fredag 10. juni 2011

Tidsklemt

Hvordan kan så lange, lyse dager oppleves så korte? Avslutninger, bursdager og hyggelige treff i tillegg til alt man ellers har å fylle døgnets timer med. Det blir harde prioriteringer, og kun de viktigste aktivitetene blir fulgt opp. Aller siste avslutning i barnehagen for minstemor? Ja, det må vi ta. Støvsuge huset? Nei, det kan vente. Feire at eldstemor blir 10 år? Ja, det må vi nesten gjøre. Ta en lenge planlagt helg på hytta? Nei, det får vente...

Det er den årlige oppkjøringen til ferietid hvor ALT skal skje, slik at man er helt på tuppa når ferien endelig begynner, og ikke kommer i feriemodus før de tilmålte dager/uker nærmer seg slutten. Hvert eneste år... Hvorfor?

Tidligere ville løpingen blitt ofret i dette dragsuget, men jeg er "on a mission" og treningen står for høyt på prioritetslista. Jeg har til og med klemt inn litt styrketrening (helt minimalt da, men jeg noterer velvillig den positive utviklingen).

I dag står en vanlig 10-kilometerstur på planen. Det blir sannsynligvis en veldig våt mil, men det skal jeg alltids tåle. Med litt styrtregn underveis slipper jeg kanskje å bruke tid på en dusj etterpå...? (c:

Prosjekt "-5 = -10"
De siste par ukene vært kakeanledninger nesten hver dag - noe som virkelig setter viljestyrken på prøve... Og nei, jeg har ikke klart å stå i mot. Skal bare smake en bit, og "å dæven, så god den var da...". Vel, vel. Mulig jeg har tapt enkelte slag, men krigen - Den skal jeg vinne.

Janicke

4 kommentarer:

Ingalill. sa...

Hurra for positiv innstilling.
(ingen vits i å telle antall tapte slag så lenge man går seirende hjem -))

Tror det er på tide at også jeg går tilbake til
Grete og programmet. Blir for mye lapskaus på egenhånd.

lettbent sa...

Har nok av ganger gitt opp grunnet tapte slag, men det har ikke hjulpet meg stort. Ny (krigs)strategi var nødvendig. (c:

Program er nok ikke så dumt, så lenge det ikke tar knekken på løpslysten. Så lenge det er for et konkret mål synes jeg det er bra, men ellers vil jeg nok helst løpe på følelse og lyst.

Lille søster sa...

Slik er det her også. Plenen som vokser oss over hodet, støvet som samler seg i trappa, smulene under bordet, bursdager, avslutninger, møter og ikke minst kaker.

lettbent sa...

Det ante meg at jeg ikke var lutters alene om dette. (c: De hersens kakene... Barneselskap på mandag. Kaker som skal lages. Vurderer kjevelås over helgen. Viljestyrken skal få kjørt seg.