mandag 22. april 2013

Håp - og nye mål

Det har gått en uke siden Boston Marathon møtte en brå og voldsom slutt. Dessverre er det bilder av et blodig og kaotisk målområde vi kommer til å forbinde med den 117. utgaven av det legendariske løpet. Totalt har fire unge mennesker mistet sine liv. Deres pårørende har mistet sine umistelige. I tillegg har altfor mange fått sine liv endret for all fremtid.

Boston ble rammet av en type ondskap som for de fleste av oss er komplett umulig å forstå. Hva i all verden kan få to unge menn til å ønske å skade flest mulig uskyldige på en stor festdag. Hva slags iskaldt blod er det som renner i deres årer? Jeg håper den gjenlevende terroristen etterhvert kan gi oss noen forklaringer - skrudde og ufattelige som de enn kommer til å være.

Mange av løpsdeltakerne forlot byen allerede dagen etter bombingen. En kort stund hadde jeg en flyktig tanke om å rømme den rammede byen så snart som mulig. Komme oss vekk. Hjem. Heldigvis ble det aldri vurdert seriøst. De påfølgende dagene i Boston var akkurat det som trengtes for å bearbeide sjokket, og for å bli overbevist om at godhet igjen skal trumfe ondskapen.
 Sterkere sammen. Herlig skulptur ved lekeplass langs Charles River.
Som her hjemme etter den 22. juli, lå det en dempet, omsorgsfull stemning over byen. Menneskene så hverandre på en annen måte. Tause, inneforståtte blikk. På samme lag i krigen mot ondskapen. Jeg så et sykkelbud tilby en gruppe politimenn kaffe. Noen delte ut hvite roser til folk som hadde Boston Maraton-jakken på. Enkelte - vilt fremmede - kom bort og spurte hvordan vi hadde det.

I ettertid får vi høre rørende historier om heroisk innsats og vennlige handlinger. Vanlige folk som uten å nøle håndterte grufulle skader. Maratonløpere som etter fire mil på føttene fortsatte mot sykehuset for å gi blod. Løpere som ga bort medaljen sin til tilfeldige deltakere som ikke fikk fullføre sine løp. Slik bekjempes ondskap.
 Plutselig vår i Boston!

Og så kom våren. Som for å bidra til helingsprosessen begynte solen å varme, og Bostons trær og blomster kledde seg i sine vakreste klær. Da det var tid for hjemreise var jeg beroliget. Trygg på at de skyldige ville bli tatt, og trygg på at byen ville komme seg på bena igjen.

Jeg var også trygg på at det blir tur til Boston igjen. Spørsmålet er bare om jeg får plass; Interessen for det 118. Boston Marathon er skyhøy, og selv om tiden min endte innenfor kvalifiseringskravet (se tabell nedenfor) er den antakelig ikke god nok.
Kvalifiseringstider for Boston 2014.
Reglene er slik at man må ha løpt en godkjent kvalifiseringsmaraton i løpet av de tolv månedene som Boston Athletic Association (BAA) har satt som kvalifiseringsvindu. For løpet i 2014 er vinduet åpent fra 22. september 2012 til sent i september 2013. Dersom det er som tidligere år stenger vinduet rett før Berlin Marathon.

Men en tid under kvalifiseringskravet er altså ingen garanti for plass. Boston Marathon fylles opp i "bølger". De som har løpt 20 minutter raskere enn kvalifiseringstiden får mulighet i første bølge. Deretter kan de som har løpt ti minutter raskere en kravet melde seg på, og til sist - dersom det er plasser igjen - får de som har løpt inntil fem minutter raskere melde seg på. Med 3:42:45 er det svært sannsynlig at løpet blir fullt før min "registreringsbølge" får muligheten. Slik er det i Boston: Man har ikke rett på en plass, man må gjøre seg fortjent til den.

Blir det ikke 2014, så forsøker jeg igjen i 2015. I Berlin løper jeg uansett for Boston.

Janicke

9 kommentarer:

Anonym sa...

Hei,
Tror Boston 2014 blir et VELDIG spesielt løp. Har lenge hatt Boston 2014 som mål, og etter det som skjedde i år bare MÅ jeg dra. Men etter å ha lest bloggen din, ble jeg livredd for ikke å komme med. Tror du pågangen blir så stor at 3:06:33 er i fare når kravet er 3:25?

Har du vurdert å løpe et mer lettløpt maraton enn Boston, f eks København, for å øke sjansen din for å komme med i 2014?

Hilsen
Øistein Røisland

PS. Løp et løp i Central Park i går. Spesiell stemning og enormt politioppbud. Alle hadde festet et skilt med "I run for BOSTON" på skjorta.

Løpemammaen... sa...

Hei,
Som du er inne på, det mest uforståelige med terror er at uskyldige og intetanende mennesker rammes så hardt og plutselig. Rekkevidden er vanskelig å fatte.

Det er godt å lese det du skriver om dagene etter terroraksjonen. At det grusomme som skjedde får fram det beste i folk.

Lykke til med sesongen videre. Det blir helt sikkert Boston Marathon på deg igjen.

Laila

ania sa...

Veldig fin innlegg! Glad at du kommer til seg.
Viste ikke at Berlin maraton er for sent til å kvalifisere seg til Boston. Jeg ønsker meg vrkelig klare kravene til , men i år skal jeg bare løpe en maraton i berlin og uansett tviler jeg på å klare kravet. Hvis jeg var 1 år eldre ville jeg ha sjanser, slik det er må jeg løpe fortere enn 3:45 I dont think så 2015 kanskje hvis jeg ikke slutter å trene og løpe maraton til da.

Janicke Ekelberg sa...

Øistein: Ja, det blir garantert et spesielt løp i Boston i 2014. Jeg tror nok du kan ta det med ro, og være forholdsvis trygg på å komme med om du registrerer deg når påmeldingen for din bølge åpner. 3:06 for 3:25-gruppen tilsier jo at du er langt frem i andre bølge. Knalltid - gratulerer!! (c:

Jo, jeg har vurdert å løpe et løp til for å øke sannsynligheten for plass, men har litt for mye som skjer fremover. Får tenke litt mer over det.

Høres veldig flott ut med alle løperne som hadde Boston-skilt. Hører vi skal markere hendelsen i forbindelse med Sentrumsløpet. Veldig fin gest!

Anonym sa...

Hei igjen,
Og takk for svar! Jeg ser at du løp Oslo Maraton 22 sept 2012 på en vesentlig bedre tid enn i Boston. BAA skriver: "For the 2014 Boston Marathon, qualifying times must be run on or after September 22, 2012". Tar jeg feil, eller har sannsynligheten for å komme med til Boston 2014 for din del med ett blitt veldig stor? :-)

Hilsen
Øistein

Janicke Ekelberg sa...

Løpemammaen: Det er veldig betryggende å se at det bor så mye godhet i folk når man står i fare for å miste troen på nettopp det. (c: Satser på at det blir Boston igjen ja. (c:

Ania: Du har vel ikke planer om å gi deg. Du vet det blir lettere etterhvert som barna vokser til. (c; Løpingen kan vi jo fortsette med leeeenge.

Øistein: Der kan du se. bare ved å sjekke datoer litt nøyere så kan situasjonen se mye mer lovende ut. Da må jeg bare undersøke om Oslo Maraton er godkjent for kvalifisering... Takk for at du er våken!! (c:

Marianne sa...

Boston 2014 står på ønskelisten - så får vi se hva det blir til. Flott skrevet Janicke om dine dager i noe så spesielt, som du helt sikkert alltid vil bære med deg. London i helgen var preget av Boston, men på en positiv måte (om det går). Alle løp med sorte bånd, og det var rekord mye publikum som viste at dette vinner vi :-)

Ingalill. sa...

Det var et flott innlegg, fikk tårer i øynene. Det er noe med å løpe mot mål, kanskje fullføre sitt aller første maraton, kanskje gjort sitt aller beste løp, knust målsetningen, overvunnet seg selv. Også er du død. Eller uten ben. Blir fremdeles rasende når jeg tenker på det!

(når jeg blir 75 blir det kanskje boston for meg også -)

Janicke Ekelberg sa...

Marianne: Ja, Boston 2013 vil alltid bli husket som veldig spesiell på flere måter, både trist og fint. Fint på tilsvarende måte som det føltes fint med Boston-preg i London kan jeg tenke meg. Det blir mektig og flott når store folkemengder går sammen om noe på den måten. Satser på at vi begge får krysset av en ting til på ønskelisten neste år da (c;

Ingalill: Det har blitt mange tanker på de stakkars ofrene. Så fullstendig meningsløst og så vanvittig hjerteskjærende. Vi får hente ut det lille positive som kan hentes ut av slikt: Økt samhold og omtanke - og ta det som en påminnelse om at vi må leve livet mens vi har det.