lørdag 10. desember 2011

Et tastetrykk unna. Nesten

Med snøens ankomst har det blitt lysere og hakket lettere å hente frem julestemningen. Derfor vil jeg ikke klage over at løpeføret ble flere hakk skumlere med den siste ukens snø- og sluddbyger. Man får bare være forsiktig, eller løpe innendørs.
De siste års turer - og bomturer - til Berlin har satt sine spor,
også i pepperkakeproduksjonen.

Lørdagsmorgener har blitt ukesøkt nummer to for SkiLøperne denne høsten, og vær og føreforhold avskrekker ikke disse løperne. Det er nesten sånn at grisevær gjør turene enda bedre. Sist lørdag regnet det sidelengs. Allikevel var vi åtte SkiLøpere som møtte opp klokken halv ni på morgenen. Vi hørte knapt hva løperen en halvmeter unna sa der vi med luene langt nedtrukket la oss opp mot stormen og travet av gårde. Skravle gjorde vi uansett. Jeg elsker slike turer, og jeg elsker å komme hjem etter å ha løpt slike turer. Å sette seg, nydusjet og akkurat passe mør, foran en varm og knitrende peis med en tykk avisbunke klokka halv elleve på lørdagsformiddagen mens regnet pisker mot rutene...vel, det er løpelykke!

Variasjonen i vær og omgivelser er noe av det som gjør løpingen spennende. I dag fikk vi en glødende soloppgang mens vi løp gjennom vinterlig hvitt landskap. Et av samtaletemaene i dag var triathlon. En av SkiLøperne skal delta på sin første triathlon, Hove Tri, i 2012. Vi hadde snakket om svømmeteknikk, sykkeltyper og hvor lange de forskjellige distansene i triathlon egentlig er da forslaget kom: "Kan du ikke melde deg på Oslo Triathlon da, så blir jeg med der jeg også?".

Med ujevne mellomrom, og sterkt påvirket av de som faktisk har gjennomført triathlon, dukker lysten opp. Problemet er bare at jeg ikke er spesielt glad i å sykle (har syklet birken to ganger, så jeg vet hva jeg snakker om) og crawling står ikke på listen over ting jeg kan. Derfor har ikke triathlon gått fra tankestadiet til praktisk handling; det vil si påmelding. Oppfordringen på løpeturen i dag var nok til at nettsiden til Oslo Tri ble hentet frem ved hjemkomst. Med 99,9 % sikkerhet ville mitt navn vært å finne på listen over deltakere nå, hadde det bare ikke vært for at det allerede er fulltegnet. Dessverre. Og heldigvis? Jeg har tross alt litt annet å holde på med neste år. Triathlon, og alt som skal ordnes, skaffes, lånes, læres og trenes i den sammenheng, er kanskje noe å spare til 2013?

Ukens desidert hyggeligste opplevelse er også SkiLøperne-relatert. Det ble mølleløping i stedet for SkiLøperne-økt på tirsdag. Snøen lavet ned og jeg var litt misunnelig på dem som løp der ute i eventyret. Etter mølleøkten, da jeg hadde satt meg til foran ukens episode av "Biggest Looser" (kan ikke noe for det, digger den serien) ringte det på døren. Så sent? Hvem kunne det være?

Det var ikke julenissen, men kunne like gjerne ha vært det. Tre trikotkledde og delvis nedsnødde SkiLøpere stod på trappa, og de hadde kommet for å overrekke et julekort.
Målløs...

Som sagt; det kunne like godt ha vært julenissen; Inne i konvolutten som var preget av både løpesvette og snøvær stod en koselig hilsen (og en fantastisk flott tegning, Knut Olav) som varmet meg til stumhet. Som om ikke det var nok i seg selv fulgte det med et XXL-gavekort. Helt overveldende, fullstendig unødvendig og fantastisk hyggelig.

Julestemningen er definitivt på plass!

Janicke

5 kommentarer:

Lille søster sa...

Hvor fikk du tak i de kule pepperkakeformene?? Kjøpte du dem i Berlin?
Det høres ut som det blir triatlon på deg en eller annen gang?
Og for et gavekort!

Anna sa...

Så synd, det hadde vært moro å følge deg i triathlon-forberedelser, å kunne dele av all den visdom og erfaring jeg, O eldgamle triatlet, besitter ;-)
Alt til sin tid. Og jeg kan betrygge deg med at de aller, aller fleste jeg observerte i Oslo Tri var litt sånn som meg, med ymse ferdigheter og mye lånte fjær.
Gavekortet er vel fortjent!

Janicke Ekelberg sa...

Lille søster: Ja, ikke sant pepperkakeformene er morsomme. (c: De fleste suvernirbutikker i Berlin selger dem. Løp og kjøp, hehe. Må nok til pers på triathlon en gang - det er liksom noe som trekker. På samme måte som jeg frykter og fristes av ultra. Ikke helt galskaps-ultra, men å en gang løpe lenger enn maraton. Bare for å ha kjent på det... Men, det tåler å vente.

Anna: Litt skuffelse og litt lettelse. Har meldt meg på nyhetsbrevet fra Oslo Tri, det kunne visst dukke opp noen flere plasser, så en ørliten mulighet finnes fortsatt. Tenkte jeg skulle pumpe deg for litt info i så fall. Blogginnlegget dit om din triathlon og deltakernes "ymse ferdigheter og lånte fjær" har gjort at jeg tør vurdere det i det hele tatt.

Astrid sa...

Så hyggelig med en liten (stor!) oppmeksomhet! Selvfølgelig veldig fortjent; jeg skjønner godt at de setter pris på deg og alt du gjør for Skiløperne! :)

Jeg har også holdt på å melde meg på Oslo Triatlon to år på rad, men hver gang ender jeg opp med å tenke at jeg har nok med maraton... Men senere!

Janicke Ekelberg sa...

Ja, ikke sant - så utrolig hyggelig. Det det gode løpesamværet og motivasjonen det gir er mer enn nok belønningen for "jobben" jeg gjør med SkiLøperne, så dette var en fantastisk bonus.

Kanskje vi begge skal gå for triatlon i 2013 da. Tror nok det blir nok for meg i 2012 med tre maraton - sånn egentlig. (c: