tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post164074781718726650..comments2023-11-20T11:05:34.426+01:00Comments on Lettbent: Å grue seglettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.comBlogger7125tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-77688693911643306122011-08-09T16:38:33.496+02:002011-08-09T16:38:33.496+02:00Ingalill: Tror det er best å puste - uansett. (c;
...Ingalill: Tror det er best å puste - uansett. (c;<br /><br />Silja: Du setter helt klart fingeren på det der. Frykten for noe som kan utvikle seg til noe mer. For to år siden tok vondter knekken på meg uten at jeg utredet det videre. I år fortsetter jeg å løpe, men kjenner etter og oppsøker profesjonell hjelp. Godt man fortsatt kan lære av sine feil!lettbenthttps://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-19953284488761251072011-08-08T10:57:49.760+02:002011-08-08T10:57:49.760+02:00Jeg kjenner meg veldig godt igjen i å føle en slag...Jeg kjenner meg veldig godt igjen i å føle en slags "vegring"/frykt for å trene når jeg kjenner "NOE" som murrer, eller føler et ubehag som du sier. Denne vegringen kommer fordi jeg er usikker på hva som er riktig å gjøre, for jeg vil ikke gjøre noe som er feil og som får ubehaget til brått å bikke over til å bli en skade jeg ikke kan fornekte.... er redd for at murringen betyr at det er en skade som ligger å lurer og bare venter på å få springe ut i all sin prakt! Ikke lett å vurdere hva man skal gjøre i slike situasjoner, og jeg kan helt klart bli tøffere i så måte.<br /><br />Tim er aldri redd for slike murringer, men så har han for det meste vært velsignet skadefri! Jeg er livredd hver gang, fordi jeg har vært mer skadet enn ikke skadet i alle år. Dette har gjort at jeg alltid har foretrukket å være på den sikre siden så jeg kan opprettholde LITT trening heller enn å utsette meg for et potensielt skadeavbrekk. Nå i senere tid har jeg blitt litt tøffere, jeg tørr å ta sjansen på å kanskje bli skadet, og som regel går det bra.... men jeg tror jeg forstår frykten din og det er ikke godt!! Masse lykke til, jeg håper du får orden på ubehaget og finner en trygghet :-) SiljaAnonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-83150612686343415052011-08-08T08:23:48.165+02:002011-08-08T08:23:48.165+02:00Jeg holder pusten!Jeg holder pusten!Ingalill.https://www.blogger.com/profile/06492108057373726599noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-89178170759770074912011-08-07T15:42:37.551+02:002011-08-07T15:42:37.551+02:00Astrid: utfordring til oss: slutte med unødvendig ...Astrid: utfordring til oss: slutte med unødvendig gruing. Vi får jobbe med det. Og jeg bestiller fysio i morgen.<br /><br />Ståle: godt poeng - og egentlig et motto jeg forsøker å leve etter! Noen ganger er det bare best å koble ut hjernen. Skjerpings.<br /><br />Anna: Jeg gruer meg jo egentlig ikke til trening, for jeg har jo lyst til å trene. Det er den frykten for at ubehaget skal være enda mer ubehagelig eller direkte vondt. Frykt for å få en skikkelig skade nå. Veldig glad for - som du sier - at jeg har god grunntrening nå, så blir det ikke altfor skremmende å ta noen hviledager/hoppe over enkelte økter. Det er fortsatt tid. Tusen takk for tips til fysioterapeut. Helt avgjørende at det er noen som er spesialist på idrett/løping. Nå har jeg en liten liste med anbefalte terapeuter så får vi se hvem av dem som kan gi meg time først (og eventuelt ikke er aller dyrest). (c:lettbenthttps://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-67511112646645728452011-08-07T09:56:12.306+02:002011-08-07T09:56:12.306+02:00Å "grue" seg til konkurranser er på en m...Å "grue" seg til konkurranser er på en måte helt naturlig, det er en måte å skjrpe seg på. Noe helt annet når det gjelder trening! Gruer du deg til at det er tungt eller at du har vondt? Kanskje du må , i tillegg til hvile løpe nye ruter, på nye steder eller bare ta noen økter med alternativ trening. Du har jo så solid trening i bunn, at det vil sikkert ikke ha noe å si ift. Berlin Marathon. Det viktigste for resultatet og følelsen der, er jo å opprettholde gleden og gløden.<br />Når det gjelder ondter, er privat praksis et (dyrt) alternativ. Jeg ville ikke oppsøkt en hvilken som helst fysio/ behandler, men en som har spesifikk og egenerfart greie på løping. Dette sier jeg av dyrekjøpt erfaring!<br />Litt langt for deg, men noen som jeg mener har greie på det: http://www.aktivhelsebryn.no/index.php/medarbeidere/morten-johannessen<br /><br />Lykke til, håper treningsiveren snart melder seg igjen.Annahttps://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-5669523087839962322011-08-06T21:01:32.854+02:002011-08-06T21:01:32.854+02:00Don`t think and run ! Run....Don`t think and run ! Run....Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-44310183149871044952011-08-06T20:16:07.309+02:002011-08-06T20:16:07.309+02:00Jeg bruker altfor mye energi på å grue meg, huff. ...Jeg bruker altfor mye energi på å grue meg, huff. Ikke for løp, faktisk, der har jeg så lite å forsvare at det ikke er så farlig - men i jobbsammenheng gruer jeg meg masse. Lite konstruktivt, som du skriver!<br /><br />Bra at du går til fysioterapeut så fort som mulig. Vi satser på at det er noe som går over veldig raskt med litt massasje og hvile!Astridhttps://www.blogger.com/profile/12917423257823794320noreply@blogger.com