søndag 24. juni 2012

Kilometer til frokost

Det er i grunn nokså tullete. Trening skal ikke styres på den måten. Allikevel motiverer det, og får føttene til å hoppe i skoene. Uten å nøle. Kilometer! Så mange som mulig.

Denne uken ble det endelig et antall kilometer som gjør løperhjertet tilfreds igjen. Aller viktigst: det ble en ordentlig langtur igjen. Ikke spennende. Ikke flagrende lett. Bare en lang, ensom - og helt riktig - langtur. Og over tre mil ført i regnskapet.
Stille og rolig på Kråkstad  klokken 07 en lørdags morgen i juni.

Jeg hadde bare såvidt tenkt tanken før jeg la meg. Den ble tydeligvis bearbeidet mens jeg sov, for da jeg våknet visste jeg at det bar ut på tur. Lørdag morgen. Klokken viste 06:35 da jeg låste meg ut av det intetandende og fredfullt sovende huset.
Du vet du er på landet når...

Med to spiseskjeer vaniljeyoghurt og en kvart banan i magen som start-drivstoff, og mandler, rosiner, solbærsaft og vann for påfyll, var jeg klar for det meste. Målet var å runde 25 kilometer, men innerst inne fantes en intensjon om mer. Jeg sørget for å holde tempoet nede. Lav fart, lav puls.
Helt alene.

Turen gikk til Kråkstad og over snirklende veier gjennom frodig åkerlandskap og duggfrisk skog mot den lille bygda Kroer. To katter og Helene Harepus var de eneste jeg møtte de første to milene. Fuglesang og naturens andre lyder stod alene for underholdningen.

Fremme i Kroer og tilbake i bebygde områder igjen. Kroer er virkelig ei lita bygd, men etter den lange ødemark-etappen føltes det fint å returnere til sivilisasjonen.

Bak kjøkkenvinduer kunne jeg ane stille frokostforberedelser.

Videre, videre.
 
 The long but not winding road.
 
Fra Kroer til Ås, deretter grusvei langs toglinja i retning Ski. Fra Holstad kunne jeg velge trasé videre hjemover. Rett frem eller rundt. Så fort tanken var tenkt visste jeg at det kom til å bli rundt. Sultne løpesko spiser kilometer til frokost. Glem 25. Nå ville de ha 30.
Norsk sommer...

Himmelen var tidvis veldig mørk, og tidvis på nippet til å slippe solen igjennom. Det ble knapt regn og ikke sol. Norsk sommer. Hverken fugl eller fisk. Akkurat som turen. Det var ingen fantastisk, oppløftende opplevelse underveis. Beina fløy ikke av seg selv. Ingenting kom gratis. Det var bare greit. Fint. På sett og vis helt riktig denne tidlige morgenen. Jeg var sterk nok. Nok til å øke farten de siste kilometerne.

Med 32 kilometer høstet på Garmin ble den lørdagstykke avisbunken plukket med fra postkassen  (løpelykke #28). Innenfor døren var frokostforberedelsene såvidt påbegynt. Kjøkkenklokken viste 09:30.

Starten på helgen blir ikke stort bedre enn det (#løpenerd).

Janicke

21 kommentarer:

Silja sa...

Fasinerende, imponerende og utrolig forbauset over at du klarer å løpe så langt med så lite i magen? Wow! Knallbra jobba uansett mat i magen eller ikke!! ;-)

Anonym sa...

Glimrende Janicke ! Nå fikk jeg skikkelig lyst på en langtur......herlig :)

Anna sa...

To, om ikke flere, utrolige ting: våken så tidlig lørdag morgen, selv uten små barn? Og så lite mat før langtur?
Men det så virkelig idyllisk ut, og jeg fikk lyst til å løpe langt jeg også! Takk for inspirasjon. Og for at du er ærlig på at ikke alle løpeturer er helt fabelaktige.

lettbent sa...

Silja: Sild og potatis fra fredagsmiddagen satt kanskje i, vet ikke. Gikk absolutt ikke tom i alle fall - følte meg aldri sulten. Hadde nok ikke kjørt den strategien før et løp da men... (c:

Ståle: Bare å komme seg ut. Veier og stier ligger der og venter! :cD

Anna: Utpreget A-menneske. Nyter tiden alene frem til barn - og etterhvert mann - står opp. Så deilig å utnytte den tiden til en løpetur av og til. Alle turer er definitivt ikke fabelaktige, men for å oppleve de fabelaktige må man oppleve en del helt ordinære (som denne), og enkelte direkte fæle, turer også. Håper beina er gode igjen etter maratondebuten!

Mia sa...

Så flink du er! Jeg må ha en stor porsjon havregrøt innabords når jeg skal løpe langt. Løp selv 28 kilometer i dag, selv om de ikke gikk fort sier jeg meg fornøyd!
Bare lurte på en ting; hvor mye løp du i snitt per uke før ditt første maraton? Fulgte du et program?

Anne-Brit sa...

Oj, det hørtes herlig ut. Kkjempe bra med langtur før familien står opp. Men jeg hadde ikke klart å løpe så langt på så lite mat!

siri sa...

hei :D

når du er ute å løper bruker du musikk???
jeg greier ikke løpe uten, da jeg ikke liker å høre meg selv puste å pese (blir da så masse mer sliten av d).
men jeg skal springe birken i september å der får en ikke bruke musikk!!! KRISE

lettbent sa...

Mia: 28 kilometer er kjempebra! Det krever både vilje å styrke å løpe så lenge/langt. Men det er merkelig avhengighetsdannende også... Elsker følelsen som sitter i etterpå, og den varer et døgn eller to. Mmmm. Før mitt første maraton trente jeg langt i fra så mye og målrettet som nå. Fulgte vel egentlig ikke noe program, forsøkte bare å få inn tre økter i uka, og et par lange turer mot slutten. Nå følger jeg stort sett programmene på www.marathon.se, men vurderer å se nærmere på Grete Waitz program nå mot Oslo. I bunn og grunn er det vel - avhengig av tidsmål - viktigst å finne en kombinasjon av distanse og kvalitet som en trives med. Ja, og så er langturene viktige for å kjenne på distansen - og de skal gå rolig. Det er viktigere å være ute lenge (3 timer +) enn å nå et visst kilometerantall. Har man et par/tre slike turer i bagasjen når man står på startstreken er man definitivt bedre rustet.

Ingalill. sa...

Ok, jeg skal også løpe langt idag, selvfølgelig bare en tredel av det du gjør men det er på tide, at jeg kommer meg over 10-11km.
Idag er dagen, det regner, blåser og burde være perfekt for en solhater som meg. (høres det ut som jeg gruer meg til 3 uker i varmere strøk??)

(edit: jeg hater virkelig kommentatormoderering, nå har jeg prøvd 3 ganger)

lettbent sa...

Anne-Brit: Det var herlig, på en avmålt måte. (c:

Hei Siri. Før var jeg også avhengig av å løpe med musikk, men nå varierer jeg. Noen ganger hører jeg på podcaster og lydbøker, andre ganger musikk. Ofte løper jeg også uten. Å løpe uten musikk har sine fordeler - man ER mer i løpeturen og sitt eget hode. Når jeg løper i skogen tidlig om morgenen eller sent om kvelden synes jeg også det er en fordel å høre lydene rundt meg (i tilfelle elg og slikt). Denne siste langturen løp jeg helt uten lyd og jeg savnet aldri musikken. Andre ganger er den nærmest uunnværlig og gir en boost. Ja takk, begge deler... (c;

lettbent sa...

Ingalill: Kjør på! Regn og blåst kan være vel så bra som solskinn - selv for solskinnsløpere som meg. Stockholmsmaran beviser jo det. Forsøk å forsvinne litt underveis (ikke fysisk, men mentalt) - da kan det plutselig ha gått en kilometer uten at du merket det. (c: Lykke til!

Hater det robot-tullet selv. Har forsøkt å slå det av flere ganger, men jeg får ikke skiftet tilbake til gammel versjon for så å slå det av og gå tilbake til ny igjen... Er stuck. Idiotisk. )c:

ania sa...

Igjen megaimponert. Jeg kom meg ut for kl 9 pa s;ndag og syntes det var kjempetidlig. Dine uketotaler er sa imponerende at vi, vanlige folk har ikke sjangs til a male oss. Mine langeturer er pa stadie 22-23km for tiden

lettbent sa...

Ania: Det er ikke så vanskelig å komme ut tidlig når man uansett er oppe tidlig. Synes i grunn det er greiere å løpe langturer tidlig enn kvalitet. Har ikke fart i kroppen såpass tidlig. Jeg trengte denne turen nå, føles som en evighet siden Stockholm...merkelig.

Mia sa...

Takk for tips! Skal prøve å få inn en langtur på 3 timer + hver uke frem til maratonen (med unntak av to ferieuker der det heller blir kortere turer). Har lyst til å stille godt forberedt, så det blir en finest mulig tur som gir mersmak:)

Mia sa...

Takk for tips! Skal prøve å få inn en langtur på 3 timer + hver uke frem til maratonen (med unntak av to ferieuker der det heller blir kortere turer). Har lyst til å stille godt forberedt, så det blir en finest mulig tur som gir mersmak:)

Astrid sa...

Det er én ting jeg bare ikke skjønner her, og det er at du er ute av døren halv sju en lørdag morgen??!? Bortsett fra det, hørtes det ut som en fantastisk start på lørdagen :D

Trudes trening sa...

Utrolig. Jeg er ingen morgenfugl og leser misunnelig på deg som lukker døra bak deg og forsvinner 32 km avgårde 06.35...:_)

Fin beskrivelse - og så en ting til; jeg begynte å løpe med pulsbelte i dag, og lurer på hvor mange % av makspuls du løper en rolig langtur på. Jeg prøvde ut 8,5 rolige km i dag, og da var jeg på gjennomsnitt ca 150, det er 80% av maks. Har 195 som makspuls (teoretisk 220-alder = 180, men har målt i februar)

lettbent sa...

Mia: Om du får til et par tre slike 3 t + turer så holder antakelig det. Lykke til! (c:

Astrid: Det er av og til litt irriterende å våkne såpass tidlig, men som regel synes jeg det er den aller beste tiden. Jeg har jo ikke klokka på ring, så jeg føler meg stort sett ganske våken på den tiden - som andre mindre A-pregede gjør en time eller to (eller tre/fire) senere.

Trude:
Jeg har aldri sjekket makspulsen min ordentlig, men mistenker at den ligger omtrent som din, kanskje hakket lavere. På de lange langturene bør vel snittpulsen ideelt sett ligge under 75 % av maks, og i så fall er snitt på 150 litt i overkant for maks utnyttelse av økten. Men jeg må innrømme at jeg nok også ligger litt høyere enn det som er anbefalt. På denne langturen i helgen var snitt på 145. Jeg holder på å lese meg opp litt på dette med puls nå, har planer om å unngå lapskausen, hehe.
En ting er sikkert - man holder lenger med lavere puls!

Endorfinlykke sa...

Er mandlene for magnesium? Er det ikke tungt for magen?

Sølvi sa...

2Flott skrevet. Du formidler en løpsglede som gjør at man bare har lyst å hoppe i skoene og komme seg ut på landevegen og i skogen. fint å ha noen mål slik at man holder fokus, men gleden over turene slik du formidler den er det viktigste :))

lettbent sa...

Marit: mandlene er bare med fordi de er gode. Og så er det vel mye energi - ingen vitenskapelig bakgrunn. Hadde nok bare med 6-7 mandler, så det var ikke nok til å bli tungt. (c:

Sølvi: Tusen takk! Mål bør man nok ha for å holde det gående også i perioder hvor løpegleden tar pauser, men de må bare ikke ta overhånd. Det er bare å kaste seg i skoene... (c: