søndag 23. februar 2014

Å kjempe mot møller

Sist uke bød på hele tre løpsrelaterte førstegangsopplevelser. To av dem innebar positive personlige rekorder, den tredje hadde jeg fint klart meg uten.

Ukesdistansepers ble satt uten helt å ha planlagt det. Med 110 kilometer i løpet av de siste syv dagene  ble den gamle rekorden slått med en hel kilometer. Den andre persen ble satt som resultat av økten omtalt i forrige innlegg. I følge treningsprogrammet skulle det løpes et 5K testløp, og selv om målet på sub 20 ikke ble nådd er 20:10 hyggelig ny pers.

Å løpe så fort man kan i fem kilometer koster. Det gjør rett og slett litt vondt. Den smerten var jeg forberedt på. Å pådra seg ytterligere vondter rett før en slik økt er i grunn helt unødvendig...

Etter en rolig oppvarming stilte jeg meg med beina på kantene av tredemølla og skrudde opp møllefarten til 15. Før økten skulle igang ville jeg kjenne på, og akklimatisere meg til, tempoet som måtte til. Så, med et blikk på OL-sendingen på TV'en foran mølla og et fast grep om sidehåndtakene, hoppet jeg på det spinnende båndet.

Det går fint noen sekunder. Jeg har tross alt løpt intervaller i dette tempoet før. Men så skjer det noe. Nøyaktig hva er jeg ikke sikker på, men plutselig mister jeg kontrollen og beina følger møllebåndet bakover. Jeg har fremdeles godt grep om håndtakene og henger derfor slik, med det ene kneet slepende nedi tredemøllebåndet - som ufortrødent fortsetter å rotere med en hastighet på 15 kilometer i timen.

15 kilometer i timen er veldig fort når du desperat forsøker å trekke deg opp i motsatt retning. Tredemøllebåndets overflate egner seg dessuten godt til å slipe bort både hår og hud. Og sannsynligvis også kjøtt etter hvert. Jeg innser derfor raskt at dette ikke er noe blivende sted. Jeg må finne på noe lurt. Fort!
God klaring bak mølla?

Det føles ikke egentlig som en genial plan, men jeg ser bare én mulighet og griper den. Det vil si; jeg slipper grepet. Og mens mølla fører meg bakover i 15 kilometer i timen rekker jeg å lure på om det er plass til meg bak mølla. Der det for sikkerhets skyld bør være god klaring. Eller kommer jeg til å bli klemt mellom det spinnende møllebåndet og det som eventuelt står lagret bak der? 
Standard sikkerhetsanordning.

La oss gå et skritt tilbake. Tredemøller har jo en sikkerhetsløsning som skal sikre at båndet stopper om man faller av. Min mølle er ikke noe unntak, og jeg benytter meg alltid av denne muligheten. Også denne dagen er klypa i den andre enden av magnetfestet på mølla behørig festet i løpetightsen. Saken er bare at magneten ikke sitter skikkelig fast i plastdekselet.
Det hjelper ikke at sikkerthetstråden røskes med når magneten sitter igjen.

Jeg har visst om dette problemet i flere år, og jeg har tenkt at det må fikses. Det måtte imidlertid et uhell til for at tanke skulle konverteres til handling.
Det måtte et uhell til, men nå er sikkerhetsløsningen omsider fikset.
Det tok ganske nøyaktig to minutter. 

Det var nokså trangt bak mølla, men jeg kom meg kjapt nok unna både smellet og det spinnende møllebåndet. Resultatet ble et lett forslått og flekkvis svidd kne, en blåflekket hofte og en øm skulder. Ja, og så en såret stolthet da. Med andre ord; ingenting alvorlig.
Ikke så galt, tross alt. 

Nei, det der fikk jeg se og kjenne nærmere på senere. Jeg hadde en 5K-test å løpe og båndet holdt tross alt fremdeles perfekt 5K-marsjfart for PB. Tilbake på "hesten" og alt det der.

Kjedelig å løpe på mølle? Nei gitt, men jeg anbefaler varmt å benytte (fungerende) sikkerhetsløsninger, og å ha plass til et menneske i bakkant. For sikkerhets skyld.

Janicke

12 kommentarer:

Anna sa...

Au da. Godt det ikke endte verre! Har veldig mange ganger sett for meg selv som en våt kladd på veggen bak mølla. Heldigvis har jeg det til gode. Og jeg bruker aldri den sikkerhetsdingsen :-/
Men å løpe 5 km test på mølla er ikke lett. For å sette riktig marsjfart er en ting, men så må man jo justere opp og ned og opp igjen. Eller satt du bare en ønskefart og så hvor lenge det holdt? 20.10 er uansett knallbra!

Janicke Ekelberg sa...

Ja, så for meg at det kunne gått vesentlig verre. Fortsatt øm i kroppen, men er ikke helt sikker på hva som er resultat av selve tempoøkta og hva som skyldes den andre mølleopplevelsen, hehe.

Tanken var å sette ønskefarten og se hvor lenge jeg klarte å henge på. Det var muligens en litt risikabel tilnærming når man nettopp har hatt en "av-mølla-opplevelse" - og denne gangen festet jeg ikke på meg den defekte sikkerhetstråden. Måte på hvor selvluring liksom. Jeg satt mølla på 15. Justerte ned litt etter hvert og deretter opp igjen mot slutten. Skal nok klare sub 20 en dag også...men orker ikke prøve med det første. Sc:

Anbefaler virkelig på det sterkeste at du bruker den sikkerhetsdingsen. (c;

Nils Skaset sa...

Gratulerer med pers!
Både 5 og 10K er godt egnet til å fremkalle smerte. Helt enig i det :-)

Jeg har løpt endel på mølle selv i vinter, og vært innom her for litt inspirasjon i ny og ne, med mål om å karre meg under 42 på mila til våren.

Har du noen erfaring av hva slags tid en 5000 på 20.10 på mølle ville gitt deg ute på bane?

Hilsen Nils

Janicke Ekelberg sa...

Hei Nils,

Ja du, tredemølleløping og utendørsløping er jo ganske forskjellig. Jeg anser ikke helgens PB som reell PB, men jeg har kun løpt ett løp på 5 km før og det var ikke kontrollmålt så jeg må stole på Garmin. Tiden derfra (i fjor vår) var 20:50. Jeg er ikke overbevist om at tiden fra mølleøkta egentlig er noe bedre enn det ettersom man får hjelp av båndet som tvinger bena frem og null luftmotstand. På den andre siden: I løp med flere deltakere vil nok de fleste av oss (med et snev av konkurranseinstinkt) prestere litt bedre enn når man løper alene på mølle.

Nei, for å finne ut hvor fort 5K kunne vært unnagjort på banen må jeg bare komme meg dit og prøve. EGENTLIG tror jeg at jeg er i stand til sub 20 (litt optimistisk skal man tross alt være), men det er alltid mange faktorer....

Har du testet 5K på bane?

Janicke

Nils Skaset sa...

Takk for svar!
Først kan jeg tilstå at jeg er blitt litt glad i mølla. Synes særlig den fungerer bra til intervalltrening. Da er det lett å kontrollere fart og distanse. Ellers støtter jeg synspunktet ditt om at uteløping er annerledes, men jeg har ikke foretatt noe testing som gir meg noen pekepinn på størrelsen på forskjellen, derfor lurte jeg. Når det er sagt tror jeg ikke forskjellen nødvendigvis er enorm - mange veldig gode løpere har som kjent løpt mye på mølle.

Tenkte å løpe en test til helga (på mølla) og om jeg er heldig er det bart på Bislett eller Sognsvann snart så da får vi se hvordan det går på tartan! Post gjerne en erfaring om du skulle gjøre samme øvelse.

Stå på og lykke til!
Hilsen Nils

Marit Haraldsen sa...

Hjelpes! Man kan få mareritt av mindre ved å tenke på hva som kunne skje med for lite plass mellom mølle og vegg! Grøss.

(Men det hadde vært litt underholdende om du hadde hatt et kamera på veggen der...;))

Kjapp, kjappere, kjappest - 2014 blir nok et spennende løpsår!

Janicke Ekelberg sa...

Nils: Ja, mølla er en venn den også. Det har blitt mang en tur som ellers ikke ville blitt av takket være mølla. Enig med deg i at den fungerer spesielt bra til intervaller, og spesielt når tartanen på idrettsbanen er dekket av snø. Nå er den faktisk nesten bar her, så jeg ser ikke bort fra at det blir intervaller der neste uke...om været forøvrig er ok.

Stå på du også - det blir et spennende år! (c:

Janicke

Janicke Ekelberg sa...

Marit: Hehe. Jeg har faktisk hatt mareritt om akkurat dette, og enda har jeg ikke vært påpasselig verken med klaring eller sikringsløsningen. Idiot. Sc: Skulle gjerne ha sett opptak av seansen selv. Lurer litt på hva som egentlig skjedde...og det må jo ha sett herlig idiotisk ut. :cD

ania sa...

uff da det ser vondt ut. Bra at du ordnet sikkerhetssnora. Hvis jeg måtte slippe ville jeg dette ut av soveromsvindu og 1 etg ned til hagen. Min mølle sitter fast bare 1 cm fra vindu bak. Jeg har også sikkerhetssnor, men jeg lar den bare bli festet der den skal må nok ta forhondsregler. Når det gjelder løping på mølle; jeg er blitt ganske glad i den, har ikke noe imot 2 timer på mølle når det er noe å se på TV Ol sendingene hjalp. Jeg løp 24 km sist. Bedre det enn å prøve å løpe ute på isen og det er fortsatt masse is på veiene på Konnerud. (også jeg løper ikke så fort på mølle en gang jeg nesten datt løp jeg med gips på høyre honda og fikk ikke å ta imot)

Thomas sa...

Godt det gikk bra med deg! Skumle saker.

Skal begynne å benytte meg av denne sikkerhetsløsningen :P

Lise sa...

Hei
Bare en kommentar angående Bislett - utendørsbanen er bar nå, og i tillegg har man jo innendørsbanen under tribunene på 546 m

Fint å løpe der! Det er åpent for alle fram til 17, lukket for proffer mellom 17 og 19

Janicke Ekelberg sa...

ania: Å løpe over 20 km på mølle er tøft. Har gjort det én gang - tror ikke det blir en jevnlig foreteelse... Enten du løper kort eller langt: Vær forsiktig! (c:

Thomas: Lurt. Kloke mennesker lærer av andres feil, hehe.

Lise: Ja, der er det kjempefint å løpe. For meg blir det litt tungvindt å dra dit fra Ski, men har da stadig planer om å få tatt en tur der.