lørdag 28. april 2012

Post maraton, snart maraton

Noen dager i London sammen med familien gjorde godt og ga lite rom for tanker om 'hvorfor' og ergelse over søndagens ti minuttene på overtid. I trappene opp og ned på tube'n fortalte lårene tydelig at de har vært med på mer enn en treningsøkt, men selv om trappegelenderne ble brukt mer aktivt enn vanlig var det ikke begrensende. Mizunoene (Wave Elixir 7) gjorde dessuten sin jobb på ypperlig vis; ingen blemmer, gnagsår eller kapitulerende negler. De får ganske sikkert oppdraget i Stockholm også.

Og det er ikke til å unngå at det nå, tilbake i hverdagen, begynner å svirre noen tanker rundt nettopp Stockholm. Maraton nummer fire. Hvordan kan jeg best forberede meg disse fem ukene frem til løpsfesten hos söta bror?

Jeg tror svaret er 'fart'. Så langt i år har fokuset vært mengde og lange distanser, og jeg følte nok allerede før London at det stort sett gikk litt for sakte på fartsøktene. Det er ikke så rart, kroppen var stadig sliten etter de mange og lange turene i klassisk lapskaustempo; litt for raskt for lavpuls og litt for sakte for intensitetsøkt. I løpet av disse få mellom-maraton-ukene blir det uansett ikke tid til mange langturer, og fartsfokus passer også veldig godt med at løpssesongen nå har begynt for alvor:

26. april: Follotrimmen nr 1 (5 km) - CHECK
28. april: Sentrumsløpet (10 km)
1. mai: Mosesstafetten på Oscarsborg
2. mai: Follotrimmen nr 2 (5 km)
9. mai: Follotrimmen nr 3 (7,4 km)
13. mai: Göteborgsvarvet (21 km)
24. mai: Follotrimmen nr 4 (6,3 km)

Med unntak av Göteborgsvarvet; Mange korte distanser - perfekt for fart!

På det første løpet i Follotrimmen skulle jeg imidlertid ta det rolig. Flere har advart mot å kjøre på for mye for fort etter maraton, og jeg tenker jo at det er lurt å ta det med ro en uke eller to. Men tanker er ikke alltid like enkle å overføre til handling. Med startnummer på brystet, trasé som gikk forbi huset mitt to ganger, en gjeng SkiLøpere i første startpulje og masse annet kjentfolk samt bein som føltes bra, var jeg sjanseløs da startskuddet smalt. Om det var lurt? Vet ikke. Men det var herlig å gi gass. Ingen frykt for å gå i noen langvarig vegg, her var det bare å la bena fly.
Ser riktignok ikke ut som jeg flyr, men blid er jeg i alle fall. 
Veldig hyggelig å omsider treffe Kondisblogg-kollega Frode

I dag skal disiplinen være sterkere. Jeg har virkelig tatt meg ut i Sentrumsløpet de to siste årene. Jobbet hardt hele veien og kommet inn på omtrent samme tid (Seks sekunder på rett side og Klar for Sentrumsløpet). Det opprinnelige målet for Sentrumsløpet 2012 var å ta soleklar pers. Ja, "var"! Det var inntil London Marathon havnet i kalenderen. Men ettersom jeg ikke har gitt beskjed om at målsetningen er justert har jeg fått plass i startpuljen som skal løpe under 40 minutter. Jeg får bare stille meg bakerst, for tidlig startpulje til tross (finnes det noe verre enn ambisiøse og overoptimistiske løpere som tror at rett startpulje kan garantere oppnåelse av drømmetiden?) i dag skal det luntes av gårde, nytes og oppleves - IKKE jages. Det er i alle fall ambisjonen.

Lykke til til alle som løper løp i dag! Kanskje vi ses. (c:

Janicke

17 kommentarer:

Peer Andersen sa...

Lykke til med Sentrumsløpet i dag. Blir ikke noe Senturmsløp på meg i år. Kona har jobb og det blir for mye styr å ordne med barnevakt.

Peder Guldbjørnsen sa...

Lykke til i dag Janicke.Det du skriver om treningen er noe jeg og har tenkt litt på.Har ikke trent løping så veldig lenge(3-4 år),men jeg leser mye treningsrelatert,og det som går igjen fra nesten alle "eksperter"er at..rolige langturer skal være rolig(lav puls) og intense økter skal være nettopp det(intense!!)Med andre ord ,ikke en blanding av langtur og høy fart.Om du ser på km-tid i London for eks..ca 5,12-5,13..så er jo det forbausende likt farten på den turen du hadde fra Lysaker i vinter,og det var jo en treningstur..Ingen kritikk av din trening fra meg...dette er jo noe du har sett selv.Ville bare si at jeg er enig.Trening er en læringsprosess hele tiden...ikke sant?........H

Janicke Ekelberg sa...

Synd du ikke får vært med, må jo bare bli folkefest nå som solen endelig dukket opp igjen - men logistikk er gjerne en utfordring, og jobb og unger må nå engang prioriteres. Ha en fin lørdag i solen. (c:

Peder: ja, det er jo helt riktig - og jeg har delvis visst det selv underveis - men så tenkt at det ikke kan skade... Skade har det nok heller ikke gjort, men jeg vile kanskje vært sterkere i London om treningen hadde vært mer spesifik. Vi lærer - og erfarer den tøffe måten - hele tiden, hehe. Startet jo med litt for raske km, og avsluttet med altfor trege km. Målsetningen neste gang får være å holde nogenlunde jevn fart (og ikke gå).

frk linn sa...

lykke til i dag, frk fart!

ania sa...

Jeg er en av de verste løpere. Jeg har nok også plassert meg i for god pulje. Men ærlig talt trodde jeg virkelig at jeg kan klare å løpe 10 km på under 50 min. Jeg har klart det Isfjorden på trening på 52 min. Men jeg tviler seriøst at i denne mengden har jeg noen sjans . Lykke til i dag og håper folk vil ikke bli så veldig sint om vi ikke klarer løpe fort nok og synker hele pulsen

Anna sa...

Det der å unngå lapskaus er vanskeligere sagt enn gjort. Kanskje man bør løpe langturene med folk som i utgangspunktet er treger enn en selv, og de harde, korte øktene henge seg på en som er bittelitt raskere?

Janicke Ekelberg sa...

Hehe, det er mange som stiller seg feil, og atpåtil stiller seg langt frem i puljen. Hadde vært en klar fordel om folk var flinkere til å stille seg rett, men farten varierer jo underveis i løpet, og i går ville det vært trangt uansett. Tror dette ble mitt første helt avslappede løp. Ganske deilig i grunn. (c: Gratulerer med vel gjennomført til deg!!

Janicke Ekelberg sa...

Anna: Takk for heiing i går (selv om jeg tok en "søndagstur". Lapskaus er veldig fort gjort når man er en lystløper, så man får vel bare finne den rette miksen/skjæringspunktet mellom lystløping og hårete mål-jaging - og løpe med de rette personene på de forskjellige øktene.

frk linn sa...

søteste skiløpet-dama i løpeskjørt jo! lå bak deg opp helt til frognerparken og så stakk du av gitt. neste år henger jeg meg fast og gir ikke slipp - og løper opp ved siden av og sier hei :)

Janicke Ekelberg sa...

Nei, var du rett bak meg? Skulle ropt ut vet du, hadde vært hyggelig å hilse - om enn kanskje ikke umiddelbart etter slottsbakken, hehe. Tøff start det der.(c:

frk linn sa...

jeg var rett bak! neste gang roper jeg - lover! :P

Anne-Brit sa...

Alle forteller hvor viktig det er med rolige langturer. Tar det til etterretning og lærer av andre forhåpentligvis, men synes egentlig jeg er ganske flink til akkurat det. Men Janicke: jeg har hørt det er veldig viktig å restituere etter å ha løpt maraton, så ta det rolig og unngå skader!

Janicke Ekelberg sa...

Frk Linn: Bra (c:

Anne-Brit: Restitusjon etter maraton er viktig, men jeg er litt usikker på hvor mye/hvordan. Har lest litt på nett, blant annet at man skal restituere det antall dager som tilsvarer antall miles - men å restituere 26 dager er helt uaktuelt. Og hva menes da med restitusjon? Ikke løpefri antar jeg. Må lete litt mer til jeg finner noe som passer meg, hehe. Men kommentaren din fikk meg i alle fall til å ta treningsfri i går - og det var nok lurt, så takk (c:

Toneklone sa...

Jeg må også kutte ut lapskausen. Jeg står jo på stedet hvil. Skal prøve å dele øktene litt i fart og rooolig. Jeg subber jo i samme farta uansett.

Anonym sa...

Sier det sånn jeg, har drevet og mosjonert, dvs sånn lapskausløping (jogging!). Nå har jeg begynt å trene! Faktisk mere artig enn jeg hadde trodd å løpe intervaller for eksempel. Har subbet mye rundt i samma farta ja.... Lettere å gi gass når en roer ned for at en skal, og ikke for at en må :-)

Hilsen Anne Martha

martin sa...

Det med å ikke løpe for mye i lapskaus-sonen (eller mellanmjôlk, som de sier i Sverige:), tror jeg nesten er umulig å unngå. Hvis man er glad i å løpe for løpingens skyld, er det jo nettopp der de gode opplevelsene ofte ligger. Det er her man opplever å ha flyt. Hvis denne opplevelsen kun skal være forbeholdt konkurranser blir resten av året litt for mye ork for min del..

Janicke Ekelberg sa...

Tone: Det er verdt et forsøk, i alle fall dersom man har mål man ønsker å nå.

Anne Martha: Det er en forskjell der. (c: I perioder synes jeg det er greit å kjøre program med ferdig definerte økter og intensitet, men når det er mye stress ellers blir det et ekstra stressmoment. Som Martin sier så er jo lapskausløpingen den løpingen som gir de gode opplevelsene. Men når mål skal nås må man gjøre de tingene som skal til for å nå dem, og da får det - i alle fall for en periode - bli mer spesifik trening. (c:

Martin: Mellanmjölk er bra navn, hehe. Komfortsone, og gleden over å la bena fly når man føler for det er helt klart det jeg nyter mest ved løpingen - og jeg kommer garantert tilbake til det. Det er bare litt demotiverende å ikke oppleve fremgang etter en treningsvinter med veldig mange kilometer - og da får lapskausen skylda (noe må man jo skylde på, hehe).