Krigen mot de går hårene har begynt, foreløpig med enklere våpen som pinsett og nappende fingre, men de er der og på tross av min iherdige plukking de blir stadig flere. Som mørkhåret stiller man svært dårlig på dette området, for selv om det kun er noen ytterst få hår som mangler pigment er de skrikende synlige i baderomsspeilet.
Trettifem er en alder, på tross av hva de som har ytterligere noen år på baken (og gjerne andre steder ogå) sier. De grå hårene er bare en av flere klare tegn. Topp fem listen over "Tegn på at toppen er passert etter fylte 35" ser slik ut:
5. Jeg omtaler musikk fra russebusser som "dunk-dunk musikk"
4. Jeg heier på 40-åringene i Ungkaren 20 vs 40
3. Tiden går vanvittig mye fortere enn før: "Jøss, deg har jeg ikke sett på lenge...når var det da...ojda det har sannelig blitt 15 år siden det...".
2. De omtalte grå hårene
1. Panikk
Panikken stikker ikke alltid så dypt, men den er vidtfavnende. Alt fra frykten for å møte sitt eget speilbilde, spesielt om morgenen, via frykten for å være en "lettvekter" (ref BI reklamen) på jobb selv i moden alder (man kan liksom ikke skylde på at en er ung og uerfaren lenger), til frykten for å ikke være *her* mer - i morgen, neste uke, neste år.
Stort sett stikker altså ikke disse panikkene (kan man egentlig si panikk i flertall?) dypt, men de er ubehagelige nok til at det har vokst frem et behov for tiltak;
Prosjekt Lettbent
Prosjektet er - som ordet selv - todelt:
1. En blogg - Det er jo ganske ungdommelig, ikke sant? I takt med tiden og alt det der. En kanal for egenterapi, lettbent meningsformidling og selvrealisering. Det høres veldig moderne ut.
2. Et treningsprosjekt - forebyggende, helsefremmende og med mål om å løpe lettbent 21 km gjennom Stockholms gater i begynnelsen av september. Det er tross alt bedre å være en sprek nestenførtiåring enn en slapp nestenførtiåring.
Startskuddet har gått, prosjektet er i gang. Jeg burde kanskje ta en løpetur...
J
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar