dere som løp har veldig forskjellige opplevelser, og det kommer kanskje av hva slags løp dere har deltatt i før. Har du opplevd stemningen i Berlin, London, New York, Boston, Stockholm - så blir Oslo Maraton ganske stusselig. Men jeg så jo også folk som virkelig sto på og heiet rundt omkring - de var bare så altfor få. Takk for lykkeønskninger for Berlin. Gleder meg og gruer meg. Har fremdeles veldig stor respekt for distansen. (c:

John: Takk det samme! (c: En provisorisk bru høres ut som en god idé når det nå ble så trangt og vanskelig i start-/målområdet som det tydeligvis ble. Generelt burde det sperres mer og i større grad hindres for ferdsel der det kan oppstå situasjoner. Godt poeng også dette at løpere godt kan heie på andre løpere før de selv skal i ilden. Jeg vet at enkelte gjorde det, men det kan godt bli mer av det også. Siden Oslo-løypa går samme runden flere ganger burde det virkelig vært mulig å få til mer liv.

Halvor: Synd om folk kutter ut Oslo - det bidrar jo bare negativt - men jeg forstår det godt. Jeg har også møtt en god del utlendinger som sier Oslo er det kjedeligste maratonløpet de har deltatt i. Både på grunn av løypa og på grunn av det manglende engasjementet rundt arrangementet. Det hjelper jo ikke for å få internasjonale løpere til arrangementet. Kjenner at det hadde vært litt gøy å jobbe litt med å planlegge hvordan Oslo Maraton kan gjøres om til et løp som i tillegg til å være populært hjemme er et løp internasjonale løpere reiser til.

Janicke Ekelberg sa...

Kåre: Det var noen løpere som dro i gang publikum selv ja, så det jeg også. Kjempemorsomt. Jeg tenkte at "NÅ skjønner de det. Nå skjønner de at løperne setter pris på heiing." Men så snart løperen var forbi ble det like stille igjen. Jeg så folka fra PwC. De var kjempeflinke! Kult at du stoppet og takket. Heiing er jo faktisk også en gjensidig greie - det er morsomst å heie når du ser det har effekt. Det var veldig tydelig at mange av løperne satte pris på litt pepping og godord. (c;

hannajosie sa...

Jeg, tanten min og søskenbarnet mitt heide ved å rope/brøle/hyle fornavn og komplimenter til ukjente så vel som kjente. Mange løpere syns dette var kjempestas! Men tanten min ble litt usikker på om vi tok for mye i ettersom vi fikk noen sure (!!!) blikk ... Vi bestemte oss for å ikke bry oss og fortsatte å jogge langsmed for å møte de vi kjente så ofte som mulig. Teknikken vår smittet over på 5-7 stykker. Men vi fremstod fortsatt som ravende galinger. Hvorfor det?

Jeg håper heiing blir fokus neste år. Heieteknikker kan foreslås, maratonløpere kan kåre de 20 beste heiagjengene, og det kan legges opp til egne heiagjengtrasseer for de som ønsker å forflytte seg hit og dit. Det var topp stemning på toppen av bakken (parken).

Det var mange som var flinke til å heie, da. Men det var litt rart at de skilte seg ut ...

Jeg kan benytte anledningen til å skryte av Trondheim. Vilt fremmede hyler og klapper, leger og sykepleiere heier utenfor sykehuset, folk setter opp IKEA-sofaer langs løypa (som de hopper i) og roper ned fra terasser.

Vi har det i oss, men vi må tørre å slå oss litt mer løs :D

Janicke Ekelberg sa...

Hannajosie: Jeg tror løp som klarer å mobilisere godt og entusiastisk publikum er de som trekker løperne. Det gjelder jo bare byløpene naturligvis, men der er det også en helt naturlig komponent. Kjempebra at dere stod på og brølte og heiet. Har akkurat kjent på hvor herlig støtte fra publikum er og hvor hyggelig det er når man hører noen - komplett fremmede - roper navnet ditt. IKEA-sofaer langs løypa høres kult ut - mulig det er noe å tenke på for Oslo Maraton, hehe.