onsdag 18. september 2013

Atter en nedtrapping


I følge Marius Bakkens program skulle nedtrappingen ha begynt sist uke, men etter to elendige uker var det egentlig ikke noe å trappe ned fra. Har jeg hatt to uker utenfor programmet under nøkkeltrening så kan jeg vel likegodt være "ulydig" i en nedtrappingsuke også. Det ble det to lange langturer: én asfalttur hjem fra jobb (30 km), og én real og herlig terrengtur i Sørmarka (29 km) med løpekollega Stig, i tillegg til to kortere koseturer (5 km + 10 km).

Det er asfalt som er mitt favorittunderlag, så det er ikke ofte det bærer skikkelig til skogs eller ut i marka. Men da Stig inviterte til tidlig langtur i Gaupesteinmarka i Sørmarka heiv jeg meg med. Som om ikke tre timers løpetur i marka er galskap, turen startet allerede kl 06:30 lørdag morgen. Møtte ikke så mye folk, nei.

Mye fint å se utenfor allfarvei. Her representert ved
en nokså sliten, men veldig flott, gammel låve.

Fremme ved Gaupestinhytta - første av to ganger denne morgenen. 

Det er ganske kupért og krevende å løpe til Gaupestein. Runden vi la på videre fra Gaupestein og tilbake var beyond. Opp og ned, steinete og ulent, bløtt og grisete. Og kjempegøy.

Laaangt fra sivilisasjonen. 
Vel, det føles i alle fall sånn for en ekte asfalttramper.

Utsiktspunkt - utsyn over en nydelig høstmorgen.

På slutten var vi nokså slitne begge to. Det at det overhodet ikke ble vurdert å legge på en ekstrasløyfe på en drøy kilometer for å runde 30 sier litt om hvor sliten jeg var i alle fall. Men så utrolig deilig det er å komme hjem fra en slik tur klokken ti og ha hele dagen foran seg. Godfølelsen sitter skikkelig i kroppen hele dagen. Ja, inntil den tar overhånd sånn ved 22-tiden og man bare må kapitulere...

Nesten tre mil, hvorav to i terreng, koster. Mør og sliten - men 
ikke noe et - eller tre - store glass skummet melk kan rette opp i.
Forøvrig ypperlig (og søt) trøye fra løpeskjørt.no

Om beina var møre og støle tidlig søndag morgen ble lykken uansett stor da åtteåringen kom ned i treningstøy og lurte på om vi kunne løpe SkiLøpet 5K-løypa. Da svarer man ikke "Nei lille venn, jeg er så støl."

En løpemammas drøm: "Kan vi løpe sammen hver søndag morgen?"
Mia i godt driv.

Lykken ble enda større da den samme åtteåringen etter 5 km uten pause - men naturligvis i rolig tempo - ikke bare legger inn en spurt på slutten, men også spør om vi kan løpe sammen hver eneste søndag morgen. Og kanskje kan løpe seks kilometer neste gang.

Når tolvåringen, som riktignok løp SkiLøpet 5K på en veldig god tid men synes det var fælt fra ende til annen, senere på dagen - helt uoppfordret - dukker opp i løpetøy og skal ut og jogge med en venninne...ja da blir det nesten for mye av det gode.

Etter en heftig intervalløkt med SkiLøperne i går, gjenstår kun fire skarve økter før Berlin Marathon neste helg. Herfra og inn skal jeg følge Marius Bakkens program til punkt og prikke. Lover.

Nå blir det to dager på Oslo Marathon Expoen tilknyttet nummerlappsutdelingen, på stand for Springtime. Jeg gleder meg skikkelig til å være på "den andre siden" og se - og forhåpentligvis prate med - spente løpere.

Og på Oslos store maratondag stiller jeg som tilskuer med alle intensjoner om å heie på kjente og ukjente til stemmen svikter.

Lykke til alle som løper på lørdag! Nyt dagen. (c:

Janicke


3 kommentarer:

Astrid sa...

Flink mamma og flinke døtre :)

Kanskje vi sees på expoen, da!

Hvil deg i form nå!

Janicke Ekelberg sa...

(c;

Du var vel ikke innom i dag? Se etter springtime - er der fra expo'n åpner til den lukker i morgen. Laaang dag på beina. Glad jeg ikke skal løpe selv før neste helg.

Anne-Brit sa...

Kjempe moro når barna vil løpe, klart det gleder en løpemamma! Hyggelig å hilse på deg på expoen i går. Håper du ikke blir altfor sliten i beina etter flere dager stående!