lørdag 18. januar 2014

Selvdestruksjon og ny læring. Igjen.

I perioder opplever vi alle at dagene blir for korte for alt man skulle/ville/burde ha gjort. Døgnets lengde har det vist seg vanskelig å gjøre noe med, så i praksis er det bare én løsning: knallhard prioritering.

Når vi nå er så heldige å leve i en tid og i en del av verden, hvor de fleste av oss har plantet våre stolte flagg på toppen av Maslows pyramide, baseres prioriteringene bare i liten grad på de helt grunnleggende behovene. De settes i større grad opp etter tunnelsynet som gjerne preger dem - oss - som av og til lar stress og oppgavelister ta overhånd. 

Å jobbe mye, når man har en jobb man tross alt synes er veldig spennende og morsom, er egentlig helt greit. Å prioritere bort ting man vanligvis synes er viktig og nyttig er av og til nødvendig. Man må bare huske å vurdere, og revurdere, prioriteringslisten man styrer etter. Igjen og igjen. Listen må være dynamisk. En oppgave eller aktivitet som lå på bunnen av prioriteringslisten en dag kan fortjene pallplass den neste. Det kan man fort glemme når man står midt i det.

På ny har jeg lært, og lærdommen dreier seg naturligvis om løping. (Dette er tross alt en løpeblogg.)

Det er ikke første gang jeg gjør meg den bjørnetjenesten å kutte løpingen for å få mer tid til jobb. Én og annen økt er det naturligvis greit å kutte når man må, men å redusere mye, og over tid... Ikke bra! Humøret glipper og lunta blir kort. Desto lenger det er siden forrige runde, desto skumlere blir det å begi seg ut. Etter fire barmhjertig ofrede økter oppleves alt som tapt. Formen er antakelig så kraftig redusert at det blir som å begynne på nytt, så da kan det likegodt hele den neste dagen tilbringes foran skjermen også. Og den neste. Jeg vet jo at det ikke er slik, men jammen består hjernen av en fascinerende og tidvis selvbedragende og -destruktiv masse. 

Løsningen er såre enkel: En løpetur! Å komme unna skjermen en times tid, nyte frisk luft og være i fysisk aktivitet er fantastisk terapi og en ypperlig måte å få overblikk over situasjonen på. Senke skuldrene litt. Etterpå kan man gå på med friskt mot og klart hode igjen. Jeg tviler på at man ved å bruke noe tid på en løpetur taper stort på den totale arbeidsinnsatsen. 
Adidas Glide Boost - klare for langtur. 
Holder boost'en seg myk også i snø mon tro?

Nå MÅ jeg dessuten løpe en god del kilometer fremover. Ny skotest for Löplabbet er i gang og de første parene er i hus. I morgen tidlig forventer jeg litt ekstra boost på langturen...

God langtursøndag!

Janicke

7 kommentarer:

Mira sa...

Hei Janniche!
Jeg har blitt en fast leser av bloggen din og jeg liker den kjempegodt! Synes du er flink til å skrive og jeg kjenner meg godt igjen i mye:-) Jeg er utrolig imponert over resultatene du har oppnådd, du løper styggfort! Jeg er 41 år, har vært "jogger" helt siden 17-års alderen (samme fart hver gang, aldri lengre turer enn 6-7 km), men startet med mer systematisk trening og løping i 2008 etter å ha meldt meg på Stockholm halvmaraton samme år. Dermed var det gjort, og løping har vært en livsnødvendighet (glede, mentalhygiene - frustrasjon også;-) siden den gang. Stockholm har vært fast løp hver høst siden, i tillegg har jeg løpt Svalandsgubben tre ganger (27 km skauløp som arrangeres på Sørlandet hvor jeg bor). 2014 har jeg tenkt å være enda mer modig/gal/ disiplinert, og jeg har meldt meg på halvmaraton i Tromsø i juni også (ja, ble inspirert av det du skrev om arrangementet her på bloggen!), og så lurer jeg litt på sentrumsløpet.. Bare for å våge et nådeløst og avslørende milløp:) Jeg har bestetid på halvmaraton på 1:57:12 og har løpt en mil på trening nå på nyåret på 51:49. Hadde vært utrolig gøy å komme under 5 min/km på et milløp. Jeg vil!! Håper søndagsturen din i dag ble bra! Jeg hadde en lørdagstur i snøstorm i går (snøpisk i øynene så man nesten ikke hadde sikt), icebug skoene gjorde veigrepet trygt ihvertfall:-) Fortsett å skrive, jeg heier på deg, og takk for masse inspirasjon i en fin blogg! Hilsen Mira

ania sa...

Hei Janicke har nok det samme problemmet med tiden som ikke strekker til. Foreløpig nedprioriterer jeg innlegg på bloggen og i det hele tatt DATAMASKIN, men løping er det mindre tid til når barna er so aktive og de må kjøres til kamper, trening og konkuranser…. Det er de løp som jeg meldte meg til som holder meg i ørene og får meg opp på mølle eller ut i marka. Du er heldig med skotesten, det blir nok noe som får ta deg ut, med din bakgrunn blir ikke formen så mye dårligere bare du slipper noen 4 eller 10 økter, det er bare noe du tror, men noen ganger trenger faktisk kroppen den hvilen. Lykke til med trening…. og lykke til med løp i 2014

Janicke Ekelberg sa...

Hei Mira! Tusen takk for kjempehyggelig tilbakemelding. Setter også stor pris på å få høre litt om din historie. Blir ikke mett av å høre (lese) fortellinger om hvordan løpegleden blir oppdaget. (c: Kult at du begir deg ut på nye - nådeløse - utfordringer. Muligheten for store opplevelser øker når man "tar sjansen". Det slår meg jo at det burde være "grei" skuring (alt er relativt) å oppnå sub 50 på mila når du har vært såpass nær på trening. Det er jo noe annet når man er med i løp, har startnummer på brystet og andre løpere og publikum rundt. Sentrumsløpet er et ganske raskt 10K-løp. Jeg tror definitivt du fikser det så sant du opprettholder formen du hadde på treningsturen.

Dagens langtur ble en herlig opplevelse. Tidvis surt, og delvis tungt føre - men helt uten snøpisking. Det var en real opptur etter en måned med tunge økter. (c:

Det hadde forøvrig vært artig å høre hvordan det går med deg på sentrumsløpet... Kult om du legger inn en kommentar - eller sender en melding med kort rapport. :cD

Janicke Ekelberg sa...

Hei Ania. Det er nok et dilemma vi alle baler med. Det er så mye vi skal fikse og ordne - og jobbe - så da er det bare å kutte der det kuttes kan. Løpingen skal jeg dog ikke kutte mer. Det fører bare en negativ spiral med seg for min del. Hodet fungerer best når det også får den type egenaktivitet. Terapi. (c: Ja, lykke til med alle løp til deg også. Og hold ut.

Thomas sa...

Helt klart at tiden ikke strekker til enkelte dager! Henter motivasjon fra all treningen du gjør! Bra jobba.

Peo Sundberg sa...

Mycket bra beskrivning av ett problem vi är så många som delar. när kommer någon att besluta att dygnet har 48 timmar? Själv testar jag olika sätt att få pusslet att gå ihop. Igår klev jag upp kl 04.40 för att hinna åka skidor innan jobbet. Klockan åtta halvsov jag i soffan. Inte till glädje för någon.......

Janicke Ekelberg sa...

Thomas: Og bra du lar deg motivere! (c:

Peo: Å komme seg opp om morgenen hjelper - selv om det er tungt selv for et A-menneske når den viser mindre enn fem - og på et punkt må man betale (f.eks. kl åtte på kvelden, hehe). (c; Jeg er i alle fall glad over å være a-menneske og at jeg stort sett klarer meg med forholdsvis lite søvn. I alle fall i perioder. Planlegging er viktig, det samme er litt kreativitet og definitivt fleksibilitet. Har man satt seg syke mål (tenker da på de ni milene i august) så får man gjøre jobben som må gjøres i forkant også, (c; God treningshelg (snart) Peo.