torsdag 23. mars 2017

Ellipse for dummies

Erfaring: Sure epler blir lettere å spise om man krydrer dem med litt nysgjerrighet, en dose ydmykhet og en klype selvironi.

Treningsopsjonene manuellterapeuten ga meg var sykkel og ellipse. "Romaskin?" spurte jeg halvt bedende. Egentlig mer for å ha flere godkjente alternativer for kondisjonstrening, enn at jeg hadde noe stort ønske om å ro på bar bakke for kondisjonens skyld. Dessuten tenkte jeg at en romaskin kunne være bra supplement til løpingen også når jeg ikke er skadet, og et apparat jeg kan ha i kjelleren, der takhøyden - til min store sorg - er for lav for tredemølle.




Styrketrening og tøying får jeg fint til hjemme, men hvordan skal kondisjonen vedlikeholdes?

Å ikke trene kondisjon inntil skinka er frisk er ikke et alternativ. Når jeg har sloss mot vinter, og egen intense motvilje mot vinter, i flere måneder (vinter vs Lettbent 0-1), lar jeg ikke resultatet av den innbitte innsatsen gå opp i røyk nå som våren og løpssesongen er rett rundt hjørnet. Ergo måtte aktivitet for opprettholdelse av både løpsstyrke og kondisjon velges blant de tre "ondene" jeg hadde fått tildelt.




Sykkelen min. Sjarmerende og praktisk, men ikke egnet for trening.

Sykling. Ellipsetrening. Roing. Definitivt ikke gullrekka for den glade løper. Et kjapt blikk på sykkelen min, kombinert med tanken på hva en ny, god sykkel (som jeg sannsynligvis ikke kommer til å bruke stort) koster, og ikke minst vissheten om hvor kaldt det kan være å sykle når det er kjølig, eliminerte kjapt den opsjonen. Vinter vs Lettbent 1-1.

Ettersom jeg hardnakket har motsatt meg å melde meg inn på noen form for treningssenter de siste 20 årene, seilte roing opp som, vel, minste motstands vei. Men det var inntil jeg googlet disse apparatene. De romaskinene jeg anså som skikkelige nok, var både større og dyrere enn jeg hadde sett for meg.

Et drøyt døgn etter besøket hos manuellterapeuten bestemte jeg meg endelig. Det var bare å forberede seg på å sette tennene i et syrlig eple: Medlemsskap på treningssenter. Lørdag kveld meldte jeg meg inn og 07:00 søndag morgen troppet jeg opp ved inngangen til Fresh Fitness på Ski, bevæpnet med en QR-kode på iPhonen. Den skulle åpne dører for meg. Men hvor var egentlig inngangen? Jeg fant ingen form for lesere ved hovedinngangen som også er inngangen til en matbutikk. Ingenting rundt hjørnet heller. Et øyeblikk lurte jeg på om jeg skulle godkjenne det som et greit forsøk og komme meg hjem igjen, men da jeg gikk helt inntil de store glassdørene som utgjør hovedinngangen, for å se om det var noe skilt med informasjon innenfor, gled jammen dørene opp helt uten scanning av QR-kode. Heldigvis er det ikke mange andre folk ute kl 07 på søndager...

Neste utfordring var å komme gjennom slusen inn til selve senteret. Det var her QR-koden skulle benyttes. Helt smertefritt gikk det ikke, og igjen begynte tankene å gå mot at det fikk være med forsøket, men etter et par minutter ble koden godkjent og jeg var inne.

Inne på senteret var jeg mutters alene. Musikken lød fra høyttalere, og stumme tv-programmer blinket på tv-skjermer  rundt om, men det var ikke en sjel ved ett eneste apparat. Det føltes smått spooky. Nølende, og lett paranoid skuende etter overvåkingskameraer, lette jeg meg gjennom rom og maskiner og fant til sist "min" avdeling. Sykler, tredemøller og ellipsemaskiner linet opp foran tause tv'er.





"Don't think. Do elliptical Training." Ikke helt samme schwungen gitt. Like lite i slogan som i utførelse.

Ok, this is it, tenkte jeg og klatret opp på den nærmeste maskinen. Jeg forsøkte å trykke på Quick start knappen, men ingen lys ble tent på displayet og ingenting skjedde. Jeg irriterte meg over at senteret hadde ikke-fungerende maskiner stående slik, og var i ferd med å bytte til neste maskin da displayet - trigget av bevegelsen i pedalene - lyste opp. Aaaah.

Etter å ha tastet inn 60 minutter som mål var tråkkingen i gang, og jeg følte meg endelig ganske så dyktig. Jeg hadde både kommet meg inn i lokalene, opp på ellipsemaskinen, fått den i gang og nå var prosjekt kondisjonsbevaring i gang. Stoltheten varte imidlertid ikke lenge. Etter noen få minutter med bein og armer opp og ned og frem og tilbake, slo det meg at posituren føltes unaturlig. Det føltes så merkelig fremoverlent. Ut med rumpa og svai i ryggen og beina så langt frem. Når farten skulle økes ble armene mer begrensende enn frekvensen på bena. Kan man da bruke det statiske håndtaket under displayet eller tar det bort mye av effekten? Hvor mye motstand bør man stille maskinen inn på? Og hvordan vet man egentlig om man trener bra på ellipse? Stegfrekvensen? Watt? Hvor mange kilometer kan - eller bør - man ellipse (kan det brukes som verb?) på en time? Jeg innså at forarbeidet kunne ha vært langt bedre.

Tre ellipseøkter senere, utstyrt med tips fra andre med ellipseerfaring samt youtube-videoer begynner jeg så smått å finne min ellipseform. Nå veksles det på motstand, med hendene pendlende med og uten grep om hendlene, eller med fast grep om det statiske håndtaket. Jeg kan gå forover og bakover og variere mellom "distanseøkter" og intervaller. Jo, monotont og kjedelig, definitivt, men treningseffekten virker i alle fall å være god. Og aller viktigst: treningsformen er virkelig veldig skånsom for både skinke og bein. Jeg har nok fortsatt mye å lære på ellipsingen, men forhåpentligvis er det kunnskap jeg ikke får nytte av særlig lenge.

Janicke

2 kommentarer:

Eyrun sa...

Hei, jeg har tenkt litt på deg og dine skader. Du ser jo veldig sterk ut, men hvordan er det med alle stedene rundt omkring på kroppen som ikke blir tatt med på den vanlige styrketreningen? Jeg har løpt siden 1988 og hatt mine skader. I 11 år nå har jeg gjort yoga og har fortsatt skader, men jeg har aldri hatt noe problemer med føttene og beina opp til lårene / hofta. Jeg tror det kommer av regelmessig yoga som jeg gjør hjemme i stua etter løpeturer og om morgenen. Det trenger ikke være heftige greier, men det styrker og tøyer så bra. Sjekk ut Doyouyoga.com Et veldig rimelig og bra alternativ med programmer for alle. Jeg har gått på noen kurs, men i to år har jeg kun fulgt programmene på dette nettstedet. Jeg er mye mykere i kroppen og jeg var stiv som en stokk. Du er vel lei av tips, men kunne ikke dy meg da jeg synes synd på deg som ikke kan løpe i denne vakre årstiden. GOD BEDRING! :) Eyrun

Janicke Bråthe sa...

Hei Eyrun og tusen takk for råd! Jeg blir aldri lei av tips og gode råd, og lytter og er takknemlig. Det er helt klart at jeg har stort forbedringspotensiale når det kommer til å tenke helhetlig. Det er vel det som man kan hente ut som positivt etter slike skadeperioder, at man blir litt mer ydmyk og åpen for å tenke bredere og mer "holistisk" som det kalles nå - om jeg har oppfattet det rett. Jeg skal sjekke ut doyouyoga.com. Orker ikke flere runder som denne på en stund...

Tusen takk igjen, og jeg SKAL få med meg i alle fall noe av løpevåren. Det er jo tidlig ennå.

Ha en flott vår du også!! :cD