Nullstilling før Sentrumsløpet

Løpssesongen går i gang for alvor denne uka. Først ut var Follotrimmen på onsdag, og i morgen er det selveste Sentrumsløpet med nær 10.000 deltakere. Tradisjonen tro er spenningen like stor enten det skal  løpes i sentrum eller trimmes i Follo.

Etter en overskyet dag i Ski tok jeg det som et vennlig tegn at solen kjempet seg igjennom skylaget knappe timen før årets første Follotrim-løp. Løp nummer én av disse åtte løpene rundt om i Follo har start og mål bare noen få hundre meter fra min egen dør. Dermed slapp jeg å ta med annet enn løpetøyet jeg hadde på.

Før løpet ble det som alltid mye skravling. Follotrimmen er en sosial happening, og det gjør løpskarusellen ekstra artig. Det var også mange SkiLøpere og SkiJoggere med blant de 440 deltakerne denne onsdagen. Som vanlig diskuterte vi mål og taktikk. Selv var jeg veldig usikker på om beina var modne for tempo så snart etter Boston. Jeg skulle snart finne det ut.

Nytt av året: Fellesstart!

(Foto lånt av Østlandets Blad - Henrik Aasbø)

I fjor startet vi i puljer. Det gir godt med rom i løypa, men liten følelse med hvordan man ligger an i forhold til de andre løperne - som en jaktstart i langrenn, men uten noen som sørger for sekundering underveis. Dermed må man bare gampe på uten å vite om man har soleklar ledelse, eller ligger håpløst bak allerede etter den første kilometeren. I år blir det fellesstart i alle løp, og da starten gikk på onsdag var det en stor flokk våryre løpere som kastet seg frem på tartandekket på Ski stadion.

Man må være litt frempå om man ønsker å nå høyt opp på resultatlistene. Jeg stod tett innpå startstreken og ble nærmest dratt med horden. De første 300 meterne lå farten på rundt 3:25. Jeg visste det ikke hva farten var da, men jeg kjente at tempoet umulig kunne holde i 5,5 kilometer, så da feltet spredte seg og det ble mulig å justere farten gjorde jeg det. I ettertid har jeg sett at farten ble holdt under 4:00 begge de to første kilometerne. Ved passering av huset mitt, før den første kilometeren var tilbakelagt, var det ikke uten en viss dragning. Men det går jo ikke. Det kunne tross alt hende at datteren min fulgte med fra vinduet.

Det var ingen kvinner å se foran meg i løypa, men jeg så mennene sige lenger unna og var overbevist om at en eller annen dame snart ville passere. En kvinnestemme var å høre et stykke bak meg, og jeg tenkte at hun måtte være sterk som orket å snakke. Neste uunngåelige tanke var: "Like greit å gi opp nå, for dette tempoet klarer du ikke å holde inn uansett."

Høyre, venstre, høyre, venstre... Just do it! Bruk armene. 

Pain is a weakness leaving the body. Lett og fint. Don't think...RUN!

(Foto lånt av Kondis - Trond T. Hansen)

Heldigvis har den tafatte djevelen på den ene skulderen min litt motstand i den mer fremoverlente figuren som sitter på den andre skulderen. Løpingen var komplett uten flyt og rytme, og det sakket av litt etter litt, men fremover bar det.

Med halvannen kilometer igjen til mål uten kvinnelig passering begynte jeg å øyne håp. Kort tid senere fyrte jeg opp de aller siste kreftene for å unngå at førsteplassen skulle bli snappet fra meg i siste sekund, men bare ti meter før mål hørte jeg tung pesing og tilhørende tramping nærme seg bakfra. Raskt! Jeg forsøkte å grave enda dypere men klarte ikke å hindre at den hardt arbeidende løperen kom opp ved siden av meg akkurat ved målstreken. Smådesperat kastet jeg hodet rundt for å sjekke. Jaaaa, en mann!

Follotrimmens første løp var vondt stort sett hele veien. I ettertid har jeg tenkt at det er veldig bra at jeg lot være å se på klokka underveis. Hadde jeg sett hvor fort det gikk de første kilometerne hadde antakelig den tafatte djevelen vunnet glatt. Heldigvis glemmes slitet ganske umiddelbart når målstreken er passert. Spesielt når kampen belønnes med seier.

Teflonhjerne?

I morgen er det Sentrumsløpet. Mål? Taktikk? Jeg vet i alle fall at det er helt uaktuelt å løpe tilsvarende fort nesten dobbelt så lenge. Jeg velger i steden å være litt snill mot meg selv: Negativ splitt og så god sentrumsløp-pers som mulig. Gammel PB er 45 minutter, så dét burde egentlig være grei skuring.

Lykke til alle sammen! Run happy!

Janicke