lørdag 3. august 2013

58 dager

I løpet av 58 dager skal det gjøres. Form, styrke og tempo skal opp (og det hadde definitivt ikke gjort noe om vekten gikk litt ned). I 58 dager skal jeg være knallhard og gjøre alt det som gjøres må, for jeg har skrekkelig lite lyst til å reise hjem fra Berlin uten ny maratonpers.

Antall løpsdeltakelser har gått drastisk ned i år, men det har definitivt ikke skortet på store løpsopplevelser der jeg har deltatt. Fra ultradebut på Bislett 50K, via rystende besøk i Boston, til spektakulært eventyr i fjellheimen under Rallarvegsløpet. Heftige saker! Når det gjelder tidsmål har imidlertid årets viktigste løp hele tiden vært Berlin.

Merkelig nok lå ikke Rallarvegsløpet i Marius Bakkens hundredagers-program mot maraton. Dermed inneholdt ikke programmet en uke restitusjon etterpå heller. Den innvilget jeg selv. Beina føltes helt fine allerede to dager etter løpet, men å løpe intervaller i varmen på Korsika var ikke fristende.
Minne fra Rallarvegen.

Og selv om beina føltes fine så er det ingen tvil om at drøye åtte mil på to dager krever sitt. Tre dager etter Rallarvegsløpet oppdaget jeg en relativt stor (fullstendig smertefri) hevelse oppå den høyre foten. Aner ikke hva det kan være, men regner med at turen over fjellet har irritert noe inni der. Heldigvis har den ikke hindret meg på noe som helst vis, og etter to uker er hevelsen nesten borte.

Selv om det ikke ble intervaller på Korsika så ble det en morgentur hver dag. Å være a-menneske er en stor fordel når det kommer til løping på steder hvor temperaturen bikker tretti før ti på morgenen.
PING! Lysvåken grytidlig også i ferien.

Stort sett var jeg ute av hotellrommet rundt syv. Det gikk overraskende fint å løpe i 25 - 28 grader og sol. Tror faktisk - utrolig nok - at Rallarvegsløpet forberedte meg litt for å løpe i varmen. Men hjelpes som man svetter, både underveis og etterpå, og så tørst som man blir! Jeg hadde alltid med noen euro til vann.
Har i grunn sansen for å måtte dukke under oliventrær på løpeturer.
Tror i alle fall at det var oliventrær...  Hmm. Samma det. Eksotisk uansett.

 Fascinerende funkiskirke. Stygg og vakker på én gang.

Skal, skal ikke? Forsøkte et stykke, men da stien i
grøfta forsvant valgte jeg å snu. Selv om det ikke regnet.

Uken på Korsika ble en real restitusjonsuke. Det meste av tiden lå vi henslengt i solsenger ved bassenget, eller på fargerike Korsikahåndklær på stranden. 
Restitusjonsuke under parasoll.

Om man ser bort fra løpeturene bestod treningen i å smøre inn kropper med solkrem (aftersun på kvelden), løfte boken til over hodet, snu seg fra rygg til mage, forflytte seg fra hvileplass til nedkjøling i basseng eller hav, eller fra hvileplass til sted for inntak av næring. Nok til å gjøre en rastløs sjel...vel, VELDIG rastløs. Så etter en deilig familie- og venneferie, med godt ladede batterier, oppbygget D-vitamin-lager - og man er ivrig på å komme igang med spennende jobboppgaver - var det helt greit å reise hjem også. 
Virkelig sommerlige sukkertøy av noen løpeskjørt! 
Pink Treehugger og Run Bow fra løpeskjørt.no.

At det lå en pakke fra løpeskjørt.no i postkassen gjorde hjemkomsten ekstra hyggelig. I sommer har jeg knapt løpt i annet enn skjørt, så garderobeutvidelsen var helt nødvendig. Det er heller ikke til å komme fra at nye løpegreier både gleder og motiverer til innsats. 

Og med det skal jobben gjøres. Om 58 dager skal maratonpersen knuses! Sagt er sagt. Bordet/bloggen fanger.

Janicke

5 kommentarer:

Lille søster sa...

Fint å komme hjem til nye løpeklær!
Det blir spennende å følge deg fram til Berlin.

Leif sa...

"Å være a-menneske er en stor fordel når det kommer til løping på steder hvor temperaturen bikker tretti før ti på morgenen."

Som overbevist b-menneske har jeg full forståelse for den der. Mine siste dager i Berlin var nesten like hete (ok, de føltes i alle fall slik...), så løping på normale tider var uaktuelt. Siste løpeturen hadde derfor start klokken halv åtte. På morgenen! Galskap...:-) Det positive var jo at fikk gjort meg (gjen)kjent med avgjørende deler av maratonløypen nesten alene. Det er jo viktig å unngå feilnavigering når vi (om kun 56 dager) feier gjennom Brandenburger Tor på vei mot gold&glory...
Noe annet positivt med morgenøkt var jo at jeg allerede rundt lunchtider kunne innta diverse biergartens uten tanke på å være løpbar på kvelden. Hmmm... får kikke litt på det a-menneskeopplegget, kanskje jeg har valgt feil... :-)

Lykke til videre med treningsarbeidet!

Anna sa...

Yes, bloggen fanger. jeg har trua på at du klarer målet ditt. Du kan og fortjener det! Og du skal jo ikke se bort fra at en hvileuke ikke gjør målet mer uoppnåelig, kanskje tvert imot?
Korsika så fint ut, er det bra å løpe der kontra feks. Playitas?

ania sa...

Er det bare litt over 50 dager til Berlin??? !!! Jeg er totalt ikke i form. Bra at du klarte fint varmen. Jeg prøvde å løpe i Florida (det var 36 grader og 99 % fuktighet) og det gikk ikke så bra max 10 km. Fantastiske løpeopplevelser du hadde i år, håper Berlin blir enda en super opplevelse

Når det gjelder å gå ned i vekt før maraton...anbefaler ikke. Ufrivilig har jeg gått ned 4 kg og da etterlot meg fullstendig tom for energi, klarer ikke å løpe 5 km uten stopp. Lykke til i Berlin

Janicke Ekelberg sa...

Lille søster: Ah, elsker nytt løpestash - og skjørt er jo ekstra moro.

Leif: Det hadde vært fint å kunne velge A og B i perioder. Tidvis hadde det definitivt vært bra å kunne sove litt lenger om morgene, men ofte er det i grunnen veldig fint å nyte tidlig morgen. Man får gjort veldig mye før resten av verden står opp. (c;
Og så er det veldig greit å få løpt før dagen "skjer" og det dukker opp ting som forhindrer en. Man blir generelt mer fleksibel, og så er det bra å kunne ta seg noe godt drikke til lunsj om anledningen skulle by seg ja.
Klarer du å løpe feil under Berlin maraton fortjener du en medalje. Selv jeg klarer ikke det, hehe.

Anna: Det er hyggelig at du tror på meg og jeg tror på deg da. (c; Korsika er nok fint, men å løpe alene helt ukjente veier oppover i skogområder hvor det er mye villsvin og i slik varme er ikke helt innenfor min komfortsone. Men Playitas var kjedeligere. Favorittfereisteder for løping i sydligere områder så langt er Mallorca i Puerto Pollenca området og i Monte Gordo, Portugal. Stadig på jakt etter nye plasser. Hva med deg?

Ania: Jepp. 53 dager i dag. Iiiik. Det er ikke lett å løpe i varme. Det ble jo ikke noe særlig lenger en 10K-turer på meg heller. Glad for å få løpt i det hele tatt. (c:
For vektreduksjon må det gå veldig sakte. Skal ikke ende opp kraftløs heller på løpsdagen nei.