torsdag 10. mai 2012

Skoa på hylla

Noen ganger må man vurdere hva som er viktigst og handle deretter. Eller sagt på en enklere måte: "bruke hue". Det kan være latterlig vanskelig å lytte til fornuften, men så handler det nok ofte om at man faktisk velger å ignorere den.
Når jeg er stresset er det ingenting som hjelper bedre enn en løpetur. Hodet får frihet og tid til å prosessere de overhengende forpliktelsene på en måte som ikke er mulig i omgivelser hvor oppgaver - både de som skaper stresset og andre - kan utføres. Gatelangs kan jeg ikke gjøre noe annet enn nettopp det jeg satt ut for å gjøre: løpe.

Men slike turer har det ikke har blitt tid til nå. Etter London har det vært veldig mye på alle fronter; ting begynner å skje i mitt lille selskap og jeg var allerede litt på etterskudd før de tre London-fridagene. Organiseringen av SkiLøpetkrever sitt og det har vært uvanlig mange løp. I tillegg gror antall skolearrangementer og avslutninger om kapp med blomstringen på denne tiden av året. Alt er moro, så jeg vil ikke kutte ned på noe. Positivt stress.

Det som imidlertid har ført til negativt stress er at beina ikke henter seg like raskt etter løpene og kvalitetsøktene som før London. Gamle skader murrer og nye ukjente vondter dukker opp. Jeg har tenkt (forsøkt å lure meg selv?) at dette går over etterhvert som tiden går etter London, men under gårsdagens Follotrimløp fikk jeg en åpenbaring.

Mandagens teknikkterping på Löplabbets teknikkurs og tirsdagens kortintervaller med SkiLøperne sørget for at legger og lår føltes som alt annet enn velsmurt maskineri da startskuddet gikk og de fikk bryne seg på motbakke de første 400 metrene. Traséen gikk stort sett i skogsterreng, tidvis kupert og var omlag 7,5 kilometer lang: Halse avgårde, hoppe hit og dit over stokk og stein og gjennom søle og gjørme Etter om lag to kilometer kom åpenbaringen. DNS!
 Parkerte sko etter Follotrimmens tredje løp.

Vanligvis får jeg nervøse rykninger av tanken på å ikke skulle starte i et løp jeg har meldt meg på, men her - galopperende alene med startnummer på brystet midt i skogen - kjente jeg bare en etterlengtet ro. I år står jeg over Göteborgsvarvet.

Jeg føler meg ikke like avslappet med valget i dag, men lakmustesten er følgende:
  • Løpe Göteborgsvarvet: og dermed unngå DNS, men sannsynligvis få en veldig tung opplevelse, vedlikeholde de vonde bena og kanskje til og med pådra meg skade.
  • Stå over Göteborgsvarvet og forsøke å få kroppen til å hente seg inn slik at jeg er fit for fight til Stockholm Marathon - nummer fire av de fem - den 2. juni.
Svaret gir seg selv hver eneste gang. Derfor settes løpeskoene nå på hylla - i alle fall noen dager.

Janicke

25 kommentarer:

Lille søster sa...

Det høres lurt ut! Og du kan ta det med ro med god samvittighet!

Siri sa...

Den eneste riktige avgjørelsen, men det betyr selvfølgelig ikke at det ikke er vanskelig å ta den. Morsomt at dørstokkmila kan være så lang, men at tanken på å stå over planlagte treninger og løp er enda verre!

martin sa...

Alltid kjedelig å gå glipp av morsomme løp, men sannsynligvis en klok avgjørelse. Med treningsmengden og det tette konkurranseprogrammet du har er det nok ganske så viktig å gi seg litt tid til vile. Særlig når kroppen begynner å si fra.

ania sa...

Det er veldig belastende for kroppen å løpe en maraton. Derfor skal man ikke løpe alt for mange i året. 2 er egentlig en grense. Og du trente veldig mye i forkant også! Tror det er lurt å satse på Stockholm, særlig hvis du absolutt vil løpe 5 før 40. Jeg kjenner meg godt igjen i tidsklemma. Mine barn er veldig aktive, så det blir mange fotballkamper, sykkelritt og allidrett timer. Jeg blir glad 3 juni da alt er ferdig og jeg skal da slappe av uten trening med beina opp i sofa i 10 dager

Astrid sa...

Det høres ut som en klok avgjørelse. Det kommer flere Varv! Hvil deg godt nå så du blir klar for Stockholm :)

Ingalill. sa...

Fornuftig og holde seg til hovedmålet. Og jeg er veldig glad for at du ikke er syk og sengeliggende, som jeg antok da jeg så overskriften.
Yay til helsa og kloke beslutninger.

Silja sa...

Høres ut som et klokt valg! Husk å la skoene stå på hylla nå da; jeg har spikerpistol om du tror du kommer til å trenge å feste dem ordentlig ;-)

Leif sa...

Helt riktig valg, Janicke. DNS i Göteborg er mye bedre enn en hate-tur gjennom Stockholm med utslitte ben (som også kunne gitt en mye verre forkortelse: DNF). Du har jo mer enn nok kilometer bak deg allerede i år, så litt finpussing og fiksing av småvondter de neste ukene er nok ikke dumt.

Janicke Ekelberg sa...

Lille søster: takk for det.

Siri: Ikke lett, men noen ganger må man la fornuften råde. Stockholm er viktigst - og på denne måten blir det nok ingen overhengende fare for storvokst dørstokkmil. (c;

martin: Har skjelden bekymret meg så mye for skade som nå, og det er så fort gjort. Jeg får bruke den ledige tiden til å legge et klokt og oppbyggende treningsprogram for de neste ukene.

ania: Det er nok i overkant med tre ja, det blir bare i år for min del i alle fall. Fem uker i mellom er knapt, så her får man være litt flink til å lytte. Den 3. juni skal vi være veldig lykkelige!

Astrid: Har allerede lagt planer for neste års varv ja, hehe.

Ingalill: Mulig tittelen ble litt vel dramatisk, men det er rart hvor dramatisk en slik avgjørelse kan føles. I den store sammenhengen vet jeg jo innerst inne at det ikke engang er av mikroskopisk betydning.

Silja: Haha, spikerpistol. Synes jeg ser alle Löplabbtestskoene festet på veggen - mulig ny trend innen interiørdesign.

Leif: Du har så rett, DNF ville føles verre enn DNS! Stockholm ER viktigst nå. (c:

Ole Arne sa...

Det høres ut som det riktige og gjøre. Syntes programmet ditt i Mai, med så mange løp, virket litt ambisiøst. Du blir vel sliten du også, og trenger hvile. Har du prøvd og ta en hviledag etter hver joggetur. Aldri jogge to dager på rad?? Da tror jeg du hadde fått bygd opp ett bra overskudd, etter hvert. Det føltes litt rart for meg og komme med tips til deg….. men jeg bare måtte prøve og bidra…. Kan også anbefale en eller to kvelder på sofaen i løpet av månden… Se fram mot Stockholm, det er en overaskende flott by, jeg var der i helgen og persa på ½ Maraton, kjempefornøyd, alt stemte…
Start nedtellig til Stocholm, kun 3 uker igjen, god tur…

Tone sa...

Alle har en grense for hva som er forsvarlig, og det er ikke nederlag å innse sine begrensninger. Det er snarere tvert i mot en styrke! Toppidrettsutøvere sover mange flere timer enn de trener...jeg er sikker på at du ikke sover i nærheten av så mye. Søvn og hvile er like viktig som selve treningen! Hvis Stockholm er det viktigste er det det du skal ha fokus på. Varvet kommer hvert år, det er bare i år du kan klare 5 før 40:)) Lykke til, Janicke. Hvil deg i form og nyt lørdagen uten startnummer på brystet!

Thomas sa...

Trener du bare løp, eller har du noen styrkeøkter også? For min del var i hvertfall det forskjellen på skader/ikke skader.

Janicke Ekelberg sa...

Ole Arne: Var nok litt ambisiøst - hvile er tydeligvis ikke oppskrytt allikevel. (c; Å ha fri annenhver dag har jeg hørt kan være lurt, men jeg tror ikke jeg klarer å gjennomføre det - jeg liker å løpe mye. Men nå skal jeg ikke løpe noen av de nærmeste dagene i alle fall. Jeg er takknemlig for tips, lærer stadig nye ting. Gratulerer med pers - det var vel Kungsholmen det da? Gøy! Stockholm er en nydelig by!

Tone: Stockholm er definitvt det viktigste - som du sier er det bare i år jeg kan klare 5 før 40. Varvet blir det nye muligheter til å ta - og så har jeg jo løpt det mange ganger før også.

Thomas: Har alltid ambisjon om å trene styrke, det ligger også i treningsprogrammet jeg følger, men det blir veldig sporadisk og halvveis. Jeg skal skjerpe meg på det området - det er veldig viktig! Tror jeg fikk kjenne litt på det i London; Ble sliten i ryggen. Da angret jeg på den manglende treningen av core...

Toneklone sa...

Lurt! Jeg vurderer fortsatt å være like lur.

frk linn sa...

igjen viser du deg å være et fornuftig forbilde for løpeglade frk'ner som meg - takk! :)

Løpemammaen... sa...

Hei, du har jo trent imponerende mye og hardt i vinter og vår, så det er vel ikke rart kroppen ber om litt hvile. Det høres lurt ut å prioritere Stockholm. Nærheten til London og start der, er en utfordring de fleste ikke ville vurdert en gang. Styrken din fascinerer meg.

Jeg skjønner forøvrig godt at det er vanskelig å avstå fra noe du liker. Mitt hviletips er at du kjøper deg noen sesonger av tv-favoritter på dvd. Da flyr kveldene selv om ikke joggeskoene er på.

Lykke til med å hvile!

Janicke Ekelberg sa...

Tone: Jeg slår et slag for å bruke hodet i stedet for beina denne gangen - mot normalt... (c;

Frk Linn: Hehe, godt noen ser det slik når jeg selv baler med å overtale meg selv om at jeg gjør det rette...

Løpemammaen: Jeg leste et sted at kroppens reaksjon kan komme noen uker forsinket - så det er mulig det er dette. Da har jeg lært noe nytt der også. DVD-serier er bra, men så langt har jeg bare brukt det til å underholde meg selv på mølla, Sc: Skal være flink og hvile nå og noen totale grønnsaksøkter på sofaen skal jeg ta meg tid til. (c:

Anne-Brit sa...

Kjempe viktig å lytte til kroppen og kanskje forhindre skader siden. Et fornuftig valg!

Trudes trening sa...

Vil tro det er en smart avgjørelse:-) beina må være i toppform til Stockholm, er jo bare seks uker mellom de to maratonene... Jeg er også litt gal, drømmer om København neste helg, og har ennå ikke bestemt meg for om jeg deltar. Jeg overlever å tape 650 kr i påmeldingsavgift...

Har bare hatt rolige turer etter London, og skal bruke hele mai til det, av varierende lengde. Har ikke løpt fortere enn 5.18 i snitt, holder meg rundt 5.30-5.50.

Regner med du får igjen for avgjørelsen din så det monner om noen uker. Lykke til:-)

Anna sa...

Vein til erkjennelse er lang og kronglete. Men veien fra skader er enda lenger. Så stå over med god samvittighet(det vet jeg er litt vanskelig).Men DNS er vel mer rettferdig mot en selv enn DNF, og mye lettere å svelge.
God helg! Ta en tur i svømmehallen ;-)

Anonym sa...

Litt alternativ aktivitet er alltid godt!

Har du noe tips om hvilken økt jeg bør kutte ut hvis tida ikke strekker til i løpet av uka? Har fire økter i uka, halvmaraton er målet. Øktene er:
- tempo; 3x12 min
- intervaller; 5x4min og 6x2min
- kortintervaller; 10x30sek
- moderat langtur, 1-2 timer
(pluss oppvarming, pauser, nedjogging)

Tror selv kortintervallene ryker ut, men de tar i grunn kortest tid. Men om jeg trener en time eller en halvtime spiller ingen rolle når jeg først er i gang. Sykler en del og driver litt styrketrening i tillegg.

Hilsen
Anne Martha

Mia sa...

Lur beslutning:) ikke lett å la skoene stå på hyllen, men du får tenke på hvor godt kroppen har av en liten pause:)

Erik sa...

Veldig lurt det du gjør der! Tok selv ikke signalene etter Oslo maraton i fjor og skulle perse skikkelig i Firenze, med det resultat at det først kom en lyskestrekk og deretter en akhillesbetennelse! Credz for å stoppe i tide!!

Ella sa...

Det er vanskelig å la vær å løpe, men det er veldig smart! Jeg har selv vært borte fra løping i nesten 6 måneder og såvidt kommet meg tilbake til trening - anbefales ikke! Det hadde ikke skjedd om jeg hadde vært flinkere til å høre på kroppen min... :-(

Janicke Ekelberg sa...

Anne-Brit: Ja, også i ettertid tror jeg det var rett valg. Og jentene var strålende fornøyde med at dagen ble tilbrakt på Liseberg... (c:

Trude: Oj, her skjønner jeg at jeg har litt blogglesing å hente inn igjen. Har vært litt ute av det den siste uken. Spent!

Anna: Hater jo egentlig både DNS og DNF, men noen ganger må man ty til fornuft. Håper det var investeringen som trengtes.

Anonym: Nå er jeg ikke ekspert, men jeg ville nok tro at det var en intervalløkt som skulle ut, men ikke nødvendigvis kortintervallene. Jeg ville antakelig variert fra uke til uke - eller slått sammen tempoøkten og en av intervalløktene eller bare intervalløktene til en fartsleksøkt... men som sagt; uten at jeg vet om det er riktig i forhold til optimalisering av treningen mot halvmara. Men jeg ville sørget for å ha treningsfri eller i alle fall rolig trening dagen etter disse kvalitetsøktene. Det virker som du trener veldig bra da, med sykkel og styrke i tillegg til dette!!

Mia: Det er nok best med en pause i ny og ne ja. Men det tærer på humøret... Godt å ha tatt skoene ned fra hylla igjen. For hele familien!

Erik: Ugh - det er skrekken å løpe på seg skader og være ute i lang tid. Overraskende fort gjort, dessverre.

Ella: Det å lytte til kroppen er ikke lett. Den sender signalene men hodet er ikke villig til å lytte. Seks måneder borte fra løping... Håper du nå får bygget deg opp igjen og kommer fullt tilbake. Det eneste positive med slike opplevelser er at man blir litt klokere og litt flinkere til å lytte til kroppen etterpå. Lykke til! (c: