lørdag 12. januar 2013

Gratiskilometer og annen moro!

På tide å vrenge seg ut av sutremyra. Det går ikke an å klage over at det er tungt når man uten nevneverdige plager kan løpe totalt 45 treningskilometer (!) en strålende sol-lørdag i januar. Jeg tar herved meg selv i nakken og oppjusterer humøret.

Jeg meldte meg på Komfortsona IL, ved Epen Ringom og Christopher Aalholm, sine gratiskilometer på asfalt da invitasjonen kom på facebook. Jeg har blitt med på to slike økter tidligere og det er sosialt og gøy. Ettersom det har vært tungt å løpe i det siste vurderte jeg de siste dagene å stå over, men har man meldt seg på så føles det bindende. Heldigvis!

Jeg jogget den drøye kilometeren til Ski stasjon, tok toget til National og møtte en gjeng som til slutt talte oppunder tretti løpere i strålende sol ved Aker Brygge. Snart var vi igang.

Turen på tjue kilometer føltes virkelig som gratiskilometer. Når man løper og skravler med likesinnede glemmer man nesten at man løper. Å løpe sammen med så mange mennesker, kjente og ukjente - litt flere bekjente etterpå enn før - er rett og slett fantastisk hyggelig!


Bilde lånt av Espen, som har lagt ut mange flotte og beskrivende bilder på bloggen sin.

Tilbake ved Aker Brygge takket vi for turen og løperne forsvant til alle kanter. Selv tenkte jeg å løpe hjemover for å runde tretti kilometer, og ta toget til Ski fra Kolbotn. Før jeg startet på hjemturen fikk jeg i meg overpriset men god eplemost (33,- for 0,33 flaske - seriøst???).  Ettersom det var ti minusgrader da jeg dro fra Ski hadde jeg ikke tatt med drikke. Isblokker på ryggen er ikke noe særlig...jeg har prøvd.

Etter en stopp er det ofte litt hardt å komme igang, men med musikk på øret travet jeg i vei - gjennom kvadraturen, forbi operaen og langs Mosseveien ut av byen - og fant etterhvert rytmen. Det gikk i grunn forbasket greit og jeg måtte følge med på klokken for ikke å øke farten for mye; jeg vet at bakkene fra Hvervenbukta til Kolbotn krever sitt.

Men selv de 130 høydemeterne var grei skuring i dag. Ved Kolbotn stasjon viste Garmin 35 kilometer, men jeg var ikke "mett". Det gikk så lett at det føltes bortkastet å gi seg. "Greverud," tenkte jeg, tok en bit til av energibaren og løp videre.

Da jeg passerte Myrvoll stasjon fikk jeg med meg at det var 20 minutter til neste tog, og kalkulerte at jeg hadde god margin for å rekke lokaltoget fra Oppegård. Men på Oppegård ville beina av en eller annen grunn enda lenger. "Vevelstad?" Antakelig kunne jeg rekke toget fra Vevelstad. Om toget skulle komme meg i forkjøpet fikk jeg ringe hjem og be om å bli hentet - eller løpe hele veien hjem. Spørsmålet var egentlig ikke om jeg ville klare det, jeg var heller usikker på hvor klokt det ville være å løpe oppunder femti kilometer på en treningstur...

Det stod ventende på perrongen på Vevelstad og det avgjorde saken. Et halvt minutt senere sto jeg på toget og konstaterte at Garmin hadde talt opp hele 42,57 kilometer. Særdeles fornøyd - i den grad at jeg nesten ikke klarte å tørke av meg smilet - gumlet jeg i meg den siste biten av energibaren. Å klare å løpe så langt uten å være utmattet etterpå...for en herlig berusende følelse!

Den siste transportetappen hjem fra stasjonen var ikke like god - jaggu stivner man fort - men for en opptur denne treningsdagen ble. Ikke bare er det kult å ha løpt sin aller lengste treningstur, type ever, det er også særdeles beroligende; Jeg klarer 50K på Bislett om en drøy måned!

Slikt har ganske god effekt på humøret. (c;

Janicke

20 kommentarer:

ania sa...

Du Superwomen. Det setter oss vanlige mennesker i dårlig lys. Ikke bare har du løpt så lang over halvparten helt alene i kulda, så i tillegg denne tempo, jeg kan bare drømme om i konkuransen. Det lover virkelig godt for Bislet

Janicke Ekelberg sa...

Hehe, nei, nei. Ikke noe dårlig lys her. Hadde nok litt dagen i går. Fantastisk å flyte slik og ikke føle for å stoppe. Bevares, kjente jo litt her og der, men ingenting som ga negative tanker. Nå gleder jeg meg skikkelig til ultradebut! (c:

Espen sa...

wow! For en fantastisk tur av deg Janicke! 45 km er bra ass!

Bra jobba :P
Takk for at du ble med på turen!

Janicke Ekelberg sa...

45 kilometer er helt nydelig! Takk for pushet det var å starte med Komfortsona-økta. (c:

Anna sa...

Ja det får en si! Dette er jo super forberedelse til Bislett 50 km.
Men løpte du altså 45 km på 0.33 l eplesaft og en energibar??? Og hvor sulten er du i så fall idag?;-)

Løpemammaen... sa...

Det er så fint at du skriver sånne positive innlegg. Det er superinspirerende lesing for en som slett ikke er i form til å løpe langt om dagen. :-)

Anonym sa...

Imponert, greit å vite i midten på januar at 45 km ikke er noe problem :)

Per Christian

Janicke Ekelberg sa...

Anna: Vi får håpe det er en god forberedelse. (c: Det holdt greit med eplemost og en energibar. Spiste en god frokost ca 2,5 time før, og fylte opp med Yt og havregryn og sikkert en halvliter skummetmelk da jeg kon hjem. Har egentlig ikke vært spesielt sulten i dag heller... Tror det hadde vært annerledes om det var varmere. Virker som langturene ikke tærer like mye når det er kaldt.

Løpemammaen: Man blir jo nesten euforisk av sånne løpeturer. Ved å skrive om det etterpå får man leve litt lenger på godfølelsen, Veldig gøy om det inspirerer deg også! Så kommer langturformen etterhvert?

Per Christian: VELDIG greit å vite! (c: Har neppe vært i så god form på denne tiden av året tidligere. Det er en god følelse.

Anonym sa...

Virker morro å være med på sånne løpeturer. Men jeg hadde vel falt av lasset etter 7-8 km :)

Gikk det greit uten vinterpiggsko?

Anne-Brit sa...

Oj, kjempe imponert!

Janicke Ekelberg sa...

Anonym: Det er virkelig gøy. Det er så lett å komme i snakk fordi man har det åpenbare - løpingen - som et utgangspunkt. Og det er rart med det, man orker litt mer når man løper med andre.

Det gikk helt greit å løpe uten pigg. Har ikke hatt pigg hele vinteren, er bare forsiktig i de glatteste områdene, løper flatt på såla og forsøker å være avslappet og ikke bremse. (c:

Guro Eriksen sa...

Såå bra, Janicke!
Det gleder meg veldig å lese innlegget ditt fra turen din, og jeg syns virkelig du fortjener å få dette "lille" oppløftet! :D

Janicke Ekelberg sa...

Takk Guro! (c: Vet ikke hvor fortjent det var, men det var i alle fall underverker for motivasjon og løpsselvtillit. Aaah. Føles til og med helt nydelig avslappende med komplett hviledag! (c:

Ingvild sa...

Huff, virker ikke sunt

Janicke Ekelberg sa...

Du har rett Ingvild; Det er nok ikke sunt å løpe så langt. Når det blir slike distanser er det ikke lenger sunnhetsanspektet som spiller inn og er motivasjonsfaktoren. Det er bare så fascinerende å kjenne at man klarer det. Desto mer fascinerende når man knapt er sliten etterpå. Sprøtt. Det er den "rusen" - for det er virkelig en behagelig rus - jeg er ute etter. Og til å være rusmiddel er det nok en ganske sunn variant... (c;

Ingalill. sa...

Meen var ikke du syk?
Det var da voldsomt til oppfriskning? Å for en kontrast til meg som såvidt kom meg gjennom 7km idag, i hakket over gåfart. Ikke kan jeg skylde på halvsyka eller når jeg ser hva andre får til...
Ok, ferdigsutret,
(tydligvis er det ikke lenger nok å sutre på egen blogg, man må spre det utover)

Du er tversgjennom inspirerende!!!

Siri sa...

Så deilig løpt, Janicke! Det her lukter det ultradistanser av!

Janicke Ekelberg sa...

Ingalill: Var syk, men ble heldigvis bra igjen. Blir veldig sjelden syk (bank i bordet), og når jeg blir det sitter det tydeligvis ikke så veldig dypt heller. Resultatet ble nok til syvende og sist en hvileperiode som jeg hadde veldig godt av. Du er selvfølgelig alltid velkommen til å sutre på min blogg også. (c;

Siri: Det begynner så absolutt å lukte ultra! Hmmm, spørs om det egentlig er en spesielt god lukt - tåfis, svette, ugne mager og verk fra gnagsår...

trailrunnergunnar sa...

Bra jobba! Du klarer 50 km glatt! Ikke glem treningsguiden:Du skal ikke presse deg mere enn at du gleder deg til neste dags trening når du er ferdig!

Janicke Ekelberg sa...

Hei. (c: 50 km bør gå, jeg har troen. Samtidig er 50 km fem mil og dermed veldig langt å løpe, så at det går glatt er jeg litt mindre trygg på, hehe.

Veldig godt poeng dette å skulle glede seg til neste trening. Det har blitt mange kilometer i det siste, så nå er det nok lurt å roe ned litt så sulten er stor når startskuddet går på Bislett.