tirsdag 13. september 2011

Tidenes floke

Maratonprogrammets aller siste langtur ble fullført på søndag. Med et par skikkelig sure bein fikk jeg også trent psyken godt. Gud bedre, jeg kan ikke huske sist jeg var så støl! En forsinket hilsen fra nedoverbakkene i Årungen Rundt, antar jeg. En lang kveld på høye hæler etter løpet hadde ganske sikkert ingen helende effekt heller. Au, au, au! 

Pøsregnet jeg med gru lyttet til før jeg stod opp hadde heldigvis gitt seg da bena lett tvilende beveget seg ut. Jeg hadde avtalt å løpe deler av turen med SkiLøper Cecilie. Hun hadde tenkt seg omlag tolv kilometer, så om jeg løp en mil først ville det bare gjenstå noen få kilometer til slutt. Vurderte å nøye meg med litt over tjue. Hadde tross alt løpt løp i steden for å hvile på lørdagen, og beina var ikke klare for løping i det hele tatt. Lårmuskulene ble like smertefullt sjokkerte for hvert eneste steg jeg tok.

Regnet holdt seg unna i ganske nøyaktig seks kilometer. Over de neste kilometerne utviklet lett yr seg til tett yr, og da jeg møtte Cecilie ved Ski skole plasket det ned. I godt selskap tåler man heldigvis mer; Så fort vi var gjennombløte var det egentlig helt greit, og de vonde beina myknet opp litt etterhvert. Vondter må maratonløpere uansett bare venne seg til å løpe med. Sannsyligheten for at beina holder seg friske og fine fra start til mål i Berlin er lik null. Dermed er det god psykisk trening å løpe med støle ben. Jeg klarte i alle fall å overbevise meg selv om det.
Transformer? I løpet av 26 kilometer dansende i regnværet forvandlet
hestehalen seg til en eneste tykk rastaflette. Jaja, ingenting en halv
liter balsam ikke fikk rettet på.


Etter nesten 22 kilometer - 14 av dem sammen med Cecilie - takket vi hverandre for gjensidig og uunværlig motivasjon, og jeg la ut på den siste delen alene. Tenkte egentlig å ta den korteste veien hjem, men visste at jeg måtte komme nær programmets angitte distanse for å være helt fornøyd.

Å komme hjem etter langtur er alltid godt. Å komme hjem når man har løpt nesten 26 kilometer med støle bein, og brorparten av distansen i rene syndefloden, er nesten uslåelig. Spesielt når det var den aller siste langturen på maratonprogrammet OG ektefellen hadde kjøpt store kokosboller.
Kokosbolle. Mmmmm!

Etter 166 løpeturer på totalt 2.138 kilometer så langt i år, gjenstår bare seks turer på totalt 55 kilometer. Nå er det restitusjon og vedlikehold som gjelder. Jeg er forventningsfull og spent og overrasker meg selv med å tro at dette skal gå, og at drømmetiden snart er innkassert.

Den følelsen skal jeg forsøke å holde på.

Janicke

16 kommentarer:

Toneklone sa...

2138 km. Og jeg som syns jeg har løpt enormt mye med litt over 400 km. :oP

Du er helt rå! Kan ikke få sagt det mange nok ganger. :o)

Og det er lettere å holde ut alt når man er flere altså. Jeg sa det samme til venninnen min da vi løp forrige onsdag i alle de store innsjøene som plutselig lå på stien. Hadde jeg løpt alene, hadde jeg bannet og svertet inni meg. Med henne ble det bare morsomt. :o)

Janicke sa...

Det høres veldig mye ut med 2138, men så har det blitt noen timer i løpeskoene også... (c:

Vi er heldige som har andre vi kan løpe sammen med. Det er ofte en veldig viktig motivasjonskilde.

Veien mot Oslo Maraton 2012 sa...

Sykt hvor mye du faktisk trener i uka. Jeg hadde nylig en treningsøkt på 14,2 km og syntes det holdt. Men du knuser det jo. Stå på! Lykke til i maraton.

Silja sa...

ja jeg er meget imponert over antall tilbakelagte mil ;-) nå får du bare fokusere frem til maraton og så klinker du til!! vi skal heie på deg ;-)

Lille søster sa...

Utrolig bra! Flott at du er i rute.

Anna sa...

Det kribler i magen og bena som om det var jeg som skulle løpe maraton:-)
Flokete hår er en uting, her i gården går det stort sett i flette. Mange ganger hr jeg dratt i det tunge, våte håret og tenkt å klippe av meg alt samme. Men det er måte på hvor mye mn skal ofre for løpinga.
Den kokosbolla så digg ut, og sånne har visst like man kcal som et grønt eple. Ikke at verken jeg, eller spes. du, trenger å tenke på sånne bagateller!

Janicke sa...

Veien mot Oslo...: Det har vært en gradvis prosess, både med hyppighet, distanse og tempo. Mye er mentalt; Lysten på å bli bedre trent, raskere og ha mindre vondt når jeg løper løp. Det siste er jo bare tull, det gjør like vondt, bare over litt kortere ettersom det går fortere. (c;

Silja: "Klinke til" - det er det jeg skal gjøre. :cD

Lille søster: takk. (c:

Anna: Regner med å se deg på startstreken til et maraton snart. Blir det London?

Løpingen tar ganske mye plass i livet for tiden, men det skal ikke bli altoppslukende heller. Håret får være langt og bli flokete, jeg lever jevnlig farefullt på høye hæler og koser meg med både god mat og god drikke (selv om jeg er tilnærmet avholds akkurat disse siste ukene). Løpingen er en viktig del av livet for tiden, men det det finnes ganske mye utenom også. (c:

Astrid sa...

Veldig bra at du løp så langt selv om beina var tunge! Jeg hadde en grusom mølleøkt i går, og holdt på å gi opp etter 25 min... Så 26 km er ikke verst! ;)

Lurer på hvor mye alkoholinntak har å si. Sikkert ikke så mye for meg, som bare skal fullføre. Men jeg kjenner flere som er fullstendig avholds en lang periode før maraton. Vet du om det er påvist at mindre mengder alkohol har negativ effekt? (Har vært nysgjerrig på dette lenge.)

Janicke sa...

Astrid: Hadde en slik mølleøkt for et par uker siden. Hadde mest lyst til å gi meg etter den første kilometeren, men det ble for ille, presset meg til fem, deretter til seks og klarte til slutt åtte. Men det var en kamp hele veien. Det er bare sånn noen ganger...

Angående alkoholinntak har jeg lest både og. Toppidrettsutøvere gjør nok klokest i å være avholds i sesongen, men for resten tror jeg ikke et glass vin eller tre gjør store skaden. En mer fuktig kveld har helt klart negativ effekt på kort sikt (dagen derpå), men jeg tror ikke det er av stor betydning for mosjonister (med mindre det er dagen før løp). Er ikke redd for å ta et glass vin eller to nå til helgen, men ikke så mye at jeg "kjenner det". Neste helg står jeg nok over inntil søndag kl 18... (c:

Anna sa...

Ang. alkohol har jeg lest at det går utover restitusjonen, men man skal ikke kimse av den mentale delen/ avslapningseffekten av ett glass vi heller. Alt med måte tenker jeg. Selv drikker jeg "alltid" ett lite glass rødvin kvelden før løp.
Og det blir nok Berlin maraton for meg neste år, passer bedre med et løp på høstparten enn på våren. Ja, det spørs jo hva dere som nå er "utskremt" erfarer neste helg så klart!

Janicke sa...

Anna: Alt med måte er en god leveregel. Det er nok ingen dum idé å roe nerver med et glass rødvin.

Som toårig tilskuer til Berlin marathon har det mine varmeste anbefalinger. Om halvannen uke får du antakelig utførlige rapporter om hvordan det er sett fra løperens synsvinkel også. Hjelpes - nå har jeg snakket og tenkt på dette løpet i tre år. På tide å få hull på byllen! En uke og tre dager...

Marit sa...

Nå måtte jeg sjekke hvor mye jeg har løpt i år: 1225 km, ca halvparten :) Imponerende at du har tid og krefter, og holder deg skadefri og motivert!

Håper du får en fantastisk Berlin-løpsopplevelse - det er vel unt og vel fortjent! Er nok greit å unngå de største fyllefestene siste par ukene, men et glass rødvin innimellom tror jeg bare gjør godt (det klarer i hvert fall ikke jeg å styre unna!) ;)

Jan Arild sa...

Ang. Alkohol. hehe...følte en hvis gjenkjennelse her :)
1-2 glass med vin er vel ikke farlig, sier jeg til meg selv :) Problemet dukker vel først opp når det blir fler. En annen skummel bieffekt med alkohol er jo sene netter... Tror kombinasjon av søvn (mengde/kvalitet) og alkohol konsum er det skadelige. Jeg tror kanskje søvn er ofte der mange av oss "mosjonister" slurver mest. Lykke til med alle sisteforberedelser :)

Janicke sa...

Marit: Så har du syklet og tatt saltimer i tillegg da. Der har jeg absolutt ingenting å stille opp med. Har noen Langrennskilometer som jeg ikke tok med da, men det var ikke så himla mange. (c:

Jan Arild: Ja, det er min erfaring også. En ting er å ta ett glass hjemme, da føler jeg meg trygg på at det ikke skal "utarte". I sosialt lag blir man et lett bytte for overtaling. Før New York gikk jeg på en real smell sånn sett: røkte sigar ved to-tiden på natten helgen før løpet. Det skal litt vin til før jeg synes dét er en god idé. Skal ikke gjentas denne gangen. Som du sier er lite søvn - og dårlig kosthold - ting som gjerne blir "følgefeil".

Takk for lykkeønskning!

Anne-Brit sa...

Dette høres veldig bra ut, du er godt forberedt til maraton! Herlig med avkobling, det fortjener man da jammen!

Janicke sa...

Ja, uten mulighet for avkobling ville jeg nok mistet motivasjonen etter hvert. (c: