tirsdag 7. juli 2015

Nu jävlar! Forhåpentligvis.

Siste rest av motvilje svelges unna sammen med de små gule pillene. Tre ganger om dagen. Et gammelt, seiglivet prinsipp - rett eller galt - er ofret for drømmen om suksess i Berlin. På det målrettede treningsprogrammets første dag var inntaket av et såkalt NSAID den mest aktive delen av maratonforberedelsene.


To Voltaren or not to Voltaren. I desperasjon lærer selv denne medisinvegrende
løperen å poppe piller som en annen misbrukere.

Nå skal det legges til at det på treningsprogrammets første dag stod "hvile", så manglende løpsaktivitet var forsåvidt helt etter planen. Å knaske Voltaren har dog aldri vært en del av noen plan. Nå håper jeg at de små, gule, betennelsesdempende pillene bidrar til at programmets aller første økt, i ettermiddag, blir så bra som den burde bli etter en hel uke løpefri.

Jada. Atter en gang var jeg overivrig og dum. Nok en gang ble frykten for skader effektivt skjermet av løpegledens skylapper. Jeg burde ha hatt flere enn to hviledager etter Pippi og Proffen-turen, og jeg burde ha gitt meg umiddelbart da nytt ubehag meldte seg underveis sist tirsdag. Det er noe inne i hofta/skinka som har småkjeftet på meg siden. Antakelig feilbelastet jeg for å kompensere for det motvillige kneet på veien mot Resö. Til all hell gikk det bra da, men løpeturen sist tirsdag var antakelig dråpen som skulle til for å irritere igang en betennelse. Nok er nok, liksom.

Etter å ha lyttet til råd fra personer jeg har tillit til er min generelle medisinavhold-med-mindre-det-er-helt-nødvendig-holdning lagt på hylla. Kanskje er en Voltaren-kur klokt denne gang. Jeg er i alle fall desperat nok til å forsøke.


Ferie!

For en løpenerd er en uke uten løping mer som en straff enn deilig avkobling og masse ledig tid. Jeg er ikke helt der at en dag uten trening er en dag uten mening, men uten løpingen føler jeg meg ikke helt som meg selv, og jeg savner godfølelsen både av å komme meg ut, å være underveis og å nyte endorfinene etterpå. På ferie i vakre Nyhamnsläge på den svenske vestkysten har det i tillegg vært trist å ikke kunne utnytte de herlige omgivelsene til fine løpeturer.

Men bevares; Nyte ferien - det gjør jeg uansett!


Styrketrening på stranden. Tar forøvrig armhevingene med knærne i bakken. 
Måtte bare tøffe meg for bildet. Sommermål er å klare 10 armhevinger på tærne. 

I dag, på treningsprogrammets dag to, drar det endelig i gang. Det blir med skrekkblandet fryd løpeskoene snøres på om noen timer. Heldigvis er den første økten en rolig mil-løpetur. En myk start som vil gi svar på om kombinasjonen av løpefri og voltaren har hatt ønsket effekt. Forhåpentligvis er konklusjonen etter økten (noe påvirket av aktuelt ferieland):

Nu jävlar! Nu kör vi!

Janicke

7 kommentarer:

hautem sa...

Kan det være piriformis-syndrom du har? En god osteopat fikk has på problemet hos meg (den behandlingen er ikke for pyser, men det mistenker jeg deg da heller ikke for å være). Masse (masse!) tøying hjelper også, bare man finner rette øvelsen. Skal se om jeg finner en link.

lettbent sa...

Tusen takk for forslag og tips! Jeg tror dette er/var en betennelse som jeg muligens og forhåpentligvis har fått has på med hvile og voltaren. Løpeturen i går gikk fint. Når det er sagt så ser jeg ikke bort fra at jeg har kjent på piriformis-muskelen på begge sider i perioder. Det har vært litt vanskelig å identifisere hvor ubehaget har vært ettersom det sitter så dypt inne. Jeg regner med at det er nålebehandling (?) du sikter til eller? Blir nesten uvel av tanken på å stikke nåler i denne muskelen... uæææ. Men om det blir behov for det så er det vel bare å gjøre det. Håper imidlertid i det lengste jeg slipper det.

Om du har tips til tøyeøvelser er det topp. Veldig vanskelig å finne ut hvordan man skal tøye akkurat der...

Igjen: tusen takk - og god sommer videre. (c:

hautem sa...

Ikke nåler, nei, bare manuell behandling. Han satte albuen akkurat der det gjorde vondt og trykket til med hele sin egen kroppsvekt. Hensikten er vel å bryte opp sammenknytte muskelfibre. Ikke noe for pyser, som sagt, men effektivt var det.

Det fins flere tøyeøvelser, mange inspirert av yoga, men denne enkle metoden har fungert godt for meg. Du kjenner det godt når du gjør det riktig: http://www.m.webmd.com/back-pain/piriformis-stretch

Fortsatt god løpesommer til deg også, jeg følger spent med på bloggen fram mot Berlin! :)

Anonym sa...

Hei! Om det er piriformis du sliter med, kan jeg dele en tøyeøvelse som fikk meg ut av problemet: Stå på alle fire (med knærne og hendene i bakken, that is), vri høyre kne slik at høyre fot ligger oppå venstre akilles, og len så hoften bakover mot høyre. Da får du tøyd godt midt inne i høre piriformis-muskel:-)

Unknown sa...

Når piriformis verker er det effektivt å sitte på en hard ball:-) Dette tipset fikk jeg av min osteopat, og det virker veldig bra. Jeg har alltid en tennisball liggende på kontoret som jeg setter meg på når piriformis verker. Jeg smetter ballen under skinka slik at ballen treffer der det er vondest (AU), og lar kroppsvekten gjøre jobben;-D Mine kolleger er blitt vant til at jeg av og til "sitter på en ball":-D

lettbent sa...

Jeg tror jeg har sluppet unna. Virker som det går greit å øke på skikkelig, både på tempo og distanse igjen. Phew. Men takket være dere har jeg lært om atter en ny potensiell skade som jeg skal være våken på. Krysser dog fingrene for at jeg nå i alle fall holder meg på trygg side frem til Berlin. (c;

Lise B sa...

Jeg har tennisballer liggende overalt :-) Bruker den som beskrevet ovenfor, men også på lårmusklene i blant. Ser at du skriver om "døde bein" på Follotrimmen, og kjenner meg igjen fra mine to siste løp. Jeg tror rett og slett at varmen har spilt meg et puss; formen i disse løpene (som har vært på ettermiddagen i 25-30 grader) har ikke stått i stil med formen på løpeturer tidlig om morgenen (når det er rundt 10 grader). Kanskje varmen spilte deg et puss også, Janicke?