onsdag 3. juli 2013

Metthet vs letthet

Shit happens. Sånn er det bare. Man går på trynet av og til, men så lenge man reiser seg igjen betyr det ingenting. Uke to i Marius Bakken-regimet gikk ikke som planlagt. Jobb og reise, tv-opptak og forpliktelser, kombinert med drama i familien som tok litt futten fra meg. Sånt skjer, og når det er tilbakelagt bør man la det være nettopp det - tilbakelagt - og fokusere igjen. I steden glapp enda en halv uke fordi jeg var skuffet over at fokuset ikke ble overholdt i uke to.

Snakk om å gråte over spilt melk(esyre). Skjerpings! Ikke rart jeg ikke har nådd målene mine når jeg gir opp så lett. Alle snubler av og til. Hva det nå enn er som gjør at man mister fotfestet må man bare reise seg og børste av seg støvet igjen. Målet om 3:30 i Berlin er ikke tapt fordi uke to av programmet ikke ble fulgt!
Dagene i Leipzig kort oppsummert: Ikke slank men mett.

I løpet av noen dager i Tyskland fikk jeg nok avstand til å innse at alt fremdeles er mulig. Gode måltider (tysk husmannskost) noen løpeturer og tid til å tenke. En av morgenene bega jeg meg målrettet ut og kjørte en av intervalløktene som jeg (litt for lettvint) hadde sett som "tapt". 

Jeg må ha sett smågal ut der jeg løp intervallrunder i den lille parken blant saktejoggende mosjonister. Først oppvarming og så kortere runder. Først én ganske fort, så én fortere, så ganske fort, så fortere. Seks ganger fort og fortere runder. Deretter nedjogg. Og det føltes så himla bra! Back on track.
Kartløpt turist: Hvor er jeg? Hvor skal jeg?

Neste morgen pakket jeg drikkesekk og kart og la ut på langtur. Det tar litt mer tid å løpe etter kart, og tiden jeg hadde til rådighet var begrenset ettersom en familieutflukt var planlagt, så turen ble ikke så lang som tenkt. Men det ble en eventyrtur helt etter min smak: Avslappet løping i nye og (forholdsvis) ukjente omgivelser. Slott, huset til Schiller, kanonkuler fra en av Napoleonskrigene, grønne, jasminduftende parker, idylliske syn, gigantsnegler - og sjiraffer.
Turistløpingens gleder I: Avveksling fra de vante løperundene. 

Turistløpingens gleder II: Avveksling fra de vante dyreartene. 

Beina var tunge etter intervallene dagen i forvegen, det gikk absolutt ikke fort, men jeg koste meg skikkelig!
Tungbent: Hang meg på denne karen...

I dag ble det gode intervaller på mølla, og fremover skal løpingen følge Marius Bakkens anbefaling. Denne uken avsluttes med tretti Gratiskilometer fra Hakadal til Nydalen.

Så lenge man reiser seg bare én eneste gang mer enn man tryner så er alt mulig!

Janicke

5 kommentarer:

Silja sa...

"Drit skjer stadig vekk" pleier jeg å si - det gjelder derfor bare å hoppe over dritten å løpe videre! You can do it! :-)

Erik sa...

Som den store filosof Rocky Balboa sa: “It’s not how hard you can hit, it’s how hard you can be hit, how many times you can be knocked down, and keep getting up and getting back into the ring.”

Anne Synnøve Lunde sa...

Spennande å følge bloggen din, den er til stor inspirasjon! Forsøker også å gje meg i kast med MB-programmet, men opplever alt for lett at ting kjem i vegen, til tross for dei beste intensjonar om å følge programmet "slavisk".

ania sa...

Du gir ikke opp lett. tenkt at programen er en regel som må tilpasses livet innimellom. 3:30 i Berlin er veeldig mulig. Selv har jeg endelig ordnet alt i forbindelse med reisen, men har ingen planer angående tid i Berlin.og jeg skal npk ikke løpe 2 uker på ferien. det er for varmt i Florida. lykke til med forberedelsene

Janicke Ekelberg sa...

Silja: Så sant så sant. Tar sats og hopper langt over driften. Done! (c;

Erik: Igjen, så sant så sant. Om alt går glatt og fint hele tiden er det jo ikke noe problem. Det er bare å komme seg i ringen/hesten/løpeskoene igjen. Så lenge man gjør det har man absolutt ikke tapt.

Anne Synnøve: SÅ hyggelig at du finner bloggen inspirerende. Ting kommer altfor lett i veien - for min del kommer de aller lettest i veien for de øktene jeg "frykter". Av og til går logistikkregnestykket bare ikke opp, andre ganger er hadde det kunnet gått opp dersom man bare hadde planlagt - eventuelt vært på hugget og benyttet noen av mulighetene som plutselig byr seg. Man føler seg også ekstra bra om man gjør det. (c; Slavisk blir det nok ikke for meg, men nøkkeløktene skal jeg få med meg fremover - og så skal jeg løpe rolig resten. Lykke til videre med programmet! Håper sommerferie gjør det litt lettere for deg.

Hvilket maraton trener du mot?

Ania: Man kan jo ikke gi opp heller, da hadde jeg vært så skuffet over meg selv. Bra at du har Berlin-reisen på plass. Vi har fortsatt god tid til treningen, og det er i grunn veldig fint å ikke ha noe mål om tid (det skal jeg gjøre etterhvert også) - da kan man løpe på godfølelse og bare nyte. Ha en riktig fin ferie i Florida - det høres herlig ut!!