onsdag 9. januar 2013

Biter. Litt.

Januar. En av årets to, eller kanskje tre, tøffeste måneder. Joda, dagene blir lysere, men det er mørkt og glatt og, vel... kjipt! Lysten til å løpe er ikke fraværende - og det har blitt flere fine turer så langt i år - men det er tyngre. Tyngre å komme ut. Tyngre å løpe. Generelt tyngre.

Men sutring fører sjelden (aldri?) noe godt med seg. Perioder som denne kan også styrke en som løper, så lenge man biter tennene sammen og kjemper seg igjennom. Det er det jeg gjør nå. Biter tennene hardt sammen og forsøker å glede meg over at:

  • Temperaturen er velegnet for løping
  • Det ikke er like glatt som det noen ganger er på denne tiden av året
  • Jeg har mange å løpe sammen med
  • Tredemølla er tilgjengelig når dørterskelen er for tøff å krysse
  • Jeg er frisk og skadefri
  • Det går mot lysere tider

Jeg vet at dette er en forbigående fase. Kanskje snus det tunge og mørke til friskt pågangsmot og ny ståpåvilje når jeg i helgen legger treningsplanen for ukene frem mot Boston. Kanskje hjelper det å lese diverse løpeblogger. Eller kanskje neste løpetur blir så god og lett at solen begynner å skinne igjen. Før eller siden gjør den nemlig det.

Det er bare å bite tennene sammen. Litt til.

Janicke

12 kommentarer:

Guro Eriksen sa...

Jeg er også på dét stadiet nå, som sikkert mange andre med oss også. Jeg prøver så godt jeg kan å bite tenna sammen, og ser på vårens konkurranser. Forhåpentligvis, så hjelper det på motivasjonen :)

ania sa...

synes også at det er lett å finne på unskyldninger i jan. men Boston maraton på planen borde få deg ut. Når jeg allerede er ute så er det kjempedeilig. Det er egentlig utrulig fint å løpe i kaldt vær. Deilig å ta varm bad etter treninga også. Lykke til med trening. Jeg er egentlig glad for å slippe vårmaraton i år. Trenger ikke å ta de lengste turene ennå. (har ikke tid til de nå)

Løpemammaen... sa...

Det er kjedelig å slite med motivasjonen, men som Ania sier, det er januar. Jeg skal ikke prøve å komme med noen kloke ord. Du har løsningen selv. Men jeg vil ønske deg lykke til med Boston-forberedelser. Og så håper jeg at den tunge perioden går over fort og at alt blir lettere raskt. I følge en kollega er det allerede 37 minutter mer med dagslys nå enn da det var på det mørkeste.

Anne-Brit sa...

Fordelen for oss som har treningen i blodet er at vi kommer oss ut uansett! Det blir kanskje ikke så ofte eller så langt i periodene med mindre motivasjon, men vi holder det gående, og det tror jeg er viktig.

Janicke Ekelberg sa...

Guro: Har inntrykk av at det er flere som føler det på samme måten for tiden ja. Tror de mørke dagene og årstiden som er "verken, eller" kombinert med annet som pågår i livet som gjør at det av og til slår ut på denne måten. Men vi går mot lysere tider, og jeg vet at det går opp og ned. Trøsten får være at slike perioder gjør de gode ekstra gode. (c: Vi er snart halvveis i januar, om vi biter tennene sammen nå så er det plutselig vår.

Ania: Dette er perioden av året hvor jeg - om det ikke hadde skjedd tidligere - falt av treningen før i tiden. Heldigvis har løpingen blitt en så viktig del av meg at DET ikke er aktuelt nå. Jeg kommer meg ut, det er bare veldig umotivert og tungt når jeg er der. Men med fokus på 50K og Boston - og alt annet fremover - går dette over. Garantert! (c:

Løpemammaen: Det ER en drøy halvtime mer dagslys nå, og selv om det ikke er så voldsomt mye så er det ikke så lenge til vi begynner å merke det ordentlig. Januar er januar, men plutselig er det mars, og da ser alt veldig annerledes ut.

Janicke Ekelberg sa...

Anne-Brit: Ja, det er helt avgjørende at man har kommet såpass godt i gang - og over tid - at det ikke er noen vurdering å gi seg. Vi holder det gående! Av å til får man nøye seg med at man har lyst til "å ha gjort det", og at man ikke alltid er avhengig av "lysten til å gjøre det" for å faktisk gjøre det... eller noe sånt, hehe.

Anna sa...

Nokså velkjent. Heldigvis går det litt i bølger. Jeg bruker tida til å svømme, trene styrke og lagre energi ;-)
Har du bestemt deg for hvilket program du skal følge frem mot Boston?

Lille søster sa...

Januar er heldigvis forbigående. Her er det for kaldt til å løpe for tiden (under 10 grader - blir alltid forkjølet av å løpe i slike temperaturer). Men snart blir det varmere, lysere og lettere.

Janicke Ekelberg sa...

Anna: Bølger! Men det ble nok ekstra tungt ettersom densember ble en dårlig treningsmåned, og januar er...vel...januar. Fikk en veldig god løpetur i dag, så kanskje fikk jeg hull på boblen der... Håper det.
Ang treningsprogram tenkte jeg å gå for Grete Waitz, det hun har laget for Oslo maraton som ligger ute på sidene der. Justerer det bare litt i forhold til mine uker fremover. Har trua! (c:

Janicke Ekelberg sa...

Lille søster: Det er så rart. Noen ganger virker ikke -12 så galt, mens andre ganger føles -2 iskaldt. Det har naturligvis som oftest med luftfuktighet og vind, men utover det også. Det går stort sett greit ned til -15 så lenge jeg kler meg godt. Men tenk så godt det skal bli å bare kunne hive på t-shirt og shorts/skjørt igjen....(c:

Cathrine Haugstvedt sa...

Har hatt det på samme måte, ikke like gøy å løpe i mørke, men det snur så fort, fikk meg en herlig løpetur over Vidden ( Ulrikken til Fløyen) i dag og da er gleden tilbake fantastisk deilig:-) He en super lørdagskveld hilse Cathrine

Janicke Ekelberg sa...

Cathrine: Denne mørke tiden går på humøret løs, men det er prisen vi må betale for de lange lyse kveldene og morgenene gjennom god-delen av året. En ordentlig bra tur kurerer mørketids-plagene, i alle fall for en stund. Sikkert kjempefint å løpe over Vidden! Fikk en opptur i går selv. Vi får flyte på det så lenge som mulig - til neste godtur. (c: Ha en fortsatt god helg!