I mars er det to år siden løpegruppa SkiLøperne ble
startet og dermed en ypperlig anledning for champis og generell feiring. Løperne ofrer overraskende lett SkiLøperøkta neste lørdag morgen for en
behørig feiring kvelden før. Det er i grunn ikke så rart; kilometer etter kilometer, i
all slags vær, rolig og raskt tempo, i dagslys og mørke, har nye bekjentskap - og
vennskap - vokst frem. Selv de ferskeste medlemmene er klare for en annen form
for samvær. Uten trikot.
Å være med i en løpegruppe er virkelig gull verdt! Hvor mange tirsdager har jeg ikke kommet meg ut og gjennomført både kvalitet og distanse når jeg egentlig hadde mest lyst til å chille'n foran peisen. Ukentlig kommer tilbakemeldinger fra gruppas medlemmer om hvor glade de er for det organiserte, men fullstendig
uforpliktende, fellesskapet. Man er med, men ingen blir sure om man ikke møter.
Allikevel forteller mange at tirsdagskvelden anses som hellig; da er det
SkiLøperne, og det skal være uhorvelig viktig om noe skal prioriteres høyere.
Løpegruppe på tur - SkiLøperne på Lørdagslangtur.
At løpegruppa skulle bli så stor og så bra at det ville
bli nødvendig å etablere en undergruppe, SkiJoggerne, hadde jeg knapt turt å
drømme om. Men så har løpegruppenes treningsfellesskap mange positive sider:
1. Motivasjon - Dørstokkmila høvles betydelig ned når man
vet det står en gjeng reflekskledde og venter ute i vintermørket. Mange liker
også at man slipper å planlegge type økt og trasé - det er bare å henge med på
dagens program. "Dont't think, run" i praksis.
2. Trygghet - Å løpe utendørs på kveldstid kan - spesielt
for jenter - oppleves skummelt. Sammen med andre løpere blir veier og områder man
ellers ville holdt seg unna, ufarlige. Mulighetene for variasjon, og ikke å bli låst
til en og samme runde av hensyn til sikkerhet - opplevd eller reell - er nesten
et punkt for seg. Noen av de flotteste turene vi har tatt har vært i
kveldssvart skog med hodelykter. Jeg har gjort løpt alene i mørk skog også, men da litt mer anspent.
3. Treningsutbytte - Forskning viser at man yter bedre
når man er flere. Spesielt bruker man et ekstra gir på intervalløkter når man
har noen å strekke seg etter, en rygg å henge på. Mange har en tendens til å
alltid løpe turene sine i samme tempo. I løpegruppa må man justere i forhold
til andre, og man biter tennene litt hardere sammen for å holde ut lenger.
4. Nye veier - Selv om jeg har vokst opp i Ski og omegn og trodde jeg hadde god oversikt,
har jeg lært et antall nye løperunder av gruppens medlemmer
5. Sosialt - Blant likesinnede er det alltid noe å snakke
om; sko, løp, tider, GPS-klokker, puls, mat, skader mm. Løpegruppa er et
ypperlig forum for å diskutere det meste, og få råd om man har behov for det. Og du og du så fort tiden går når man kombinerer løping og skravling. Det er ikke uten grunn SkiLøperne også går under navnet SkiSkravlerne...
SkiLøperne og SkiJoggerne er åpne for alle, men det er litt
tungvint om man ikke bor i nærheten av Ski. Det finnes imidlertid andre kostnadsfrie løpefellesskap der ute også:
- Treningscamp i Oslo
- Mossjonistene i Moss
- Löplabbets fellestreninger
- Diverse grupper i Oslo og Akershus (på Aktiv i Oslos portal)
Og finnes det ikke en løpegruppe i ditt område er det ingen
sak å starte en. Facebook er et ypperlig sted å begynne medlemsvervingen!
I dag ble det kvalitetsøkt på egenhånd. Med et nytt testpar, Asics Gel Nimbus 13, tok jeg fatt på en lang bakke og løp den opp og ned i atten minutter. Holdning og fraspark er heldigvis viktigere enn fart i de lange motbakkene, men det hadde nok blitt en enda bedre økt om noen av SkiLøperne var med og løp akkurat litt raskere enn meg...
Både sko og løper var litt spente før dagens bakkeløp.Digger lillafargen, de gule detaljene og kritthvite lissene.
I dag ble det kvalitetsøkt på egenhånd. Med et nytt testpar, Asics Gel Nimbus 13, tok jeg fatt på en lang bakke og løp den opp og ned i atten minutter. Holdning og fraspark er heldigvis viktigere enn fart i de lange motbakkene, men det hadde nok blitt en enda bedre økt om noen av SkiLøperne var med og løp akkurat litt raskere enn meg...
Janicke