torsdag 22. mars 2012

Vårslepp og betonglår

Intervaller? I dag?? Etter tirsdagens økter med SkiJoggerne og SkiLøperne har beina, og da spesielt lårene, vært støle, tunge og treige. Det er ikke uvanlig at både lår og legger kjennes litt slitne, men såpass støle tror jeg ikke de har vært siden Årungen Rundt. Selv etter Berlin Marathon føltes beina overraskende bra.

Det var ikke vanskelig å begi seg ut på distanseøkt i går; femten grader og sol har en naturlig motiverende effekt.
Løpelykke: Null snø, shorts og vårbleke legger
... og forebyggende KT-tape som matcher skoene.

Det hadde imidlertid liten effekt på vonde bein. Stegene var seige og det føltes som om det knapt gikk fremover. Trodde nesten det var feil på Garmin som viste 5:30-fart, føltes mer som 6:30. Klamp, klamp. Noen ganger har jeg mareritt om å føle det slik fra start i maratonløp. Men som regel når jeg drømmer om maraton kommer jeg ikke engang til startstreken; glemt skoene, tatt feil av tiden, forsovet meg, kollektivtrafikk som ikke går - alltid ubehagelige drømmer. Ikke verdt å tolke disse drømmene.

SkiJoggerne og SkiLøpernes faste økter har ført til at det har blitt en del halvmaraton-tirsdager i år. Økten med SkiJoggerne er imidlertid såpass rolig at det - i alle fall ikke i stor grad - har vært noe problem å kjøre tøffere økt med SkiLøperne etterpå. Ei heller denne tirsdagen. Men for første gang i år løp vi i skogen, og det ble rene vårsleppet. Enkelte steder hadde ikke solen klart å ta knekken på isen ennå og andre områder bød på gjørme og iskaldt vann (testet temperaturen ved å fylle skoene med det), men stort sett var skogsgrunnen både snøfri og tørr.

Ikke rart man blir ivrig, og med 70 % menn blant de oppmøtte SkiLøperne ble det god fart over stokk og stein, blant trær og flakkende lyskjegler. Antakelig er det det uvant myke underlaget, de tøffe bakkene opp og ned, og et bra drag mot slutten av turen som er årsakene til betonglårene og de urolige, slitne leggene. Muligens kombinert med at det har blitt en del kilometer i det siste. Det er nok like greit at feiring av minstemors 7-årsfeiring går foran Fredrikstad-løpet denne helgen, selv om jeg veldig gjerne skulle vært der.

Det blir heller ikke intervaller i dag. En lett distanse på vennligsinnede myke og solbadede skogsstier får duge.

Janicke

9 kommentarer:

Anna sa...

Jeg har sånne panikk-drømmer ifb. med SATS. Feil musikk, ingen av de oppmøtte hører på meg og bare kjører sitt eget løp osv. Det handler vel om et ønske om å ha kontroll, som man likevel ikke klarer å ha, helt 100%.

Program må av og til være program, såpass fleksibel bør en som mosjonist være. Men er du så gæern klinkokkos at du tørr å legge fra deg klokka?

Mia sa...

Du er da flink som både jogger og løper på samme dag;) Av og til sier beina fra om at de vil ha litt mykere trening og da er det kanskje lurest å gi dem det de vil ha=) jeg har ikke begynt å ha mareritt om maratonen enda, men det kommer vel. For tiden er hodet stappfullt av fysikkformler så jeg har heldigvis nok av ting å ha mareritt om likevell;)

Astrid sa...

Åh, jeg blir helt misunnelig av å se på ukeplanen din... Skal ha tre hviledager på rad før Fredrikstadløpet, og tror jeg kommer til å dytte i meg mye potetgull i mangel av endorfiner ;)

- hehe, å løpe maraton i 6.30-tempo er virkeligheten for meg, jeg synes tvertimot tanken på å løpe i ditt planlagte tempo framstår mer som et mareritt ;)

ania sa...

Ikke rært beina dine blir slitne (egentlig godt å lese at du er normal ikke Superwoman)!
Når det gjelder maraton marerit; drømte forrige uke at jeg nærmet meg mål og siste 100m så jeg på klokka 3:50 men de 100m tok 20min.
Mye håp og så stor skuffelse!

Janicke Ekelberg sa...

Anna: Hehe, vi har vel alle noen områder vi har mareritt om. Kontrollbehov er nok underliggende ja, og at det samtidig oppleves som såpass viktig for en. Legge fra meg klokka?? Aldri! En økt som ikke er logget kan knapt regnes som en økt, hehe. Men det hender jeg bestemmer meg for å ikke se på den underveis da - det er nesten like bra. Er det ikke?

Mia: Må jo ta meg av disse løpe/joggegruppene (c: Bena føles heldigvis mye bedre nå etter en tur i skogen.
Marerittene kommer nok, men vær glad så lenge du slipper. Tviler vel forsåvidt på at fysikkformler er bedre å ha hodet fullt av... Håper det går greit å konvertere dem til papiret også; LYKKE TIL!

Astrid: Åh, det der er så typisk meg. Når jeg løper mindre så spiser jeg mer junk - hva er greia med det? Er det liksom-endorfiner - er det derfor?
Så lenge marerittet ikke varer så lenge så skal jeg takle det - men vi får nå se.

Ania: Det er i grunn ikke så rart nei, men samtdig er det folk som løper myyye mer enn meg. Espen "mosjonisten" fortalte om ei svensk jente som løper 30 km hver dag. Og da mener jeg virkelig hver dag (sjekket treningskalenderen hennes på jogg.se)!! Det er SuperWoman det!
Egentlig litt morsomme disse mareritt-historiene. Det er forferdelig stressende når man er inne i dem, men når man våkner er de virkelig til å le av. (c:

Trudes trening sa...

Det var som jeg skulle skrevert det selv. I dag morges slet jeg noe innmari for å få opp farten og beina føltes som to sandsekker. Håper det var manglende energiinntak i forkant av de 16,23 kilometrene eller ei hard treningsuke som var årsaken.....

Ble nesten litt "glad" da jeg leste innlegget ditt. Misforstå meg rett..

God helg!

Trudes trening sa...

Ikke glad som i glad, selvsagt:-) Men kjente meg litt beroliget av at andre også, fire uker før det virkelig gjelder, har litt tunge bein. Jeg hadde riktignok "bare" 40 km bak meg på tre dager, men ei knalltøff intervalløkt blant disse. Lykke til med bursdagsfeiring:-)

Janicke Ekelberg sa...

Skjønner veldig godt hva du mener - det er betryggende å høre at andre har samme utfordringer! Jeg kan berolige deg mer også, med at leggene mine stort sett "kribler" litt av all løpingen. Ikke vondt, men det gir litt behov for å strekke litt på beina, gå litt og så videre. Mye og/eller hard og/eller uvant trening påvirker kroppen. Jeg liker å kjenne på det, men betongfølelsen er ikke så poppis... (c; Bursdagsfeiring blir bra. God helg til deg også. (c:

Toneklone sa...

De drømmene er fæle! Jeg har ikke tall på hvor mange løp jeg har kommet for sent til, glemt sko eller klær til, bommet på dagen etc - i drømme.

Tunge legger og lår vet jeg alt om, godt at til og med du kan ha det. :o)

Ha en fin bursdagshelg. :o)