torsdag 20. oktober 2011

Nummer tre i prosess

Reise til Kina. Det skjer faktisk! Flydetaljer og program fra Sabra Tours ramlet inn i e-postkassen i går. Hjertet slo to ekstra slag og falt deretter ned i magen. Litt skrekk, mye glede. Dette blir SÅ spennende! Programmet er innholdsrikt, med både terrakottahær, Tang Dynasty Show, Tian-An Men plassen, Den forbudte by og shopping på Silkemarkedet.

Xi'an Citywall Marathon, som er hovedmål for reisen, blir nesten bare en parentes oppi det hele. Regner dog med at det ikke føles helt slik selve maratondagen.
Ganske omfattende søknad for å slippe inn

Lange flyreiser står ikke på listen over favorittbeskjeftigelser, men jeg er innstilt på å forsøke å slappe av (helst sove), lese, se film og skrive. Egentlig burde man bare nyte å ha så mye tid (ni timer fra Köben til Beijing - ti timer hjem igjen) hvor man bare kan tenke, lese og slappe av, men rastløsheten rammer altfor raskt. Tips til hvordan man får lange flyreiser til å gå fort?
Noe å lese på flyet...

På den positive siden er den lange flyturen en ypperlig unnskyldning for innkjøp av sportstøy; omsider skal det anskaffes kompresjonsstrømper, og det blir naturligvis ikke fra apotekets utvalg. Er det CEP som gjelder? Må gjøre litt research.

Før Berlin Marathon bar jeg på en ørliten bekymring for at jeg kanskje ikke ville være klar for en ny maraton så raskt etter den forrige. To maratonløp på førti dager? Jeg visste ikke engang om jeg ville være restituert nok - mentalt og/eller fysisk - til det. Men når det dukker opp en mulighet som dette er det bare å gripe den med begge hender. Antatt realistisk målsetningen ble satt til "å fullføre". Den er jeg klar for å revidere nå. 

Restitusjonen gikk mirakuløst raskt etter Berlin, og treningen har gått strålende. Den ene virkelig lange langturen - 36 kilometer - mellom de to maratonløpene ble tatt på søndag. Sliten? Ja, naturligvis. Men det skremmer meg ikke å skulle begi meg ut på nye 42 kilometer. 

Derfor er det ingen grunn til ikke å sette modigere mål for Xi'an. Eller, det er det jo;
  • Løypa - Den går tre runder på bymuren, men er bymuren helt flat, eller bakkete som Den kinesiske mur? Ingen anelse.
  • Tidssoneforskjellen - Det er mulig jeg ikke har sovet på et par døgn, og sannynligvis er jeg totalt døgnvill.
  • Mat. Heldigvis sliter jeg sjelden med magen, men når man skal løpe maraton er det best å kunne holde seg til kjent kosthold. Mulig dette ikke blir noen utfordring, men det er et usikkerhetsmoment. 
Dersom ingen av disse tingene byr på betydelige ekstra påkjennelser eller utfordringer, er jeg fristet til å forsøke meg på sub 3:30 igjen. Eller er det for ambisiøst?

Heldigvis har jeg fortsatt noen dager, og en lang flytur, til å bestemme meg.

Janicke

11 kommentarer:

Anna sa...

For en mulighet, veldig spennende!
Skal du fly uten barn, nyyt det. Les bøker, hør på musikk, bla igjen diverse ukeblader som Runners World for økt motivasjon.
Når det gjelder kompresjonsstrømper, skal du ikke kimse av de på apoteket. Disse er medisinske, altså ment til å bruke for å avlette den venøse tilbakestrømning. Kompresjon fra fot og helt opp til knehasen. Så de gjør absolutt nytten sin, både på fly- og løpeturer. Sokker kjøpt på sportsbutikken er helt sikkert vel så bra, og har ev. den fordelen at de er forsterkede på viatle deler i foten som hæl, utside av storetå ol. Sånne leggpresere a la 2XU mister litt av poenget, spør du meg.

Jetlag er kjipt, men flygningene over kontinent er ofte tilpasset for at overgangen skal gå smidig.
Og når det gjelder mat, hvorfor ikke ta med litt? jeg har "alltid" med havregryn, så jeg er sikret noen ok måltid som magen tåler.

Og så kjenner du jo på kroppen når du vel er igang, hva målet skal bli, gjennomføre eller perse. Det er jo lov å bestemme seg underveis i løypa også?

Lykke til!

Anonym sa...

Du er jammen heldig :) Dette tror jeg blir gøy å lese om ! Når det gjelder sokker/strømper bruker jeg CEP, ikke angret på det noen gang. 2XU "leggpressere" er geniale om mann ikke finner strømper som passer foten. Da kan du bruke din favoritt sokk i skoen. Det er hovedsakelig leggmuskelaturen som mann blir stiv å ønsker økt press på blodgjennomstrømningen.

Les gjerne om første gangen jeg skulle kjøpe meg strømper :)

http://www.ultratrening.com/2011/04/sep-eller-kep-strmper.html


Lykke til Fru Lettbent :)

lettbent sa...

Veldig, veldig spennende! Fly uten barn er definitivt bedre enn med, spesielt på så lange strekninger. Jeg skal virkelig gjøre mitt beste for å slappe av med blader, bøker, filmer og så videre. Vurderer å teste en sovepille, men er generelt gankse skeptisk til å tilføre kroppen slikt - spesielt ettersom jeg aldri har gjort det før.

Du har selvfølgelig et poeng; støttestrømpene på apoteket er sikkert veldig bra (muligens best), men det er mye morsommere med sportsutstyr. (c: Mulig de har mer enn bare de hudfargede på apotek nå også da.

Ja, har tenkt på å ta med Havregryn. Lettvint og trygt.

Det blir sikkert til at jeg justerer underveis i løpet, men jeg vil gjerne bestemme meg for en utgangsfart. Differansen fra 5:00 og 5:15 fart utgjør en forskjell som det er vanskelig å ta inn senere - tviler på at jeg noen gang får positiv splitt på maraton. Får tenke videre og kjenne etter når jeg er der og vet litt mer om de forskjellige variablene.

Anonym sa...

For et eventyr! Jeg håper på mange bilder og en laaaang fortelling om løpet. God tur :)

ania sa...

Så fantastisk. Krysser fingrene for deg. Når det gjelder jetlag, det får deg faktisk å sove godt og lenge. Ikke strid imot, sov når du føller for det. Min leng tur var til Hawaii (23 timer) jeg var så sliten at når vi ankom Honolulu, selv om det var 7 på morgen norsk tid (7 på kvbelden på Hawaii) så sloknet jeg og sov i 12 timer. Hva kl starter løpet? Tidsforskjellen kan faktisk være en fordell.

lettbent sa...

Ståle: hehe, kep eller sep. Jeg ville nok sagt tschep jeg, eller bare funnet dem frem selv for å unngå hele problemet. (c: Håper å finne noen som passer, for jeg vil ha med fot.

Apropos fot, dem foten din så ikke bra ut. Håper det ordner seg!!

lettbent sa...

Anna: Ja, eventyr er det det føles som. Kommer til å dokumentere alt behørig!

Ania: jeg håper du har rett. Har jo aldri reist den veien før, så kanskje det er bedre enn å reise til USA. Utfordringen er at jeg er nokså dårlig på å sove generelt. På tur har det en tendens til å bli værre. Men, men, jeg skal gjøre mitt beste. Å sove tolv timer i strekk er helt rått! (c:

Løpet starter i ni-ti tiden. Norsk tid er det midt på natten. Sc: Jaja, det får gå som det går.

Ingalill. sa...

Spennende!
Mannen er i Kina akkurat nå og hadde 2 dager med fullstendig kultursjokk. Nå derimot er det plutselig blitt det beste landet han har besøkt.
Smilende, høflige, fantastisk (STERK)mat og bare velstand.
Bortsett fra de har høl-i-gulvet-do og ingen snakker engelsk.

Jeg er misunnelig på dere begge!!

lettbent sa...

Høl i gulvet do - najs. Der har du kultursjokk for meg! Sc: Men ellers er jeg jo glad for at det er det beste landet mannen din har besøkt da (tar da utgangspunkt i at det ikke er det eneste/at han ikke bare har vært i krigsherjede land etc).

Frk. Løpeskjørt sa...

Oooh, jeg gleder meg! Jeg trenger jo ikke engang løfte rumpa for å løpe maraton - jeg løper dem gjennom deg. :oD
Gleder meg både til rapport og alle innleggene fram mot avreise. :o)

lettbent sa...

Hehe, Tone, løper gjerne både for deg og meg. (c;