Løpelykke

Jeg kjempet lenge for å bli en løper. På veien fant jeg såpass mange små og store gleder i og rundt løpingen at et liv uten løping har blitt utenkelig. For meg er løpeglede:

Den møre godfølelsen etter en langtur.

Å snøre på seg splitter nye løpesko.

Lukten av nye løpesko.


Å se og oppdage ting jeg ellers ikke ville ha sett/opplevd.

Tiden helt mutters alene i mitt eget hode, uten mulighet til å gjøre noe nyttig (rydde, vaske, jobbe...).


Lekre medaljer.

Å løpe sammen med gode venner, og skravle om alt og ingenting.

Å løpe sammen med nye bekjentskaper, og skravle om alt og ingenting.


Å løpe fort.

Goodiebags!

Alle fantastiske mennesker jeg ikke hadde kjent/møtt om det ikke hadde vært for løpingen.

Å ha fullført en skikkelig tøff treningsøkt.

Idylliske omgivelser.






Å spise et passe søtt og syrlig eple etter målgang i maraton.



Nye, freshe løpeklær.

Å løpe rett gjennom dammer så søla spruter.

Å la meg fascinere av hvordan kroppen fungerer.


Å ta en berusende personlig rekord.

Negativ splitt i maratonløp.

Å legge ut på løpetur uten å ha bestemt hvor turen skal gå og hvor langt det skal løpes.


Å smånervøst feste startnummeret til trøya.

Å delta i løp sammen med løpegruppa (SkiLøperne)


Å henge en ny maratonmedalje i samlingen.

Å spise pannekaker til frokost dagen etter maraton.

Å løpe i høytider og på helligdager


Løpesko

Kilingen i magen når jeg melder meg på løp.


En ny utgave av Runner'sWorld eller Kondis i postkassen (stort sett uten meg selv på forsiden 😂)

Å unne meg noe godt nå og da uten mye bekymring.



Å treffe kjentfolk i startområder.

Reklameslogans som "Don't think. Run.", "Just do it", "Half man, half nutter".

Å komme hjem etter en løpetur som jeg nesten ikke tok.


Å være fartsholder - offisiell eller privat - og bidra til at andre når sine mål.

Løpeskjørt og løpekjoler.






Å møte kjentfolk i løp.

Vissheten om at jeg er i form.

Å komme hjem fra løpetur før resten av "verden" har stått opp.

Gjennomgang av dagens økt i Strava.


Å løpe på vinteren.

Å løpe nye steder når jeg er på reise - runsightseeing.



Å endelig finne de man ser etter blant publikum - og bli heiet på!

Pysj og stor kopp te i sofaen litt tidlig på kvelden etter løpetur.

Å strekke armene i været når jeg krysser målstreken i et løp.


 Å ta bilder med medaljen etter målgang.

Å inspirere andre.

Adrenalinet og spenningen de siste minuttene før startskuddet.


Fellesskapsfølelsen.

Den første turen i t-skjorte og/eller skjørt på våren.

Bankett - veldig gjerne med bobler.

18 kommentarer:

linda sa...

Helt enig :) I like!

Endorfinlykke sa...

Som om jeg skulle skrevet det selv!
Denne listen bør printes ut, rammes inn og henges et iøynefallende sted i alle løpeglades hus :)

Endorfinlykke sa...

Jeg digger denne lista!

Endorfinlykke sa...

oi, jeg har jo faktisk kommentert denne tidligere ja ;)

lettbent sa...

Hehe, men den er fortsatt god så. (c;

Anne-Brit sa...

Å, så mange kloke ord om løping. Kjempe bra! Akkurat slik føles det nok for de fleste løpere vil jeg tro.

Ståle sa...

Lett å kjenne seg igjen i disse punktene :)

Fin blogg også !

-Løpe langt med et smil om munnen-

lettbent sa...

Ståle: Tusen takk. (c: Løpe langt med smil om munnen er bra!! De som ser en får bare tro en er sprø. Det er faktisk ofte så fint å løpe at jeg tar meg i å smile. Legger til den.

Mia sa...

Motiverende ord! Nå fikk jeg lyst til å løpe! Er enig i alle punktene dine:) I tillegg er løpelykke for meg å føle seg uovervinnelig!

lettbent sa...

Mia: Kjekt å skrive ned hva som motiverer en. Noen ganger kan det være vanskelig å komme på. Dørstokkmila kan komme brått på. Enig i "uoverinnelig". Ikke bokstavelig (vet jo at det er nok av folk der ute som slår meg), men det er en slik følelse i en "opphøyd" betydning.

Unknown sa...

Veldig enig med deg :-) super blogg

lettbent sa...

Takk Cathrine!! (c:

SEB sa...

Herlig!

Margit sa...

For et herlig innlegg! :)
Har oppdaget bloggen din nylig, og vært inne å lest flere ganger. Du er veldig inspirerende :))

Har til nå bare vært med på et løp, 10 km, men kjenner at lysten for å løpe et maraton en gang er der.. kanskje i 2015? :D må tenke litt på det!

lettbent sa...

Tusen takk Margit. Veldig glad om bloggen kan inspirere. (c: La maratontanken godgjøre seg. Det er jo ikke et "must" å begi seg ut på så lange løp. Det viktigste er å glede seg over løpingen. Og om lysten skulle komme, så være forberedt på store opplevelser, både på den gode og den tøffe siden. (c; Uansett: Lykkte til videre med løpingen.

Anonym sa...

Du er rå! Stå på videre. Hyller folk som finner glede i inspirere andre, men også deler positive sider ved seg selv, som du kan være stolt av :)

Du er en stor inspirasjon for mange, det er jeg sikker på.

lettbent sa...

Tusen takk! Og det er en positiv spiral; å få høre at andre blir motivert/inspirert av det en gjør og skriver er motiverende/inspirerende for en selv. (c:

Anonym sa...

Når ble du en løper? dvs hvor gammel var du?