fredag 26. august 2011

Hviledager og andre forbannelser

Treningspsykologi er fascinerende. Jeg blir stadig overrasket over hvor lettpåvirkelig treningsgleden er. Igjen har jeg erfart at løpsselvtilliten, og til og med løpslysten, har blitt halvert for hver treningsfrie dag.

Etter først å ha forsøkt å løpe av meg en gryende forkjølelse uten hell - det hadde vel egentlig motsatt effekt - var det verdt et forsøk å la være å løpe et par dager. Dag én var det greit nok. Det hadde uansett vært vanskelig å få tid til trening den dagen. Dag to lekte jeg med tanken på å teste en liten tur selv om formen unektelig var redusert. Dagen gikk likevel uten at løpeskoene ble tatt på. Jeg hadde ikke lyst. Bestemte meg i stedet for å ta en tur på dag tre uansett form. Det er alltid lett å bestemme seg for ting som først skal gjøres i morgen.

I dag  tenkte jeg først å løpe på morgenen. Tiden gikk. I lunsjen da? Kroppen kjentes bare tung og motvillig. Til slutt måtte det tys til harde ord: "Don't think - get the hell out there". Hvordan kan dørstokkmila vokse så mye på så kort tid? Dersom jeg trener hver dag vil jeg bare løpe mer. Besynderlig!

Dagens mest dramatiske opplevelse: Da den ene løpeskobekledde foten nesten ble plantet i et ille tilredt og stinkende grisungelik. Enda godt jeg ikke er overtroisk; har fantasi nok til å finne mange fargerike forbannelser som løping på halvspiste griser kan medføre. Garantert mye værre enn at en svart katt krysser veien liksom.

Lærdommen forøvrig er vel å unngå hviledager, i alle fall flere etter hverandre.

29 days to go (run).

Janicke

6 kommentarer:

Anna sa...

Yæk! Du bor på landet;-)
Flere enn deg som har slitt med den beryktede dørstokkmila idag. Men, vi overvant den og det er en seier i seg selv.
God bedring.

Janicke sa...

Ski er nok ganske landlig ja. Dog er det første gang jeg har sett en grisunge her i traktene, og selv her er det nok ganske uvanlig med døde sådanne i naturen. Huff - og stakkar.

Flinke er vi, som trosser dørstokkmila!! Ser det ga deg såpass mye mot at du går for Oslos bratteste også. Fristende! Har lyst på t-skjorta, hehe (c;

Ingalill. sa...

Traumatisk!
, og jeg trodde jeg bodde på landet? Nå holder jeg meg PÅ stiene da, og hadde det ligget et griselik der, hadde overtroen tatt over og vettet forsvunnet - for godt -)

Det med at dørstokken vokser og overskuddet minker det flere fridager man får er et av verdens mysteriene.

Silja sa...

Velkjent problematikk det der gitt ;-) ja altså ikke den grisen, men det andre du skriver om ;-) Det er derfor jeg forsøker å unngå for lange avbrekk; jeg vet nemlig så alt for godt hvor fort man "kommer ut av det" hvis man tar noen dager fri... skadeavbrekk og sykdom er gift for motivasjonen! God bedring!

Toneklone sa...

Det med at dørstokkmila blir lenger for hver treningsfrie dag merker jeg også.
Hittil denne måneden har jeg løpt mye, til å være meg, og det var lett å komme meg ut. Nå har jeg ikke løpt siden onsdag (syke barn og bortreist samboer), og jeg føler løpingen bare blir mer og mer fjern for meg. I ettermiddag må jeg bare komme meg ut - og heldigvis møter jeg ingen griselik. :oP

Janicke sa...

Til Skis forsvar får jeg si at det er første gang jeg har sett grisunger, og spesielt døde sådane, her i trakten. Egentlig et mysterium det også - men det er jo nok sv gårder rundt om da.

Det er på sett og vis godt å høre at flere opplever det på samme måte når det gjelder treningsfrie dager. Synes jo egentlig man burde blitt mer og mer sulten på løping... Jaja, bare å kjempe imot seg selv å krysse den hersens dørstokkmila!!