fredag 29. juli 2011

Ubehag

Det knapt et menneske i dette land som ikke har kjent på ubehagsfølelse denne siste uken. Selv "den blonde djevel", som tyske "Bild" kalte Anders Behring Breivik, har opplevd noen nedturer. Blant annet fikk han ikke ha på seg den hjemmesnekrede uniformen sin. Jeg skal ikke utbrodere mer om synspunkter om "djevelen", frykten for terror eller medfølelse for ofre og pårørende her - det er for stort og grusomt og ville kreve langt flere enn skarve 1500 sider.

Ubehagsfølelser kan komme av så mangt, og sist uke bød på flere varianter. Den gryende lette uroen som oppstod i begynnelsen av forrige uke hadde sitt utspring i at de to bøkene jeg feriedykket ned i ved bassengkanten endte veldig annerledes enn jeg hadde tenkt...og ønsket. Jeg slukte C.J. Samsons "Winter in Madrid" og Jo Nesbøs "Gjenferd" på ganske få dager og kom så godt inn i handlingen og ble så godt kjent med personene at...vel, jeg skulle gjerne sett at de sluttet litt annerledes. Romanendinger er dog slikt man kjapt kommer over. Det som virkelig la en grå sky over de siste feriedagene, selv om jeg forsøkte å ignorere det, var et fysisk ubehag i venstre bein. Det dukket opp etter en langtur og har i grunn hengt ved alle turer siden.
 Bilde fra den "skjebnesvangre" turen, på vei over fjellet
mellom Cala san Vicenc og Port de Pollenca.

Hvorvidt ubehaget ble trigget av for mye løping på asfalt, for mye tempo eller et enkelt feilsteg på vei ned en ulent sti på 20-kilometersturen aner jeg ikke, jeg vet bare at noe ikke er helt som det pleier å være. Generelt opptrer ubehaget som en stølhetsfølelse som strekker seg fra rumpa til kneet i venstre ben, og hemmer løpesteget. Jeg må jobbe litt ekstra for å løfte det venstre beinet og får liksom ikke strukket ut. Det gjør ikke "vondt", det er bare - vel - ubehagelig.

Dette fysiske ubehaget har igjen gitt grobunn for et mentalt ubehag. Det er altfor tidlig, og fortsatt "god tid", men på det tredje forsøk er det kanskje ikke så rart at frykten for å miste årets maraton i Berlin begynner å vokse. Sett i det store perspektivet er dette bare småtteri naturligvis. Jo, det blir en nedtur om hovedmålet skulle ryke i år også, men det kommer jeg over. I år som i fjor, og året før.

Fordelen med dette ubehaget er at dersom det ikke gir seg over helgen, så kan jeg kontakte en fysioterapeut og få noen råd. Forhåpentligvis kan det løses i god tid. Akkurat nå er dette bare en tåpelig bagatell.

Dessuten skal jeg fullføre Berlin maraton 2011. Jeg skal stille til start og fullføre om jeg så må slepe meg frem de 42 kilometerne på ett ben!
"I just did it!" - i denne sammenheng bakkene opp mot Formentor.

Det er bare å ta frem de optimistiske tankene igjen, og visualisere, som jeg har gjort så mange ganger før; målseilet i Tiergarten, armene høyt hevet, folkemengden, både tilskuere, funksjonærer og løpere, speakeren som babler i vei på tysk og den generelle godfølelsen av å være midt oppi det - og ha fullført. Sliten og veldig glad: "I just did it!"

Janicke

14 kommentarer:

Ms BOB sa...

Håpar verkeleg at det går over fort og for alltid. Eg følger deg spent mot Berlin. Lukke til og god bedring!

Silja sa...

Pust rolig! Uansett om det går slik eller så: det er sjelden noe poeng å uroe seg, de fleste bekymringer blir det aldri noe av! Dog, jeg skjønner at du har bange anelser siden du har måttet stå av sist og året før; ingenting er så kjipt som å forberede seg og kanskje ikke få deltatt slik man hadde håpt! Krysser fingre og tær for deg og satser på at ubehaget forsvinner fort!! ;-)

Lille søster sa...

Håper virkelig ubehaget gir seg!
Heldigvis er det fortsatt litt tid igjen.

Nina sa...

Håper ubehage forsvinner slik at du kan spurte deg i mål med begge ben over målstreken!

Ingalill. sa...

Det forsvinner!!
(bare ikke glem tøyingen, spesielt fra hofta/rompa til kneet, den er skummelt den utsida).

Veldig fint bilde forresten, 18 med kun skarve 10års erfaring -)

lettbent sa...

Takk for støtte og positive tanker! Satser på at det bidrar til rask restitusjon. (c: Identifiserer en fysioterapeut som kan noe om løpsrelaterte ting på mandag og håper på noen gode råd og hjelp derfra.

lettbent sa...

Og Ingalill: kommentaren om 18 år med ti års erfaring suger jeg til meg som høyabsorberende trekkpapir suger til seg vann. (c:

Anne Mette Lie sa...

Krysser fingrene for deg! *klem*
Ps. Så kult fjellbilde da! :-)

Anonym sa...

Vi får håpe det gir seg, surt om løpet går tapt i år også. Men viktig å lytte til kroppens signaler ;-) En grunn til at jeg holder meg unna romaner :P

Lykke til videre...

lettbent sa...

Anne Mette: Tusen takk, til begge deler. :cD

Ståle: Klarte å karre meg gjennom drøyt 30 km i dag, så da klarer jeg vel 12 ekstra i Berlin også. Tusen takk! (c: Lurt angående romaner, hehe.

Astrid sa...

Jeg krysser også fingre for at det gir seg veldig raskt! :)

Siri sa...

Kinotape bør prøves!
(skrev et lengre svar, men poff så var det borte... Sjekk bloggen min før Stockholm maraton i fjor for mer detaljer rundt lårproblemer og tape!)

Anna sa...

Ah, kjipe greier. Og når man er så opptatt av en ting som maratonforberedelser, blir man jo ekstra var og kjenner alle ondter. Og så blir det nesten altoppslukende.Samtidig som man kjenner at sine små eventualiteter bare er støvkorn i denne lunefulle og til tider grusomme verden.

Jeg krysser fingrene for deg, husk at det er lov å legge inn en hviledag ekstra, også i maratonforberedelsene. Det er ikke den hvildagen som avgjør resultatet/ opplevelsen!

lettbent sa...

Siri: ja slik tape har jeg tro på. Sjekker ut det.

Anna: Det er akkurat slik det er. Det blir litt altoppslukende - forsøker å passe meg for å bli helt enspora, hehe. Og denne uka skal jeg ha minst to hviledager. (c: