onsdag 2. mai 2012

Dobbel målgang

For knappe to uker siden var løpssesongen ennå ikke i gang for min del, men etter å ha startet friskt med maratondistansen i London har det blitt ytterligere fire løp. Eller skal jeg si fem? For i dag løp jeg faktisk i mål to ganger.

Follotrimmen er en løpskarusell med totalt åtte løp på forskjellige distanser, forskjellige steder. Det første gikk av stabelen i Ski sist torsdag, nummer to ble arrangert ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB)  i Ås i ettermiddag. Fem kilometer. Etter å ha tatt en gledelig klasseseier på tilsvarende distanse sist uke må det innrømmes at ambisjonen for denne ukens løp var å forsøke å gjenta suksessen.

Plassen ved andedammen på UMB var badet i sol og glade løpere strømmet til. SkiLøperne var igjen godt representert. Lårene bar litt preg av gårsdagens 900-metersetappe på Mosesstafetten, men ellers føltes kropp og bein friske. Strategien var å løpe på, og håpe at det holdt helt til mål. Et kjapt blikk på trasékartet som var lagt frem sa meg veldig lite, så jeg la min lit til løypemarkeringer og utplasserte funksjonærer.

BIG MISTAKE!

Follotrimmen startes i 30-personers puljer. Veldig mange SkiLøpere er plassert i pulje nummer én og må dermed på startsreken aller først. Kult på mange måter, men det betyr også at det ikke blir så mange andre løpere å følge når man skal finne frem... (det er vel ingen tvil om hvor dette inlegget bærer?)
Uheldig startnummer - eller bare en sliten løper på
ukjent grunn i kombinasjon med en noe mangelfull markering?

Fem-fire-tre-to-en START! En bra start. Det føles som beina kommer raskt i gang, og opp den første bakken ligger jeg fremst. Bekymrer meg ikke, for jeg vet løpere kommer til å passere. Om ikke nå, så om litt når pulje nummer to og tre har startet. Helt riktig, etter kort tid fyker en mann forbi, og ikke lenge etter kommer en SkiLøper-kollega opp på siden. En kort stund løper vi side om side før han siger fra. Enn så lenge har det ikke vært vanskelig å finne løypa. Inn i skogen har jeg kontroll på ryggene lenger frem. Kort tid senere flyr et kvinnelig råskinn av en løper forbi meg. Vinneren på kvinnesiden fra forrige uke. Hun sier noen motiverende ord i det hun passerer. Jeg forsøker å si noe tilbake, men hun har så stor fart at hun neppe hører meg. Imponert!

Opp og ned og rundt om kring inne i skogen. Beina begynner å kjenne det godt nå, og jeg får bare tidvise glimt av ryggene foran på de lange strake slekningen. På et punkt i skogen er jeg usikker på hvor jeg skal løpe, men det står en funksjonær der så jeg roper og peker; skal jeg løpe her? Ryggene foran er borte, nå må jeg følge de hvite og røde plastbåndene. Ut av skogen, og hvor ellers enn i Ås kan du på tampen av et løp havne bak en traktor med henger på en tørr, støvete sandvei. Jeg forsøker å holde pusten og samtidig holde farten oppe. Beina er skikkelig sure nå. Et hakk lenger fremme ser jeg at traseen svinger, og at løpere med startnummere på kommer løpende fra helt motsatt retning og svinge opp der min trasé også ser ut til å gå. Har jeg løpt feil? Hva gjør jeg nå? Jeg nøler litt, men føler meg tross alt ganske sikker på at jeg har løpt rett, og fletter meg inn sammen med de andre løperne opp bakken. På toppen står en mann og roper et eller annet og vinker oss opp over en liten gressgrøft til siden. Alle løper der, også jeg. Hvor pokker kom alle disse løperne fra? Bare å fortsette uansett. Snart i mål!

Ute på en plass henger det røde og hvite plastbånd flere steder og jeg blir usikker. Roper til de to-tre tilskuerne som står der: "Går Follotrimmen her?" men får bare spørrende blikk tilbake. Follotrimarrangøren fortalte ved start at det gikk et annet løp på UMB-området denne ettermiddagen, så jeg skjønner at dette antakelig er krysningspunktet som ble nevnt. Pokker at jeg ikke så nærmere på det hersens kartet! Jeg løper der det ser mest naturlig ut at traseen går, sammen med de andre løperne, men magefølelsen har utviklet seg til å bli surere enn beina.

Ute på en gressplen står det et målseil. En halvsirkel må løpes mellom markeringsbånd for å komme frem til det, og selv om jeg egentlig så veldig gjerne vil i mål nå, så føles dette veldig, veldig feil. Men jeg ser ingen alternativer. Fortsatt løpende forsøker jeg å spørre tilskuerne rundt båndene: "Går Follotrimmen her?", men får fremdeles bare spørrende blikk tilbake. Det bærer gjennom målseilet (det første). Strekkoden på startnummeret, tydelig merket med Follotrimmen, blir scannet og jeg forsøker igjen å spørre om jeg har kommet rett. Da kommer en tilskuer jeg litt tidligere stilte det tydeligvis veldig komplekse Follotrim-spørsmålet løpende: "Follotrimmen går der!" og peker forbi en bygning.

Ja, mellom to bygninger ser jeg nå en enslig løper. I brøkdelen av et sekund vurderer jeg om dette løpet bare får oppgis og gå opp dit, men de nå rimelig tunge beina setter i gang før spørsmålet er besvart. DNF (did not finish) på et fem-kilometers løp? No way! Ut mellom de to bygningene, over en parkeringsplass, oppover en vei og rundt et hjørne. Der er et nytt målseil! For annen gang på få minutter passerer jeg en målstrek og får startnummeret scannet. Denne gangen det rette målet.

Sett fra fugleperspektiv aner det meg hvor jeg tok feil...

Hadde det ikke vært for at Follotrimmen er et så hyggelig og artig arrangment, som jeg varmt anbefaler alle løpere i Follotrakten, ville jeg nok irritert meg mer. Men, om man skal se positivt på det (som er litt lettere én time senere enn akkurat ved målgang) fikk jeg faktisk en halv kilometer og en målgang mer enn jeg har betalt for. Og en helt ny løpsopplevelse.

Dessuten fikk jeg et særdeles nyttig tips fra SkiLøper-kollega Stig: Varm opp ved å løpe løypa i motsatt retning, altså ut fra målseilet (gitt at det er i nærheten), så har du full kontroll på hvilket målseil du skal løpe gjennom ved løpets slutt...

Janicke

8 kommentarer:

Løpemammaen... sa...

Hei,
Det andre løpet du svippa innom, var vårens utgave av Parkløpet. Ungene mine løp der, og jeg må si vi stussa litt da vi så at det ble arrangert to løpt i UMB-parken samme kveld.Det er jo ikke akkurat hver dag det skjer noe i Ås.

Godt at du tar det hele med et smil.Jeg så deg ikke da du løp i mål på parkløpet, men skulle helt klart ha heia på deg om jeg gjorde det. :-)

Anna sa...

Ser det for meg, løpere som svirrer rundt som hodeløse høner, inn og ut av feil mål. Godt du tar det med et smil! Og det tipset var jo supert, særlig når det er korte løp ;-)

ST sa...

Det var jo bra at det var i Ås, snakket med deg etter løpet (litt om Svalbard maraton) Tenk om du hadde løpt feil der og havnet i Barentsburg :)

lettbent sa...

Løpemammaen: Parkløpet ja, de må ha fått med en merkelig registrering i systemet sitt, hehe. Klart det var litt frustrerende når det stod på, men i ettertid så var det hele ganske komisk. Ser ut som om de har korrigert tiden min også, så da kan jeg definitivt ikke klage, hehe.

Anna: Hehe, ser for meg bilder fra Monty Pythons Olymiske leker nå; 400 meter for folk uten retningssans... Tipset skal jeg virkelig benytte meg av.

ST: Takk for hyggelig prat i går! (c: Ja, Ås, og spesielt inne på UMB-området, byr ikke på mange farene, selv om både kuer og griser kan være skumle nok for de av oss som ikke er vant med dem, hehe. Lykke til til helgen, snø eller ei.

ania sa...

Ha ha! ser for meg folk som løper og spør publikum hvor vi skal. Komme i feil mål ?! ganske komisk. Men som andre har sagt 1/2 km er ingenting for deg. Verre å løpe feil i en maraton. Der vil jeg ikke måtte løpe en meter ekstra

lettbent sa...

Ania: Det gir i alle fall løpet et nytt spennings-aspekt. Og humorisktisk aspekt, om man velger å ta det på den måten. (c: Halv kilometer feil i maraton - spørs om det ikke hadde ført til DNF Sc:

frk sa...

fantastisk tips fra løpekollegaen din der, men det kan kanskje ikke anbefales på distanser over en viss lengde?! :P grattis med dobbel i dag!

lettbent sa...

Frk Linn: Det tipset ble sporenstreks lagt inn på Løpetips-siden, og skal benyttes på neste ukes Follotrim. Nøyer meg nok med bare en liten bit av løypa - i dette løpet ville det holdt med 500 m... Jaja, ganske morsomt da.